Stikstof
From Wikipedia, the free encyclopedia
Stikstof (lat. Nitrogenium, dt. Stickstoff) is n chemisk Element mäd Symbol N un Atomnummer 7. Stikstof is n Nit-Metal uut ju Stikstofgruppe (Gruppe Va). Loose Atome fon dit Element sunt gjucht reaktiv un ferbiende sik fluks mäd uur Stikstofatome. Hierbie wäd maasttied Distikstof bilged (N2 of molekulare Stikstof), wät ju gewöönelke Ärschienengsfoarm fon Stikstof is. Ap Ruumtemperatuur befint N2 sik in Gasfoarm. (Sjuch uk bi molekulare Stikstof).
Weitere Informationen Oainskuppe, Algemeen ...
Oainskuppe | |||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| |||||||||||||||||||||||||||||||
Algemeen | |||||||||||||||||||||||||||||||
Noome, Symbol, Oardnengstaal | Stikstof, N, 7 | ||||||||||||||||||||||||||||||
Serie | Nitmetal | ||||||||||||||||||||||||||||||
Gruppe, Periode, Blok | 15, 2, p | ||||||||||||||||||||||||||||||
Uutsjoon | Faaweloos Gas | ||||||||||||||||||||||||||||||
Massenandeel an ju Äidhülle | 0,03 % | ||||||||||||||||||||||||||||||
Atomar | |||||||||||||||||||||||||||||||
Atommasse | 14,0067 u | ||||||||||||||||||||||||||||||
Atomradius (bereekend) | 65 (56) pm | ||||||||||||||||||||||||||||||
Kovalenten Radius | 75 pm | ||||||||||||||||||||||||||||||
Van-der-Waals-Radius | 155 pm | ||||||||||||||||||||||||||||||
Elektronekonfiguration | [He]2s22p3 | ||||||||||||||||||||||||||||||
Elektrone pro Energieniveau | 2, 5 | ||||||||||||||||||||||||||||||
1. Ionisierungsenergie | 1402 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||
2. Ionisierungsenergie | 2856 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||
3. Ionisierungsenergie | 4578 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||
4. Ionisierungsenergie | 7475 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||
5. Ionisierungsenergie | 9445 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||
Physikalisk | |||||||||||||||||||||||||||||||
Aggregoattoustand | gasfoarmich | ||||||||||||||||||||||||||||||
Modifikationen | 1 | ||||||||||||||||||||||||||||||
Kristallstruktuur | hexagonoal | ||||||||||||||||||||||||||||||
Tichte | 1,2506 kg · m−3 | ||||||||||||||||||||||||||||||
Mohshädde | neen (Gas) | ||||||||||||||||||||||||||||||
Magnetismus | diamagnetisk | ||||||||||||||||||||||||||||||
Smiltpunkt | 63,14 K (−210,01 °C) | ||||||||||||||||||||||||||||||
Sjoodepunkt | 77,35 K (−195,80 °C) | ||||||||||||||||||||||||||||||
Molar Volumen | 22,42 · 10−3 m3/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||
Ferdampengswaarmte | 5,5856 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||
Smiltwaarmte | 0,7208 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||
Skalgauegaid | 334 m/s bei 298,15 K | ||||||||||||||||||||||||||||||
Spezifiske Waarmtekapazität | 1040 J/(kg · K) bei 298 K | ||||||||||||||||||||||||||||||
Elektriske Laitfäiegaid | 0 S/m | ||||||||||||||||||||||||||||||
Waarmtelaitfäiegaid | 0,02598 W/(m · K) | ||||||||||||||||||||||||||||||
Chemisk | |||||||||||||||||||||||||||||||
Oxidationstoustande | −3, 1, 2, 3, 4, 5 | ||||||||||||||||||||||||||||||
Oxide (Basizität) | N2O, NO, N2O3, NO2, N2O5 (stäärk suur) | ||||||||||||||||||||||||||||||
Normoalpotentioal | |||||||||||||||||||||||||||||||
Elektronegativität | 3,04 (Pauling-Skala) | ||||||||||||||||||||||||||||||
Isotope | |||||||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||||||
NMR-Oainskuppe | |||||||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||||||
Sicherhaidswaiwiesengen | |||||||||||||||||||||||||||||||
Gefoarstofkänteekenge | |||||||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||||||
R- und S-Sätze | R: Foarloage:R-Sätze | ||||||||||||||||||||||||||||||
S: Foarloage:S-Sätze[1] | |||||||||||||||||||||||||||||||
Sowied muugelk un gebruukelk, wäide SI-Eenhaide ferwoand. Wan nit uurs fermäärkt, jäilde do anroate Doaten bie Standoardbedingengen. |
Schließen
Loose Atome Stikstof wäide uk in statu nascendi naamd.