From Wikipedia, the free encyclopedia
Cesium is n chemisk Element mäd Symbol Cs un Atomnummer 55. Dät is n säälwer/gouldfaawich Alkalimetal.
Oainskuppe | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Algemeen | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Noome, Symbol, Oardnengstaal | Caesium, Cs, 55 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Serie | Alkalimetalle | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Gruppe, Periode, Blok | 1, 6, s | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Uutsjoon | säälwerwiet glansjend | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Massenandeel an ju Äidhülle | 6 · 10-4 % | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Atomar | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Atommasse | 132,9054 u | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Atomradius (bereekend) | 265 (-) pm | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kovalenten Radius | 225 pm | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektronekonfiguration | [Xe] 6s1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektrone pro Energieniveau | 2, 8, 18, 18, 8, 1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Uuttreedoarbaid | 2,1 eV | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
1. Ionisierungsenergie | 382 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Physikalisk | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Aggregoattoustand | fääst | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Modifikationen | 1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kristallstruktuur | kubisk-ruumzentrierd | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Tichte | 1,879 g/cm3 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Mohshädde | 0,2 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Smiltpunkt | 301,60 K (28,45 °C) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Sjoodepunkt | 944,15 K (671 °C) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Molar Volumen | 70,94 · 10-6 m3/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ferdampengswaarmte | 67,74 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Smiltwaarmte | 2,092 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Dampdruk | 1,4 · 10-4 Pa | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Skalgauegaid | ? m/s | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Spezifiske Waarmtekapazität | 240 J/(kg · K) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektriske Laitfäiegaid | 4,89 · 106 S/m | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Waarmtelaitfäiegaid | 36 W/(m · K) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Chemisk | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Oxidationstoustande | +1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Oxide (Basizität) | Cs2O (als CsOH stäärk basisk) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Normoalpotentioal | -2,92 V (Cs+ + e- → Cs) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektronegativität | 0,7 (Pauling-Skala) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Isotope | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Sicherhaidswaiwiesengen | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Gefoarstofkänteekenge | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
R- und S-Sätze | R: Foarloage:R-Sätze[1] | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
S: Foarloage:S-Sätze[1] | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Sowied muugelk un gebruukelk, wäide SI-Eenhaide ferwoand. Wan nit uurs fermäärkt, jäilde do anroate Doaten bie Standoardbedingengen. |
Cesium is as eerste spektroscopisk äntdäkt fon Robert Bunsen un Gustav Kirchhoff in 1860. Dät koom in litje Massen foar in Soodwoater, dät jo unnersoachten.
Die Noome is oulat fon dät latienske Woud caesius, dat as heemelblau (ätter do two hälle blaue Lienjen in dät atomäre Emissionsspektrum fon dit Element) uursät wäide kon.
Cesium wäd anwoand in Atomklokken. Siet 1967 wäd ju Sekunde in dät Internationoale System fon Eenhaide (SI) definierd as 9.192.631.770 Zykli fon ju Stroalenge ju der heert bie dän Uurgong twiske twäin Energietoustande fon dät Cesium-133 Atom.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.