Fri riksstad

En fri riksstad (eller fri riksby; tysk freie Reichsstadt) var i Det tysk-romerske rike en riksumiddelbar by. Byens befolkning var ikke underlagt andre lensherrer enn keiseren. Dermed var frie rikssteder selvstendige stater. De kunne imidlertid ikke møte på riksdagene, men utgjorde samlet «De frie riksstedenes kollegium». Dette hadde to stemmer, fordelt på en «rhinsk» og en «schwabisk benk» (Rheinische og Schwäbische Bank). Den første omfattet også de nordtyske frie riksstedene.

Som rådhuset i Bremen illustrerer, var mange av de frie riksbyene svært velstående.

Kart over Det hellige romerske rike ved freden i Westfalen (1648). Frie og rikssteder er fremhevet i rødt. Som man ser av eksempelet Nürnberg, rådet noen rikssteder over nokså store territorier.

Opprinnelig betegnet fri stad og riksstad to ulike status, men forskjellen mistet etter hvert sin betydning, slik at samlebetegnelsen «frie og rikssteder» ble til «frie rikssteder».

• En fri stad var en by som hadde klart å oppnå uavhengighet av en geistlig lensherre (fyrstbiskop). Disse byene hadde ingen forpliktelser overfor keiseren.
• En riksstad var en by som hadde oppnådd privilegier direkte fra keiseren. Ofte var det her snakk om gamle kongsbyer, pfalzer. Disse byene måtte vanligvis betale skatt til keiseren og delta med tropper i hans kriger.

På det meste fantes det rundt hundre frie og rikssteder. Tallet varierte ettersom byer ble annektert, meldte seg ut av Det tysk-romerske rike (f.eks. ved å bli medlem i Det sveitsiske edsforbund), mistet eller oppnådde riksumiddelbarheten. På slutten av 1700-tallet fantes det ennå 50 frie rikssteder (se listen under). Fire av disse ble okkupert av Frankrike under Napoleonskrigene. Ytterligere 40 ble mediatisert gjennom Reichsdeputationshauptschluss i 1803, dvs. de ble innlemmet i nabostatene.

Noen rikssteder betegnet seg etter reformasjonen som paritetiske rikssteder. Disse hadde bestemt at byrådet og samtlige offentlige embeder måtte bekles av like mange protestanter som katolikker.

Liste over frie og rikssteder per 1792

Navn	Status	Benk	Rikskrets	Riksumiddelbar	Mediatisert	... av
Aachen	riksstad	rhinsk	westfalsk	1166	1794	Frankrike
Aalen	riksstad	schwabisk	schwabisk	1360	1802	Württemberg
Augsburg	fri stad (paritetisk)	schwabisk	schwabisk	1276	1805	Bayern
Biberach	riksstad (paritetisk)	schwabisk	schwabisk	1281	1803	Baden
Bopfingen	riksstad	schwabisk	schwabisk	1241	1802	Bayern
Bremen	riksstad?	rhinsk	nedersaksisk	1186	—	fremdeles fri hansaby, dvs. egen delstat
Buchau	riksstad	schwabisk	schwabisk	1200-tallet	1803	fyrstedømmet Buchau (fyrstehuset Thurn und Taxis)
Buchhorn	riksstad	schwabisk	schwabisk	1275	1802	Bayern
Dinkelsbühl	riksstad (paritetisk)	schwabisk	schwabisk	?	1802	Bayern
Dortmund	riksstad	rhinsk	westfalsk	1232	1802	Nassau-Oranien
Esslingen	riksstad	schwabisk	schwabisk	1181	1802	Württemberg
Frankfurt	riksstad	rhinsk	øvrerhinsk	1220	1866	Preussen
Gengenbach	riksstad	schwabisk	schwabisk	1360	1803	Baden
Giengen	riksstad	schwabisk	schwabisk	1391	1802	Württemberg
Goslar	riksstad	rhinsk	nedersaksisk	1253	1803	Preussen
Hamburg	riksstad	rhinsk	nedersaksisk	1510	—	fremdeles fri og hansaby, dvs. egen delstat
Heilbronn	riksstad	schwabisk	schwabisk	1371	1802	Württemberg
Isny	riksstad	schwabisk	schwabisk	1365	1802	grevskapet Isny (grevehuset Quadt)
Kaufbeuren	riksstad	schwabisk	schwabisk	1286	1802	Bayern
Kempten	riksstad	schwabisk	schwabisk	1289	1802	Bayern
Köln	fri stad	rhinsk	westfalsk	1475	1794	Frankrike
Leutkirch	riksstad	schwabisk	schwabisk	1293	1802	Bayern
Lindau	riksstad	schwabisk	schwabisk	1200-tallet	1802	fyrstehuset Bretzenheim
Lübeck	riksstad?	rhinsk	nedersaksisk	1226	1937	Preussen
Memmingen	riksstad	schwabisk	schwabisk	1286	1802	Bayern
Mühlhausen	riksstad	rhinsk	nedersaksisk	1251	1802	Preussen
Nordhausen	riksstad	rhinsk	nedersaksisk	1220	1802	Preussen
Nördlingen	riksstad	schwabisk	schwabisk	1215	1802	Bayern
Nürnberg	riksstad	schwabisk	frankisk	1219	1806	Bayern
Offenburg	riksstad	schwabisk	schwabisk	1240	1803	Baden
Pfullendorf	riksstad	schwabisk	schwabisk	1220	1803	Baden
Ravensburg	riksstad (paritetisk)	schwabisk	schwabisk	1278	1802	Bayern
Regensburg	riksstad?	schwabisk	bayersk	1207	1803	kurfyrstedømmet Regensburg
Reutlingen	riksstad	schwabisk	schwabisk	?	1802	Württemberg
Rothenburg	riksstad	schwabisk	frankisk	?	1802	Bayern
Rottweil	riksstad	schwabisk	schwabisk	?	1802	Württemberg
Schwäbisch Gmünd	riksstad	schwabisk	schwabisk	?	1802	Württemberg
Schwäbisch Hall	riksstad	schwabisk	schwabisk	1280	1802	Württemberg
Schweinfurt	riksstad	schwabisk	frankisk	1254	1802	Bayern
Speyer	fri stad	rhinsk	øvrerhinsk	1294	1792	Frankrike
Überlingen	riksstad	schwabisk	schwabisk	1300-tallet	1803	Baden
Ulm	riksstad	schwabisk	schwabisk	?	1802	Bayern
Wangen	riksstad	schwabisk	schwabisk	1217	1802	Bayern
Weil	riksstad	schwabisk	schwabisk	1200-tallet	1802	Württemberg
Weißenburg	riksstad	schwabisk	frankisk	?	1802	Bayern
Wetzlar	riksstad	rhinsk	øvrerhinsk	1180	1803	grevskapet Wetzlar
Wimpfen	riksstad	schwabisk	schwabisk	1200-tallet	1803	Baden
Windsheim	riksstad	schwabisk	frankisk	1248	1802	Bayern
Worms	fri stad	rhinsk	øvrerhinsk	1184	1792	Frankrike
Zell	riksstad	schwabisk	schwabisk	1300-tallet	1803	Baden

Se også

• Rikslandsby