Ulm
From Wikipedia, the free encyclopedia
Ulm er en kretsfri by i den tyske delstaten Baden-Württemberg ved elven Donau. Byen har i overkant av 100 000 innbyggere, sammen med nabobyen Neu-Ulm på den andre siden av elven er det ca. 165 000. Neu-Ulm ligger i delstaten Bayern.
| Ulm | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
| Land |  Tyskland | ||||
| Delstat |  Baden-Württemberg | ||||
| Ligger ved | Donau Iller Blau | ||||
| Grunnlagt | 1181 | ||||
| Postnummer | 89081 | ||||
| Retningsnummer | 0731 | ||||
| Areal | 118,69 km² | ||||
| Befolkning | 120 925 (2006) | ||||
| Bef.tetthet | 1 018,83 innb./km² | ||||
| Høyde o.h. | 481 meter | ||||
| Første gang omtalt | 854 | ||||
| Nettside | www | ||||
| Politikk | |||||
| Ordfører | Gunter Czisch | ||||
Posisjonskart   Ulm Ulm (Tyskland) | |||||
 Ulm 48°23′54″N 9°59′30″Ø | |||||
- «ULM» kan også vise til sjøforsvarsgraden utskrevet ledende menig.
Ulm ligger hvor elvene Blau og Iller renner ut i Donau i en høyde av 479 moh. De fleste delene av byen, inkludert gamlebyen, ligger på den venstre bredden av Donau, bare distriktene Wiblingen, Gögglingen, Donaustetten og Unterweiler ligger på høyre bredde. På høyde med gamlebyen, på den andre siden av elva, ligger tvillingen Neu-Ulm i Bayern som er mindre enn Ulm. Neu-Ulm var frem til 1810 del av Ulm og har i dag i underkant av 50 000 innbyggere. Med unntak av Donau i sør er byen omgitt av skog og høyder som stiger til over 620 moh. Noen av dem er del av Schwabisk Alb. Sør for Donau slutter sletter og høyder i den nordlige grensen til Alpene som befinner seg rundt 100 km fra Ulm og er synlig fra byen på klare dager.
Byen er delt inn i 18 distrikter (Stadtteile): Ulm-Mitte, Böfingen, Donaustetten, Donautal, Eggingen, Einsingen, Ermingen, Eselsberg, Gögglingen, Grimmelfingen, Jungingen, Lehr, Mähringen, Oststadt, Söflingen (med Harthausen), Unterweiler, Weststadt og Wiblingen. De nærmeste større byene er Augsburg og München i sydøst og Stuttgart i nordvest.
På folkemunne blir Ulm kalt «Tåkerikets hovedstad». Statistikk viser derimot at solen skinner i snitt 1698 timer per år, bare slått av Freiburg. Ifølge undersøkelsen «Tysklands sunneste storby» og byr Ulm sine borgere de beste levevilkårene. I undersøkelsen var kriteriene luftforurensning, legedekning, sosial og økonomisk tilstand, idrettstilbud og barnehagedekning.[1]
Etter tyske forhold har byen gjennomsnittlige nedbørsmengder. Byen hadde 745 mm nedbør og en gjennomsnittstemperatur på 8 °C i året mellom 1971 og 2000. Flom er som regel først og fremst det alvorligste problemet når begge elvene, Donau og Iller, samtidig fører med seg smelte- og regnvann. Varmt vær i smelteperioden kan innen en halv dag føre til kraftige oversvømmelser.
Menneskelig bosetning kjennes fra tidlig neolittisk tid, ca. 5000 f.Kr.. Bosetninger fra denne tiden har blitt identifisert ved landsbyene Eggingen og Lehr som i dag er distrikter i byen. I gamlebyen er de eldste funnene datert til sen neolittisk tid. Byen ble først nevnt i 854 og fikk sine byrettigheter av keiser Fredrik Barbarossa i 1181 og ble senere riksstad.
Til å begynne med skyldtes Ulms prestisje privilegiet som Königspfalz, et sted som gav husly for middelalderske tyske konger og keisere på deres jevnlige reiser. Senere ble Ulm en by av handelsmenn og håndverkere. Et av de viktigste juridiske dokumentene fra byen, en avtale mellom patrisierne i Ulm og laugene (Großer Schwörbrief), dateres til 1397. Dette dokumentet ble regnet som byens konstitusjon. Byggingen av en enorm kirke, Ulmer Münster i 1377, ble finansiert av innbyggerne i Ulm og ikke av kirken. Både dokumentet og kirken viser tiltaksevnen til Ulms innbyggere i middelalderen.
Ulm blomstret i de 15. og 16. århundrene, hovedsakelig på grunn av eksporten av tekstiler av høy kvalitet. Byen lå hvor viktige handelsruter krysset og strakte seg til Italia. I løpet av disse århundrene ble det reist mange viktige bygninger, men representerte også høydepunktet for kunsten i Ulm, særlig for malere og skulptører som Hans Multscher og Jörg Syrlin den eldre. Under reformasjonen ble Ulm protestantisk i 1530. Etter etableringen av nye handelsruter i kjølvannet av oppdagelsen av den nye verden i det 16. århundre og utbruddet og konsekvensene av trettiårskrigen (1618–48), begynte byen gradvis å forfalle. Den ble rundt 1700 invadert flere ganger av soldater fra Frankrike og Bayern.
I krigene som fulgte den franske revolusjon vekslet byen mellom fransk og østerriksk okkupasjon. Franskmennene ødela byens festningsverk. Den mistet i 1803 sin status som keiserlig by og ble absorbert av Bayern. I Ulm-felttoget i 1805 klarte Napoléon Bonaparte å fange den invaderende østerrikske hæren til general Mack og tvang den til å overgi seg. Ulm ble innlemmet i kongedømmet Württemberg i 1810 og mistet sine distrikter på den andre bredden av Donau som ble kjent som Neu-Ulm (Ny Ulm).
Byen fikk en festning av Det tyske forbund i midten av det 19. århundre som medførte omfattende militær bygningsverk som først og fremst var rettet mot trusselen av en fransk invasjon. Byen ble et viktig sentrum for industrialisering i det sørlige Tyskland i andre halvdel av det 19. århundre. Byens utbygde område strakte seg nå utenfor murene fra middelalderen. Byggingen av den store kirken som ble avbrutt i det 16. århundre av økonomiske årsaker, ble gjenopptatt og til slutt ferdigstilt (1844–91) i en bølge av entusiasme for middelalderen. Ulmer Münster har det høyeste kirketårnet i verden med sine 161,5 meters høyde og 753 trappesteg. Fra toppen er det av og til utsikt helt fram til Alpene.
Ulm kom under NSDAPs kontroll i 1933 i likhet med alle andre tyske byer. Fra 1933 til 1935 ble det etablert en konsentrasjonsleir på Kuhberg, en av høydene rundt Ulm, primært for politiske motstandere av regimet. De rundt 500 jødene i Ulm ble først diskriminert og senere forfulgt. Deres synagoger ble revet ned etter krystallnatten i november 1938. Under andre verdenskrig ble byen sterkt skadet av allierte flyangrep. Det mest alvorlige angrepet skjedde den 17. desember 1944 og drepte 707 innbyggere og gjorde 25 000 hjemløse. Over 80% av den middelalderske bykjernen, før krigen en av de største i det sørlige Tyskland, lå i ruiner i 1945.
Det meste av byen ble gjenoppbygget i den enkle stilen i 1950- og 1960-årene, men noen av de historiske landmerkene har blitt restaurert. Ulm opplevde sterk vekst i tiårene etter andre verdenskrig med etableringen av omfattende boligprosjekter og nye industrielle soner. Universitetet i Ulm ble grunnlagt i 1967, noe som viste seg å bli svært viktig for utviklingen av byen. Overgangen fra klassisk industri mot høyteknologisk sektor har særlig akselerert siden 1980-årene. Eksempler på dette er etableringen av forskningssentre for selskaper som DaimlerChrysler, Siemens og Nokia og et antall forskningsinstitutt nær universitetsområdet. Byen vokser fremdeles i dag og utgjør en dobbeltby på 170 000 innbyggere sammen med sin bayerske naboby Neu-Ulm. Byen trekker fordel av sin sentrale plassering mellom byene Stuttgart og München, både kulturelt og økonomisk.
| År | Innbyggertall |
| 1890 | 36 000 |
| 1939 | 75 000 |
| 1945 | 55 000 |
| 1951 | 75 000 |
| 1980 | 100 000 |
| 2005 | 120 574 |
| 2006 | 120 664 |
Byen har svært gamle handelstradisjoner som går tilbake til middelalderen. Industrihistorien startet med etableringen av en jernbanestasjon i 1850. Den viktigste sektoren er fremdeles klassisk industri (maskineri, særlig motorvogner, elektronikk, legemiddelindustri). Etableringen av Universitetet i Ulm som fokuserer på biomedisin, støttet overgangen til høyteknologisk industri i nær forbindelse med akademisk forskning, særlig etter krisen til klassisk industri i 1980-årene.
Selskaper som har hovedkvarter i Ulm inkluderer:
- J. G. Anschütz (Sports- og jaktvåpen)
- Ratiopharm (legemidler)
- Hydro Building Systems (byggsystem av aluminium)
- Wieland-Werke AG (halvfabrikater av kobber og kobberlegeringer)
- Gardena (hageverktøy)
- Carl Walther GmbH (våpen, særlig pistoler)
- Müller Ltd. & Co. KG (betydelig tysk handelsselskap)
Selskaper med viktige fabrikker i Ulm inkluderer:
- Daimler AG: Daimler Forschungszentrum (forskningssenter) og EvoBus (produksjon av busser)
- EADS, European Aeronautic Defence and Space Company
- Nokia (telekommunikasjon, forskningssenter)
- Siemens AG
- Atmel
- Intel
- AEG
- Iveco-Magirus
FUG (Fernwärme Ulm GmbH) driver vest i Ulm ett av de mest moderne og kraftige kraftstasjonene i Europa som drives av biomasse (60 MW effekt). Bare Freiburg har større produksjon av solenergi i Tyskland[2] enn Ulm. Byen har en av de eldste og i dag største rettferdig handelsbutikk i Tyskland, den ble grunnlagt i 1976. Verdens største kontorbygning bygget som passivhus, det såkalte Energon ligger i «forskningsbyen» nær universitetsområdet.
Ulm ligger i krysningen av Bundesautobahn 8 som forbinder de største byene i det sørlige Tyskland, Stuttgart og München, og Bundesautobahn 7 som er en av hovedfartsårene fra det nordlige til det sørlige Europa. Byen nås dermed enkelt fra både Stuttgart (50 min) og München (90 min) som har internasjonale lufthavner som betjener Ulm-området.
Ulm Hauptbahnhof, byens jernbanestasjon, er blant andre stoppested for en av de fremste toglinjene i Europa (Paris–Strasbourg–Stuttgart–Ulm–München–Wien–Budapest). Den har også direkte forbindelse til Berlin.
Ulm har et offentlig kollektivtransportsystem som er basert på flere busslinjer og en sporveislinje. Parkeringsplasser for pendlere er tilgjengelig, samt parkeringsgarasjer i bykjernen. Flere av gatene i gamlebyen er gågater.
Universitetet i Ulm ble grunnlagt i 1967 og fokuserer på naturvitenskap, medisin, ingeniørvitenskap og matematikk/økonomi. Universitetet hadde 7246 studenter i 2005-06 og er dermed et av de mindre universitetene i Tyskland.
Ulm har også en høgskole (Fachhochschule) som ble grunnlagt i 1960 som en offentlig skole for ingeniørkunst. Skolen har tallrike studenter fra hele verden som del av et internasjonalt utvekslingsprogram.
Inge Aicher-Scholl, Otl Aicher og Max Bill grunnla i 1953 Hochschule für Gestaltung (HfG Ulm), en designskole i bauhaustradisjonen. Denne ble lagt ned i 1968.
Ulms offentlige bibliotek (Stadtbibliothek Ulm) har over 480 000 trykte medier. Byen har et offentlig teater med drama, opera og ballett, flere små teatre og et profesjonelt filharmonisk orkester.
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
