Vår tidsregning, alternativt vanlig tidsregning (engelsk: Common Era[1][2][3][4]), med de tilhørende begrepene før/etter vår tidsregning (forkortet fvt. og evt.), er benevnelser for å angi årstall etter tidsregningen basert på Kristi fødsel (år 1) på en mer verdinøytral måte. Vår tidsregning er altså ikke en alternativ tidsregning, men et alternativt navn på tidsregningen som etter tradisjonen startet ved Kristi fødsel. Derfor viser 2012 evt. og 2012 e.Kr. til det samme året, på samme måte som 2012 CE og 2012 AD viser til det samme året på engelsk.
Både før vår tidsregning og etter vår tidsregning samt forkortelsene fvt. og evt. er normert og inngår dermed i offisiell rettskrivning etter Språkrådets standard.[5][6]
Tilsvarende benevnelser brukes også i andre språk. Eksempelvis benyttes Before the Common Era (BCE) og Common Era (CE) i samme kontekster i engelskspråklige land.[7][8] Den direkte oversettelsen av disse til kinesisk, gong yuan qian/gong yuan (公元前/公元), er i universell bruk i Kina, og på tysk er benevnelsen unsere Zeitrechnung («vår tidsregning») brukt i likhet med de engelske begrepene.[9]
På engelsk har tradisjonelt benevnelsene Anno Domini (AD) og Before Christ (BC) blitt brukt, men de siste tre hundre årene finner man også de benevnelsene Christian Era, Common Era og Vulgar Era i bruk, også i kristen kontekst. Blant annet bruker Catholic Encyclopedia (1907-1913) benevnelsene om hverandre.[10] Samtidig blir Common Era på engelsk gjerne foretrukket av dem som ønsker et religionsnøytralt språk.[11][12] Cunningham and Starr (1998) skriver for eksempel at «B.C.E./C.E. ikke forutsetter kristen tro, og derfor er mer passende for samtaler mellom ulike religioner enn den konvensjonelle B.C./A.D.» Ulike ikke-kristne grupper, som f.eks. jøder, bruker gjerne Common Era for å vise til årstall i den gregorianske kalenderen.[13]
Historisk har Common Era også blitt brukt på en generell måte i betydning «vanlig tidsregning»; f.eks. the common era of the Jews (Den vanlige tidsregningen til jødene).[14]
Under den franske revolusjon tok republikanerne sterk stilling mot den herskende katolske religion og kirkemakten, og man gjorde offisielle forsøk med begrepene «avant notre ère» (før vår tid) og «notre ère» (vår tid). Under Napoleon ble formen noe spredd i okkuperte land, deriblant Tyskland.
I Tyskland har begrepet «unsere Zeitrechnung» (på norsk «vår tidsregning») vært brukt i alle fall siden midten av 1800-tallet, for å angi årstall eller århundrer i tidsregningen. Begrepene vor unserer Zeitrechnung (v. u. Z.) og unsere Zeitrechnung (u. Z.), noe som er synonymt med det engelske Common Era.[15][16][17] Det ble bl.a av egyptologen Johannis Dümchen i 1868,[18] av arkitekt og redaktør Albert Hoffmann i 1890,[19] av den sosialistiske teoretikeren Paul Lafargue i 1892-93,[20] og av geologiprofessor Franz Toula i 1909.[21] Videre ble begrepet brukt i Paulys encyklopedi for klassisk oldtidshistorie i 1897.[22] Begrepet ble også forsøkt innført i Nazi-Tyskland som et antireligiøst og antijødisk tiltak.[23][24][25] Myndighetene argumenterte da med at tidspunktet for Jesu Kristi fødsel og tidsregningen etter Kristi fødsel ikke samsvarte, og at personen Jesu fødsel ikke var en viktig nok historisk hendelse til å kalle tidsregningen «etter Kristus».[trenger referanse] Etter krigen ble bruken av «unsere Zeitrechnung» og tilhørende forkortelser forsøkt gjennomført av kommunistregimet i DDR,[26] som et forsøk på å fjerne referanser til kristendommen fra språket.[27] I dagens Tyskland er bruken av begrepene utbredt, men fortsatt er det nok mer vanlig med vor Christus eller vor Christi Geburt (v. Chr., altså «før Kristus» eller «før Kristi fødsel») og nach Christus eller nach Christi Geburt (n. Chr., altså «etter Kristus» eller «etter Kristi fødsel»).
I jødisk litteratur på tysk benyttes ofte forkortelsen vor der Zeitwende (v. d. Z.) som erstatning for vor Christi Geburt (v. Chr.). Årsaken er at begrepet Kristus er en latinisert form av det greske ordet Christos, som igjen er en oversettelse av den jødiske tittelen Messias, hvilket betyr «den salvede». Da jødene fortsatt venter på Messias, oppfattes bruken av ordet Kristus som en trosbekjennelse. I etterkrigstiden finner man på tysk begrepene vor unserer Zeitrechnung og unsere Zeitrechnung.
De engelske begrepene CE/BCE er blant annet brukt innen vitenskap og forskning, dessuten blant en del historikere.[28] Museer stiller ofte ut store mengder gjenstander hvor årstall angis, og amerikanske Smithsonian Institution foretrekker begrepet Common Era (CE), selv om enkeltmuseene under stiftelsen kan velge dette fritt.[29]
I etterkrigstiden har systemet vært mye brukt i blant annet Sverige.[trenger referanse]
I geovitenskaper er det også en viss utbredelse av begrepet (before) Present, hvor «Nåtid» av praktiske årsaker er fastsatt konstant til året 1950.
I 2008 erstattet Cappelen Damm «e.Kr.» med «evt.» i RLE-læreboken Vi i verden. Bredden i det politiske miljøet på Stortinget reagerte negativt og betegnet endringen som både tullete og historieløs, og kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell fastslo at man bør bruke betegnelsene f.Kr. og e.Kr. i skolen.[30][31]
Store norske leksikon tok i bruk datoforkortelsene fvt. og evt. i sine infobokser høsten 2012, og redaksjonen skrev i den forbindelse at det kunne være et problem at få kjente til betydningen av forkortelsene.[32][33] Begrunnelsen for innføringen var at det var et ønske fra fagansvarlige.[33][34]
Språkrådets uttalelse
Uttrykket «vår tidsregning» har ifølge Språkrådet vært «noe i bruk», men ikke i en slik grad at Språkrådet vil anbefale eller normere betegnelsene.[6] Språkrådet mener at begrepsparene «vår/vanlig tidsregning» er upresise og eurosentriske, fordi det finnes mange andre (religiøse) tidsregninger som fra andre kulturers ståsted like gjerne kan betegnes som «vår» eller «vanlig» tidsregning.
Språkrådet anbefaler følgende:
Selv om denne benevnelsen [vår tidsregning] er noe i bruk, vil Språkrådet ikke anbefale den som erstatning for den tradisjonelle «før Kristus» (f.Kr.) og «etter Kristus» (e.Kr.). I allmennspråket fungerer tidsangivelsen «før og etter Kristus» som en teologisk nøytral tidfesting av et tidspunkt for 2008 år siden. Selv om vi har fått denne tidsregningen nettopp fordi vi i over tusen år har tilhørt den kristne kulturkretsen, tar vi i dagligtalen ikke et teologisk standpunkt ved å bruke denne tidsangivelsen.
Kirkelige krefter ønsket i tidligere tider å skifte ut de hedenske navnene på ukedagene, men de fleste vesteuropeiske språkene har likevel holdt på ord som det norske torsdag ('Tors dag') eller det spanske jueves ('Jupiters dag'). På portugisisk og islandsk ble imidlertid disse ukedagsnavnene avløst av henholdsvis quinta-feira og fimmtudagur ('femtedagen').
Førkristne ukedagsnavn og uttrykkene før/etter Kristus er to av mange eksempler på at språket bærer med seg historie som vi vanligvis ikke tenker over.
Språkrådets anbefaling[6]
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
