Abitur (av latin abire, «gå vekk») er avsluttende eksamen fra gymnaset i Tyskland. Den tilsvarer utdanningstrinnet videregående skole i Norge (tidligere kalt examen artium).
Offisiell tysk betegnelse er allgemeine Hochschulreife («allmenn høyskolemodenhet»).[1] Vitnemålet som følger etter slutteksamen ved avsluttet videregående utdannelse og 12-13 års skolegang (Abiturzeugnis, «artiumsbevis»), er et krav for adgang til universitetsstudier. I Østerrike og Sveits kalles det tilsvarende vitnemål Matura.
Notabitur
Notabitur («nød-artium») ble sist tatt i bruk under koronaepidemien, men har lang tradisjon i Tyskland i krigstid, og avsluttet skolegangen for folk som Bertolt Brecht og Siegfried Lenz. Under første verdenskrig ønsket mange tyske skolegutter å melde seg til militærtjeneste. Egentlig var aldersgrensen 20 år, men om foreldrene ga sin tillatelse, og sønnen var våpenfør, tok hæren imot. Notabitur innebar enkle spørsmål; noen ganger trengte eleven bare å skrive en stil. Her skulle strykprosenten ned til null. De som ikke dro i krig, måtte derimot ta en ordinær artium. Da Brecht tok sin nød-artium i 1917, rakk det med en muntlig prøve som han avla sammen med fire andre elever. De andre 16 guttene i klassen var allerede ved fronten. Under andre verdenskrig ble Notabitur igjen en mulighet. Etter invasjonen i Russland i 1941 ble guttene innkalt i stadig yngre alder og sendt østover. I mars 1942 fikk mannlige gymnasiaster artium uten skriftlig prøve. Siegfried Lenz var blant de aller siste som overhodet fikk noen Abitur. Fra 1943 fikk de fleste elever i stedet et Reifemerke («modenhetsmerke») med et sluttresultat basert på de tre siste skoleårenes karakterer. Da ble 15-åringene innkalt som Flakhelfer («luftvernshjelpere») på hjemstedet, og fikk bare 18 timers skolegang i uken - hvis de overhodet fikk noen. På gymnasene gikk det bare jenter, i tillegg til gutter som ikke hadde nådd krigsdyktig alder. I etterkrigstiden ble ikke nød-artium godtatt i sovjetsonen. I en skoleklasse var den eldste eleven en 32 år gammel tidligere major fra stridsvognjegerne. Han satt på skolebenken med det tyske kors i gull, en utmerkelse for personlig tapperhet og tre ganger såret.[2]
Referanser
Se også
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
