From Wikipedia, the free encyclopedia
Wilhelm Tell er en sagnhelt fra den sveitsiske kantonen Uri tidlig på 1300-tallet. Noen historisk Wilhelm Tell er aldri blitt funnet.[1]
Tell skal ha vært en svært god skytter med sin armbrøst. På denne tiden forsøkte Habsburg-keiserne å få herredømme over Uri. Hermann Gessler, den nyoppnevnte østerrikske guvernøren i Altdorf, satte opp en påle på landsbyens torg. På toppen av pålen hang hatten hans, og guvernøren tvang lokalbefolkningen til å bukke for den. Da Wilhelm Tell passerte uten å bukke, ble han arrestert. Han fikk valget mellom to måter å bli straffet på: døden, eller å skyte et eple av hodet på sin egen sønn på 120 skritt avstand.
Tell ble lovet å få friheten tilbake hvis han lyktes. 18. november 1307 kløyvet Tell eplet i to med en pil fra armbrøsten sin, uten å skade sønnen. Gessler ville da la ham gå, men spurte først hvorfor Tell hadde stukket enda en pil inn i jakken sin før han skjøt. Tell svarte at «om min første pil hadde drept sønnen min, var den andre pilen ment for deg, og da hadde jeg truffet.» Rasende gav Gessler ordre til at Tell skulle bindes, dras ned til Vierwaldstättersjøen og kastes i en båt for å fraktes til et fangehull i det dystre Küssnacht-slottet. Gessler erklærte at Tell aldri skulle få se sol eller måne igjen.[2]
Men på seilasen blåste det opp, og mannskapet overlot roret til Wilhelm Tell for å få dem til land. Det gjorde han også, grep armbrøsten og sprang i land på det stedet som i dag kalles Tellsplatte.[3] Han la seg på lur ved hulveien til Küssnacht. Der skjøt og drepte han fogden Gessler da han var på hjemvei. I neste omgang skal Tell ha hatt møte med menn tre sveitsiske kantoner - Uri, Schwyz og Unterwalden, som hadde reist seg mot det østerrikske styret. 1. august 1291 - i dag feiret som den sveitsiske nasjonaldagen - avla mennene et høytidelig løfte om fortsatt motstandskamp,[4] kjent som Rütli-eden, som har blitt avbildet på pengesedler fra Pennsylvania.[5]
Wilhelm Tell er kjent fra flere gamle litterære verk, og nevnes også i gamle sanger. Gilg Tschudi skrev om Wilhelm Tell rundt 1570, og dette ble tatt med i verket Chronicon Helveticum.[6]
Friedrich Schiller skrev dramaet Wilhelm Tell i 1804, og Gioacchino Rossini skrev operaen Guglielmo Tell (italiensk for «Wilhelm Tell») i 1829.[7] Operaens libretto bygger imidlertid ikke på Schillers tekst.
Sagnet om Wilhelm Tell kan ha sin opprinnelse i den danske sagnhelten Palnatoke. Saxo forteller at Palnatoke ble tvunget av Harald Blåtann til å skyte et eple av hodet på sønnen sin, og stå på ski ned Kullen i Skåne. Den islandske historikeren Tormod Torfæus samlet inn materiale – fra sagn og saga, vandrehistorier og viser[8] – om Heming Unge, mesterskiløperen fra Torgar som har fått sin egen musikal.[9] Heming skal ha bodd i Nord-Norge på 1000-tallet,[10] og på samme måten som Palnatoke blitt tvunget av Harald Hardråde til å skyte en valnøtt av hodet på broren sin.
I Heksehammeren omtales Punker von Rohrbach, som skal ha skutt en mynt av hodet på sønnen sin.[11] I Rohrbach, som i dag er en bydel i Heidelberg, bodde Punker, som var så treffsikker med sin armbrøst at selv pfalzgreven Ludwig 3. fryktet ham - eller at det lå trolldom til grunn for hans treffsikkerhet. Som Wilhelm Tell ble Punker tvunget til å skyte mot sin egen sønn. Punker traff mynten, mens hans sønn gikk uskadet derfra, og pfalzgreven spurte ham hvorfor Punker hadde stukket en ekstra pil inn i jakken sin før han skjøt. Som Tell svarte Punker von Rohrbach at hadde han truffet og drept sønnen sin, var pilen tiltenkt greven. [12]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
![Thumb](#/media/Fil:Danise_in_"William_Tell"_LCCN2014715543.jpg)
