Nefertum
gammelegyptisk guddom / From Wikipedia, the free encyclopedia
Nefertum (også transkribert som Nefertem eller Nefer-temu) er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi er en guddom som ble dyrket i form av en lotusblomst. Han var særlig forbundet med solguden og kunne bli oppfattet som han var ett med ham. Han ble beskrevet som «lotusblomsten under Ras nese» eller «store lotusblomst som kommer opp av urhavet», men også som et ungdommelig barn av solen.[1]
Nefertem i hieroglyfer | ||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
kort |
| |||||||
eller med determinativ |
| |||||||
eller |
| |||||||
eller |
| |||||||
eller med determinativ |
| |||||||
Nefertum av Memfis med en hodekledning med vannlilje som symbol på velduft og skjønnhet |
Navnet Nefertum kan muligens bety «den vakre som som stenger» eller «den som ikke stenger». En del av hans titler var «Han som er vakker» og «Solens vannlilje». Nefertum representerte både det første sollyset og den frydefulle lukten av den egyptiske blå lotusblomsten (Nymphaea caerulea), og forstått som en av de opphavelige guddommene som steg opp fra urhavet. En versjon av Den egyptiske dødeboken sier
Stiger opp som Nefertum fra den blå vannlilje, til Ras nesebor, og kommer fram på horisonten hver dag.