Christian Langaard
norsk forretningsmann og mesén From Wikipedia, the free encyclopedia
norsk forretningsmann og mesén From Wikipedia, the free encyclopedia
Knud Christian Langaard (født 5. august 1849 i Christiania, død 31. august 1922 i samme by) var en norsk forretningsmann og mesén (velgjører for kunsten), kjent for å ha ledet Frydenlunds Bryggeri fra 1891 til 1916 og for sine store donasjoner til Nasjonalgalleriet og Kunstindustrimuseet.
Christian Langaard | |||
---|---|---|---|
Født | Knud Christian Langaard 5. aug. 1849[1][2][3] Christiania (Norge) | ||
Død | 31. aug. 1922[1][2][3] (73 år) Christiania (Norge) | ||
Beskjeftigelse | Bryggerimester, kunstsamler, filantrop, forretningsdrivende | ||
Far | Mads Ellef Langaard | ||
Barn | Johan Henrik Langaard Knut Christian Langaard | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden | ||
Christian Langaard var sønn av Mads Langaard (1815–91), grunnleggeren av Frydenlunds Bryggeri. Etter å ha utdannet seg som handelsmann i Norge studerte han fra 1870 til 1873 ved den bayerske bryggeriskole i tyske Freising. I 1873 ble han soussjef i bryggeriet og, etter farens død i 1891, også medeier og ny leder for bryggeriet og Follum tresliperi. Ved siden av dette ble han etter hvert medeier og til dels leder i en rekke andre større industriforetak, og blant annet styremedlem fra 1889 til 1910 i Christiania Smørfabrik,[4] opprinnelig kalt Aug. Pellerin et fils etter den franske smørekspert og kunstsamler Auguste Pellerin (1853–1929).[5] Langaard ga seg som leder av Frydenlund i 1916 og ble etterfulgt av Waldemar Stoud Platou (1868–1930) som i 1891 hadde stiftet det bergenske Hansa bryggeri.
Langaard var i mange år formann i Kristiania kunstforening (etablert 1836) og styreformann i Kunstindustrimuseet (innviet 1903). For Nationaltheatret (åpnet 1899) var han styremedlem fra 1889 og gjennom byggeperioden. På sin egen 60-årsdag i 1909 forærte han en stor samling gamle figurtepper til Kunstindustrimuseet, som i 1923 testamentarisk overtok hans samlinger av sølvarbeider, møbler, porselen og andre saker. Langaard, som fra 1916 satt i Nasjonalgalleriets råd, testamenterte galleriet sin samling av flamske og hollandske mestere. Han var med på å stifte «Nationalgaleriets Venner» i 1917 og «Foreningen for fransk kunst» i 1918.
Han var sønn av Mads Langaard (1815–91) og Lovise Jakobine Knudsen (1824–1904). Han bodde i 1865 Lille Parkvei 3 i «Grottebakken», etter Christians morfar, salmaker Knud Knudsen (1805–73), som også eide nr. 5. I 1877 giftet Christian seg med sin kusine, Ellevine (Ella) Marie Langaard (1857–90), datter av farbroren Conrad Langaard (1823–97), som laget tobakk. De flyttet fra Grottebakken til Universitetsgata. Blant deres barn:
Christians kone døde i 1890. Faren døde i 1891 og Christian og barna overtok eiendommen Rolighed på Langaardsløkken som faren hadde kjøpt i 1877. Christian giftet seg igjen i 1894 med Anna Louise Paaske (1858–1949). Familien flyttet i 1898 inn i den nybygde villa med adresse Professor Dahls gate 32, som erstattet det gamle våningshuset på Langaardsløkken. Her fikk han også plass til kunstsamlingene sine. Blant deres barn:
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.