From Wikipedia, the free encyclopedia
Yuzuru Hanyu (født 7. desember 1994 i Sendai) er en japansk kunstløper. Han ble olympisk mester i Vinter-OL 2014 og 2018. Yuzuru Hanyu ble verdensmester i 2014 og 2017, tok sølv i VM i 2015, 2016 og 2019, og han har bronsemedalje fra VM i 2012. Han har dessuten vunnet det japanske mesterkapet fire ganger (2013-2016), og ISU Grand Prix-finalen fire ganger (2013-14, 2014-15, 2015-16, 2016-17). Han bor i Toronto i Canada, hvor han trenes av Brian Orser og Tracy Wilson.
| Yuzuru Hanyu | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 7. des. 1994[1] (29 år)Sendai | ||
| Beskjeftigelse | Kunstløper, produsent, regissør | ||
| Utdannet ved | Waseda-universitetet | ||
| Nasjonalitet | Japan[2][3][4] | ||
| Medlem av | Toronto Cricket, Skating and Curling Club | ||
| Utmerkelser | Æresmedalje med lilla bånd (2014) People's Honour Award (2018) Æresmedalje med lilla bånd (2018) Kikuchi Kan Prize (2022) | ||
| Sport | Kunstløp[5] | ||
| Høyde | 172 centimeter | ||
| Trener | Brian Orser og Tracy Wilson | ||
| Klubb(er) | ANA Minato Tokyo, Toronto Cricket, Skating and Curling Club | ||
| Koreograf | Jeffrey Buttle, Shae-Lynn Bourne, Kenji Miyamoto, David Wilson, Nanami Abe | ||
Han har slått verdensrekorder 10 ganger, og har for øyeblikket verdensrekorden i kortprogram, friløp og sammenlagt poengsum.[6][7][8] Han er første løper til å få over 100 poeng i kortprogram, 200 poeng i friløp og 300 poeng sammenlagt. Han er også den yngste olympiske mesteren i kunstløp siden Dick Button i 1948.[9] Under 2016 Autumn Classic International i Canada ble han første kunstløper noensinne til å lande godkjent kvadrupelt slyngehopp i konkurranse.[10] Han tok gull under Vinter-OL 2018.[11]
Hanyu vokste opp i Sendai og har en eldre søster som heter Saya. Han har astma.[12] Han gikk på Tohoku High School, der også andre kjente kunstløpere som Takeshi Honda og Shizuka Arakawa har gått. Under jordskjelvet ved Tōhoku 2011 ble huset hans skadet, men forble beboelig.[12] I 2013 begynte han på et nettstudium i humanvitenskap på Wasedauniversitetet.[13][14] Per mars 2018 var han fortsatt student der.[14]
Hanyu begynte å gå på skøyter i en alder av fire år, påvirket av hans eldre søster, som også gikk på skøyter.[15] Han konkurrerte første gang på nasjonalt nivå sesongen 2004-05. Han tok bronsemedaljen under det japanske juniormesterskapet sesongen 2007-08. Året etter vant han det samme mesterskapet. Sesongen 2009-10 deltok han for første gang i Junior-VM, som han vant med tredjeplass i kortprogrammet og førsteplass i friløpet. Neste sesong gikk han over til internasjonalt seniornivå, og tok blant annet sølvmedaljen under de fire kontinenters mesterskap 2011.
Hanyu var på trening på isen i sin hjemmehall i Sendai da jordskjelvet ved Tōhoku 2011 inntraff. Ishallen ble stengt i noen måneder, noe som førte til at han trente i Yokohama og Hachinohe en stund.[16] Han og andre kunstløpere deltok i et isshow for å samle penger til de som ble berørt av jordskjelvet.[12] Før sesongen 2011-12 ble Hanyu hovedsakelig trent av Nanami Abe i Sendai, men etter at han vant bronsemedaljen under VM i kunstløp 2012, valgte han å bytte trener til Brian Orser, som blant annet er kjent for å ha trent Kim Yuna fra Sør-Korea til gullet under Vinter-OL 2010.
OL-sesongen 2013-14 begynte Hanyu med å vinne Finlandia Trophy 2013. Han kom på 2.-plass i begge Grand Prix -konkurransene sine, og vant Grand Prix -finalen med 293.25 poeng sammenlagt og ny verdensrekord på 99.84 poeng i kortprogrammet.[17] Under Vinter-OL 2014 deltok han i lagkonkurransen. Han gikk kun kortprogram, men vant kategorien sin og ga dermed Team Japan 10 poeng. De endte på 5.-plass sammenlagt. I den individuelle konkurransen slo han sin egen verdensrekord i kortprogrammet med 101.45 poeng, og ble dermed første kunstløper til å få over 100 poeng i kortprogrammet. Han fikk 178.64 poeng i friløpet, noe som gjorde ham til olympisk mester. Det var Japans andre olympiske gullmedalje i kunstløp, kun etter Shizuka Arakawas gull i 2006. Han endte sesongen med å vinne VM 2014 på «hjemmebane».
| Season | Kortprogram | Friløp | Oppvisning |
|---|---|---|---|
| 2021–22 |
|
|
|
| 2020–21 |
|
|
|
| 2019–20 |
|
|
|
| 2018–19 |
|
|
|
| 2017–18 |
|
|
|
| 2016–17 |
|
Hope and Legacy:
|
|
| 2015–16 |
|
|
|
| 2014–15 |
|
|
|
| 2013–14 |
|
|
|
| 2012–13 |
|
|
|
| 2011–12 |
|
|
|
| 2010–11 |
|
|
|
GP: ISU Grand Prix; CS: ISU Challenger Series; JGP: ISU Junior Grand Prix
2008 – i dag
| Internasjonalt[18] | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konkurranse | 08–09 | 09–10 | 10–11 | 11–12 | 12–13 | 13–14 | 14–15 | 15–16 | 16–17 |
| Kunstløp under OL | 1. | ||||||||
| VM i kunstløp | 3. | 4. | 1. | 2. | 2. | ||||
| Four Continents | 2. | 2. | |||||||
| GP Finale | 4. | 2. | 1. | 1. | 1. | 1. | |||
| GP Bompard | 2. | ||||||||
| GP Cup of China | 4. | 2. | |||||||
| GP NHK Trophy | 4. | 1. | 4. | 1. | 1. | ||||
| GP Cup of Russia | 7. | 1. | |||||||
| GP Skate America | 2. | ||||||||
| GP Skate Canada | 2. | 2. | 2. | ||||||
| Finlandia Trophy | 1. | 1. | |||||||
| Nebelhorn Trophy | 1. | ||||||||
| Autumn Classic | 1. | 1. | |||||||
| Internasjonalt: Junior | |||||||||
| Junior-VM | 12. | 1. | |||||||
| JGP Finale | 1. | ||||||||
| JGP Kroatia | 1. | ||||||||
| JGP Italia | 5. | ||||||||
| JGP Polen | 1. | ||||||||
| Nasjonalt | |||||||||
| Japansk mesterskap | 8. | 6. | 4. | 3. | 1. | 1. | 1. | 1. | WD |
| Japansk juniormesterskap | 1. | 1. | |||||||
| Lagkonkurranser | |||||||||
| Kunstløp under OL | 5. T (1. P) | ||||||||
| World Team Trophy | 3. T (1. P) | ||||||||
| TBD = Påmeldt, WD = Trukket T = Team-resultat; P = Personlig resultat; Medaljer deles kun ut for team-resultat. | |||||||||
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
