Waldemar Stoud Platou

Waldemar Stoud Platou (født 11. august 1868 på Ajer gård i Furnes på Hamar, død 13. juli 1930 på Stange) var en norsk bryggerimann som i 1891 satte i gang bryggeriet Hansa.^[3][4]

Waldemar Stoud Platou
Født		11. aug. 1868[1]
Død		13. juli 1930[1] (61 år)
Beskjeftigelse		Politiker, forretningsdrivende
Ektefelle		Dina Nordvik (1910–)[2]
Søsken		Gabriel Andreas Stoud Platou Christian Emil Stoud Platou
Parti		Høyre
Nasjonalitet		Norge

Liv og virke

Den spede tiden

Waldemar Platou var sønn av Christian Frederik Stoud Platou (1824–83) og Olivia Dorothea Elisabeth (Elise) Sem (1834–1923). Faren var banksjef på Hamar. Se forøvrig Platou.

Etter folkeskole og handelsskole på Hamar var han fra 1884 til 1887 lærling ved Christiania bryggeri som ble startet i 1855 av fire hedmarkinger,^[5] de også. Så reiste han til Tyskland og Böhmen, det som i dag er Tsjekkia. Der tok han bryggerimestereksamen i Worms 1888 og var fra 1889 til 1891 bryggerimester ved nevnte Christiania Bryggeri.

Bergenstiden

I 1891 reiste han til Bergen for å overta Det Sembske Bryggeri og kalte det A/S Hansa bryggeri. Han var først disponent, fra 1895 direktør. Etter noen år med priskrig mot bryggeriene i Kristiania, fikk han i gang den distriktlige Norsk Bryggeriforening af 1894 for å virke mot Christiania Bryggeriers Forening; de to samslått fra 1901 i Bryggeriforeningen der Platou var med i styret. Fra 1905 var han leder i bergensavdelingen av Den Norske Turistforening. Han var i Bergen bystyre fra 1905 til 1907. Platou ivret også veldig for å få i gang Norsk hotellfagskole, som åpnet 1912 i Bergen (han var styreformann fra 1911 til 1914). Han var fra 1914 første styreformann i A/S Fløibanen som åpnet i 1918. Det var i sin Bergensperiode at han i 1910 ble tildelt en Rider af St. Olavs Orden.^[6]

Kristianiatiden

Fra 1916 til 1924 var han direktør ved Frydenlund Bryggerier (etablert 1859), der grunnleggerens sønn, han Christian Langaard (1849–1922) håndplukket Platou som sin etterfølger.^[6] Han var med på at Norsk Spisevognselskap ble etablert i 1918. Fra 1916 til 1925 var han i styret for Nora Fabrikker som i 1916 overtok lokalene fra nevnte Christiania Bryggeri for å lage Solo og Selters. Fra 1918 til 1920 var han i Aker herredstyre. I 1921 satt han i monopollov-kommisjonen og var fra 1922 til 1924 den første ordfører i Vinmonopolets representantskap. Waldemar ga seg som direktør i 1924, og ble etterfulgt av sin sønn Theodor. Waldemar var i stedet styreformann i Frydenlunds Bryggerier fra 1924 til sin død i 1930.^[6] Ellers var han også viseformann i Norges Industriforbund som ble dannet i 1919, såvel som styremedlem for glassverkene i Moss, Bergen og Larvik.

Den siste tiden

I 1926 giftet han seg med den franske Alexandra (Sascha) Henriette Maud de Ciccolini (født 1907) og de bodde tidvis i Nice.^[7] Han kjøpte høsten 1927 storgården Atlungstad i Stange,^[8] ikke langt unna Atlungstad Brenneri,^[9] som i 1925 overdro spritrettighetene til Vinmonopolet der Platou satt som styreformann.^[10] Der han døde i 1930. Atlungstad, som forøvrig ikke er samme som Atlungstad på Østre Toten, ble kjøpt av OL-rytteren Eugen Johansen (1892–1973).^[11]

Familie

Fra sitt andre ekteskap med skuespilleren Dina Nordvik (1884–1921) ble han far til Lill Platou Thoresen (1910–2006) som ble en anerkjent skuespiller med suksess i Sverige som Lill Norvi. Waldermars første ekteskap varte 1891 til 1908 med Anna Gunhilde (Hilda) Marie Oppegaard (1859–1954). Deres sønn Theodor Frantz Waldemar Stoud Platou (1892–1969) overtok i 1924 efter faren som direktør i Frydenlund,^[6] og ble etterfulgt av sin sønn igjen, han Theodor Waldemar (Walle) Stoud Platou (1918–1994).^[12][13]

Referanser og noter

1. Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Waldemar_Platou, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
2. Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no^{[Hentet fra Wikidata]}
3. Trond Smith-Meyer, Waldemar Platou i Norsk biografisk leksikon.
4. Dødsfall i Aftenpoften den 14. juli 1930.
5. Ifølge Industrimuseet Arkivert 1. september 2013 hos Wayback Machine. dreide dette seg om Ole Sæhli og brukseier Thore Bjerke, samt sakførerne Rudolf Falch og Harald Heyerdahl.
6. Dette ifølge journalist C. J. Hambro (1885–1964) sin historiebok, Frydenlunds bryggeri : træk av en norsk bedrifts historie i 75 aar, Grøndahl, 1934.
7. Egil Eide, Smaa glimt fra en lang reise i Aftenposten den 4. august 1925.
8. Han kjøpte den av avdøde Anna Astrup, født Wedel-Jarlsberg (1880–1926) som hadde arvet den av faren Carl Gustav Wedel Jarlsberg (1854–1924), se forøvrig Wedel-Jarlsberg om dette.
9. Direktør W. S. Platou kjøper en av vore storgaarder i Aftenposten den 22. desember 1927.
10. Brenneriets historie Arkivert 22. februar 2014 hos Wayback Machine., sist lest den 14. mars 2014.
11. Atlungstad i Store norske leksikon.
12. Rie Bistrup, Stump røyken, drikk vørter og bli guvernør i Aftenposten den 12. februar 1972.
13. Dødsårene er ifølge Gravferdsetaten i Oslo.