Vitenskapsåret 1536

Vitenskapsåret 1536 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1536.

Kjappe fakta

Vitenskapsåret 1536
1534 \| 1535 \| 1536 \| 1537 \| 1538
Humaniora og kultur Arkeologi \| Arkitektur \| Filosofi \| Kunst \| Litteratur \| Lyrikk \| Musikk \| Religion \|
Samfunnsvitenskap og samfunn Konflikt \| Politikk \| Sport \|
Teknologi og vitenskap Vitenskap
Andre årsmaler
Land Danmark \| Frankrike \| India \| Korea \| Norge \| Sverige
Ledere Statsledere

Lukk

Oppdagelsesreiser

15. juli – Jacques Cartier vendte tilbake til Saint-Malo etter sin andre ekspedisjon til Nord-Amerika, med fortelling om «Kongedømmet Saguenay».
Álvar Núñez Cabeza de Vaca avsluttet en åtte år lang ekspedisjon i Amerika. Beretningen ble publisert i 1542.

Adam Ries fikk publisert boken «Ein Gerechent Büchlein auff den Schöffel Eimer vnd Pfundtgewicht…», med tabeller for beregning av dagligvarenes pris, rettet mot allmennheten. Leipzig.

Charles Estienne fikk publisert «Seminarium, et Plantarium fructiferarum praesertim arborum quae post hortos conseri solent, Denuo auctum & locupletatum. Huic accessit alter libellus de conserendis arboribus in seminario: deque iis in plantarium transserendis atque inserendis». Paris.
Jean Ruel fikk publisert «De Natura stirpium libri tres» (Om naturens planter, tre bøker), den første boken om deskriptiv botanikk. Paris.

Johann Dryander fikk publisert verket «Anatomia capitis humani», den første anatomiske beskrivelsen av det menneskelige hodet.^[1] Marburg
Charles Estienne fikk publisert avhandlingene «De vasculis libellus, adulescentulorum causa ex Baysio decerptus. Addita vulgari Latinarum vocum interpretatione» i Paris og «De re vestiaria libellus, ex Bayfio excerptus: addita vulgaris linguae interpretatione, in adulescentulorum gratiam atque utilitatem» i Lyon.
Paracelsus fikk publisert verket «Die grosse Wundartzney» om kirurgi. Ulm.
Thomas Elyot fikk publisert boken «The Castell of Helth», den første engelskspråklige boken om medisinsk vitenskap. London.

april – Egnazio Danti (død 1586), italiensk matematiker og astronom.
19. mai − Zhu Zaiyu (død 1611), kinesisk matematiker, fysiker, koreograf og musiker.
28. oktober – Felix Plater (død 1614), sveitsisk lege.
Ukjent dato −
- Juan de Fuca (død 1602), gresk-født oppdagelsesreisende.
- Henri de Monantheuil (død 1606), fransk matematiker og lege.

[1]
Lind, L. R. (1975). Studies in pre-Vesalian anatomy: biography, translations, documents. Memoirs of the American Philosophical Society, 104. Philadelphia: American Philosophical Society. s. 12–13. ISBN 0871691043.

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Vitenskapsåret 1536 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1536.

Kjappe fakta

Vitenskapsåret 1536
1534 \| 1535 \| 1536 \| 1537 \| 1538
Humaniora og kultur Arkeologi \| Arkitektur \| Filosofi \| Kunst \| Litteratur \| Lyrikk \| Musikk \| Religion \|
Samfunnsvitenskap og samfunn Konflikt \| Politikk \| Sport \|
Teknologi og vitenskap Vitenskap
Andre årsmaler
Land Danmark \| Frankrike \| India \| Korea \| Norge \| Sverige
Ledere Statsledere

Lukk

15. juli – Jacques Cartier vendte tilbake til Saint-Malo etter sin andre ekspedisjon til Nord-Amerika, med fortelling om «Kongedømmet Saguenay».
Álvar Núñez Cabeza de Vaca avsluttet en åtte år lang ekspedisjon i Amerika. Beretningen ble publisert i 1542.

Adam Ries fikk publisert boken «Ein Gerechent Büchlein auff den Schöffel Eimer vnd Pfundtgewicht…», med tabeller for beregning av dagligvarenes pris, rettet mot allmennheten. Leipzig.

Charles Estienne fikk publisert «Seminarium, et Plantarium fructiferarum praesertim arborum quae post hortos conseri solent, Denuo auctum & locupletatum. Huic accessit alter libellus de conserendis arboribus in seminario: deque iis in plantarium transserendis atque inserendis». Paris.
Jean Ruel fikk publisert «De Natura stirpium libri tres» (Om naturens planter, tre bøker), den første boken om deskriptiv botanikk. Paris.

Johann Dryander fikk publisert verket «Anatomia capitis humani», den første anatomiske beskrivelsen av det menneskelige hodet.^[1] Marburg
Charles Estienne fikk publisert avhandlingene «De vasculis libellus, adulescentulorum causa ex Baysio decerptus. Addita vulgari Latinarum vocum interpretatione» i Paris og «De re vestiaria libellus, ex Bayfio excerptus: addita vulgaris linguae interpretatione, in adulescentulorum gratiam atque utilitatem» i Lyon.
Paracelsus fikk publisert verket «Die grosse Wundartzney» om kirurgi. Ulm.
Thomas Elyot fikk publisert boken «The Castell of Helth», den første engelskspråklige boken om medisinsk vitenskap. London.

april – Egnazio Danti (død 1586), italiensk matematiker og astronom.
19. mai − Zhu Zaiyu (død 1611), kinesisk matematiker, fysiker, koreograf og musiker.
28. oktober – Felix Plater (død 1614), sveitsisk lege.
Ukjent dato −
- Juan de Fuca (død 1602), gresk-født oppdagelsesreisende.
- Henri de Monantheuil (død 1606), fransk matematiker og lege.

[1]
Lind, L. R. (1975). Studies in pre-Vesalian anatomy: biography, translations, documents. Memoirs of the American Philosophical Society, 104. Philadelphia: American Philosophical Society. s. 12–13. ISBN 0871691043.

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.