Werner Herzog

Werner Herzog (født Werner Stipetić 1942) er en tysk filmregissør, filmprodusent og skuespiller. Han nevnes ofte som en av de sentrale personene bak den nye tyske filmen sammen med kolleger som Rainer Werner Fassbinder, Volker Schlöndorff, Wim Wenders og andre. Blant Herzogs mest kjente filmer er Jakten på El Dorado (1975), Nosferatu – Nattens vampyr (1979), Fitzcarraldo (1982) og Grizzly Man (2004).

Werner Herzog
Født		Werner Herzog Stipetić 5. sep. 1942[1][2][3][4] (82 år) München[5][6]
Beskjeftigelse		Filmregissør, filmprodusent, manusforfatter, filmklipper, filmskuespiller, forfatter, filmfotograf, stemmeskuespiller, dokumentarfilmskaper, operaregissør, filmmanuskriptforfatter, skuespiller, regissør
Utdannet ved		Ludwig-Maximilians-Universität München[6] Maximiliansgymnasium München (–1961; akademisk grad: abitur)[6] Theodor-Heuss-Gymnasium Heilbronn
Ektefelle		Lena Herzog (1999–)
Partner(e)		Eva Mattes[6]
Søsken		Sigrid Herzog
Nasjonalitet		Tyskland[7]
Medlem av		Directors Guild of America[8]
Utmerkelser		6 oppføringer Fortjenstkors av 1. klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2012) Directors Guild of America Award Bayerischer Poetentaler (2000) Rauris litteraturpris (1979) Den europeiske filmprisen for livslang innsats (2019; tema for: 32nd European Film Awards)[9][10] Gulløven (2025)[11]
Signatur
Werner Herzog på Commons

Liv og virke

Bakgrunn

Werner Herzog ble født som Werner Stipetić, men skiftet senere navn til Herzog (som betyr «hertug» på tysk).

Da han var 13 år, delte familien hans leilighet med skuespilleren Klaus Kinski. Herzog uttalte senere at han allerede på den tiden visste han ville bli filmregissør, og at han ville instruere Kinski foran kamera.

Samme år ble Herzog bedt om å synge en sang foran skoleklassen sin. Han nektet, og det førte til at han nesten ble utvist fra skolen. Etter denne episoden mislikte han musikk i 5 år. Han hverken spilte eller hørte musikk i denne perioden.

14 år gammel leste Herzog ei bok om filmskaping. Den gav ham alt han trengte for å kunne lage film – unntatt et kamera. Han stjal et kamera fra Hochschule für Fernsehen und Film München og prøvde seg på sine første tagninger. Etter at han fullførte studiene ved Universitetet i München og Duquesne University i Pittsburgh, Pennsylvania, jobbet Herzog som sveiser, slik at han skaffet seg nok penger til å lage film.

Samarbeid med Klaus Kinski

Herzog er kanskje mest kjent for å være den eneste regissøren som har klart å lage flere filmer med den meget aggressive skuespilleren Klaus Kinski, som hadde delt leilighet med familien Herzog da Werner var barn. Filmene som Herzog og Kinski samarbeidet om, var Jakten på El Dorado (1975), Nosferatu – Nattens vampyr (1979), Woyzeck (1979), Fitzcarraldo (1982) og Cobra Verde (1987). Forholdet mellom regissøren og skuespilleren er blant de merkeligste og mest omtalte i filmhistorien. Kinski var tidvis svært vanskelig, og det hendte flere ganger at det oppsto bråk på filmsettet. På det verste skal Herzog og Kinski ha vært nær ved å drepe hverandre.

I 1999, åtte år etter at Kinski døde av hjerteinfarkt, lagde Herzog dokumentarfilmen Min beste fiende. Den handler om det spente forholdet mellom ham selv og Kinski.

Filmografi (utvalg)

• 1970: Også dverger begynte i det små
• 1972: Jakten på El Dorado
• 1974: Die große Ekstase des Bildschnitzers Steiner dokumentar om Walter Steiner^[12]
• 1975: Gåten Kaspar Hauser
• 1976: Hjerte av glass
• 1977: Stroszek – Balladen om Bruno S.
• 1979: Nosferatu – Nattens vampyr
• 1979: Woyzeck
• 1982: Fitzcarraldo
• 1984: Hvor de grønne maurene drømmer
• 1987: Cobra Verde
• 1999: Min beste fiende
• 2004: Grizzly Man
• 2010: Cave of Forgotten Dreams