norsk journalist, forfatter og politiker From Wikipedia, the free encyclopedia
Trond Øgrim (1947–2007), kjent som Tron Øgrim, var en norsk journalist, forfatter og politiker (AKP, RV).
| Tron Øgrim | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Trond Øgrim 27. juni 1947[1]  Oslo (Norge) | ||
| Død | 23. mai 2007[2][1] (59 år) Oslo (Norge) | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, forfatter og politiker | ||
| Ektefelle | Jorun Gulbrandsen (1969–1998) | ||
| Far | Otto Øgrim | ||
| Søsken | Leikny Øgrim | ||
| Barn | Liv Gulbrandsen | ||
| Parti | Rød Valgallianse | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Norvega Esperantista Ligo | ||
| Utmerkelser | Språklig samlings litteraturpris (1996) | ||
Han var en som la grunnlaget for den norske ml-bevegelsen og var en av dens viktigste ideologer da den stod på sitt sterkeste.[3] Han var aktiv i Sosialistisk ungdomsforbund (SUF, senere SUF(m-l)) fra 1965 til 1973 og satt i sentralkomiteen i Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene) fra 1973 til 1984.
Tron Øgrim vokste opp i et radikalt akademikerhjem på Trasop i Oslo. Foreldrene hadde vært motstandsfolk under krigen, og faren Otto Øgrim hadde vært med i Mot Dag. Et stykke bakover i slekten kom Norges første Ögrim (med Ö, oldefar Johan Ögrim var svensk) som innflytter for å være med på oppbyggingen og ledelsen av Frelsesarmeen. Både oldefar Johan Ögrim og farfar Tobias I. Øgrim var i perioder øverste sjef for Frelsesarmeen i Norge. Tron Øgrims morfar, Albert Eggen, var landbrukssjef i Nord-Trøndelag og politiker for Venstre. Oldefaren Lorents Mørkved var Venstre-politiker og en viktig skikkelse innen trelastbransjen i Namdalen.
Oslo-politikeren Bernt Bull er hans fetter, idet Øgrims far og Bulls mor var søsken.
Tron Øgrim var gift med Jorun Gulbrandsen fra 1969 til 1998. Øgrim hadde tre døtre, en av dem er Liv Gulbrandsen.
I ung alder oppgav han sin støtte til Norges Kommunistiske Parti fordi han mente at partiet viste en underdanig holdning til Sovjetunionen. I stedet meldte han seg inn i Sosialistisk Folkeparti i 1961. Allerede tidlig i tenårene begynte Tron Øgrim å planlegge et kommunistisk parti av maoistisk merke i Norge, og han betraktes som hjernen bak oppstarten av det som etter hvert ble Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene) – AKP(m-l).
Allerede fra 1965 kalte han seg maoist. Han tok initiativet til Bryn Hellerud SUF og til SUF(m-l). Tron Øgrims meningsfeller fikk i 1967 kontroll med sentralstyret i SUF og med bladet Ungsosialisten, og gjennom studiesirkler og sommerleirer ble det etterhvert enighet om Øgrims definisjon av «marxismen-leninismen Mao Tse-tungs tenkning» som «vitenskapen om åssen man driver klassekamp» og «åssen man gjør revolusjon», og han fikk også støtte for å gi SUF en revolusjonær innretning. Han sto sentralt i bruddet med Sosialistisk Folkeparti i 1969. Det året førte et vedtak på SFs landsmøte om å danne konkurrerende ungdomsgrupper med SF-profil til at SUF brøt med partiet og begynte arbeidet med å danne et maoistisk parti med Lenin, Stalin, Kina og Albania som forbilder.
Øgrim var en sentral ideolog i oppbygginga av SUF og ble en av de sentrale i AKP(m-l) i 1970-årene sammen med Pål Steigan, Finn Sjue, Sverre Knutsen, Kjell Skjærvø («Billy», hemmelig medlem) og Sigurd Allern. Denne gruppen, også omtalt som «diamantgjengen», var Sentralkomiteens Arbeidsutvalg og i praksis den egentlige ledelsen i hele partiets storhetstid. Kjersti Ericsson var også sentral i bevegelsen.
I 1975 skrev Øgrim et internt partidokument som het «Teser om høyreavviket», et omfattende oppgjør med det meste AKP(m-l) hadde gjort til da. Dokumentet førte til en voldsom radikalisering av partiet. Tesene var et oppgjør med den politikken som var blitt ført under Sigurd Allerns ledelse. Men da Allern trakk seg, var det ikke Øgrim som overtok toppvervet.[4] Som organisasjonsmenneske var ikke Øgrim blant de mest disiplinerte, noe han innså selv. At han manglet litt på det organisatoriske sies å være grunnen til at han ikke ville ta på seg toppvervet i ml-bevegelsen.[5] Øgrim var imidlertid i lang tid internasjonal sekretær i AKP(m-l). Han hadde gjennom dette kontakt med radikale organisasjoner over hele verden.
Storhetstiden for denne partibevegelsen varte frem til tidlig på 1980-tallet, altså fortsatt i noen år etter Maos død i 1976.
Tron Øgrim gikk ut av AKP i 1990-årene, men fortsatte som medlem i Rød Valgallianse, senere Rødt.[6] Her hadde han ingen formelle posisjoner, men var en ivrig deltaker i interne debatter. Da RV som første norske parti formulerte et eget internett-program, var Øgrim initiativtaker.
Av flere oppfattes Øgrims stil og virke som en viktig årsak til at den relativt beskjedne m-l-bevegelsen fikk så stor innflytelse i kulturlivet i 70-årene:
Han spilte en sentral rolle i ml-bevegelsens satsing på kulturområdet. Han var med på å inspirere eller starte forlaget Oktober, plateselskapet MAI og Tronsmo bokhandel.
Det var også Øgrim som kom på ideen å lage en månedsavis med navnet Klassekampen. Første utgave kom i februar 1969. Seinere var han viktig i arbeidet med å utvide til uke- og dagsavis. Periodevis skrev han mye i Klassekampen, både som politisk spaltist og som teateranmelder.
Øgrim jobba i mange år som bryggeriarbeider. Han hadde tillitsverv i fagforeninga, og satt en periode som de ansattes representant i styret i Ringnes.[8]
Likesom en rekke andre sentrale skikkelser fra ml-bevegelsens blomstringstid ble Tron Øgrims engasjement og holdninger gjenstand for vedvarende kritikk og kontrovers. Hans og de øvriges arbeid, metoder og innflytelse er karakterisert tildels svært kritisk i bøker som for eksempel Finn Gustavsens Kortene på bordet (1979) og Hans Petter Sjølis Mao min Mao: Historien om AKPs vekst og fall (2005), og i andre fora blant annet av Gerhard Helskog og TV 2 i 2000.[9] TV-programmet utløste en stor debatt[10] og fikk etterdønninger i flere år. For eksempel tok Bernt Hagtvet opp tråden i Dagbladet i 2003.
Et hovedankepunkt var at Øgrim uttrykte sterk anerkjennelse av kommunistiske statsledere som Enver Hoxha, Mao, Stalin og Pol Pot, sistnevnte også i betydelig tid etter at det var allment godtgjort at han bedrev folkemord i sitt land, selv om det skal sies at Røde Khmer representerte Kambodsja i FN til etter valgene i 1993 – lenge etter at Vietnam invaderte dem i november 1978 og folkemordet ble kjent. Han uttrykte også i noen grad anerkjennelse for Stalin og ønsket en væpnet revolusjon i Norge og innførsel av proletariatets diktatur. I en tale i 1970 har han blant annet sagt:
Trond Øgrim tok til motmæle mot en del av kritikken, blant annet i et innlegg i Dagbladet i 2000: «Men unnskyldningen min får dere ikke».[6] Noen utdrag:
Tron Øgrim var gjennom ei årrekke en aktiv samfunnsdebattant, og dessuten engasjerte han seg i kultur-, teknologi- og språkspørsmål. Han har blant anna vært radiokåsør, foredragsholder, politisk forfatter og science fiction-forfatter under psevdonymet Eirik Austey.
Tron Øgrim var språkinteressert og lærte seg en rekke språk, deriblant kunstspråkene esperanto og volapük. Dialekten hans, ofte omtalt som «øgrimsk», var en personlig variant av østkantdialekt fra Oslo, som han brukte som skriftspråk, også i sammenhenger der det var vanlig å rette seg etter standardisert bokmål.[12] I 2005 ble han intervjua i TV-programmet Typisk norsk angående «arbeidersosiolekter» og politisk sjargong.
Øgrim skrev i en årrekke «Under steinen» / «Steinen» / «Under en stein i skogen», hvor han kommenterte ulike temaer, men gjerne spesielt vinklet mot teknologi. Denne spalten forekom også i NRK-programmet Spider, hvor Erik Meyn var programleder. I elleve år, fra 1990 til 2001, var Tron Øgrim fast spaltist i PC World Norge.
Han fikk Språklig samlings litteraturpris i 1996.
Tron Øgrim var en stor elsker av film og teater. Han var i mange år teateranmelder og hadde særlig interesse for dramatikken til Henrik Ibsen. Han holdt foredrag på Nasjonaltheatret, på Ibsenhuset i Skien og under kveldsprogrammene på Ibsenmuseet i Oslo, et sted han viste stor forkjærlighet for. Her holdt han i rask rekkefølge følgende foredrag:
- 3. februar 1999: «Ibsen og det norske tungsinnet.»
- 8. desember 1999: «Overlever Ibsen tusenårsskiftet?»
- 2. september 2000: «Hvorfor æ´kke Ibsen dau? Mord, sjølmord, dødelige kjønnssykdommer, konkurs, skandaler og Henrik I´s overlevelse hundre år etter.»
- 10. oktober 2001: «Fra søte fjols til kvinner med kniv: Ibsenkvinner fra Blanka til Irene!»
Tron Øgrim deltok også i 2005 i en idégruppe for den nye utstillingen «Henrik Ibsen – tvert imod», som åpnet på museet i 2006.
I 2001 redigerte Øgrim filmen «De vil ta jentene våre!», et utvalg av norske valgfilmer fra perioden 1928–1936. Han var også fast gjest på Cinemateket i Oslo.
Tron Øgrim var fra januar 2006 en flittig bidragsyter på Wikipedia på bokmål og riksmål og kjempet for å gjøre encyklopediprosjektet kjent og akseptert. Tyngdepunktene for Øgrims egne bidrag på Wikipedia var innenfor områdene konstruerte språk og Nepal.
Han frontet også prosjektet i mediene. «Jeg reiser rundt i hele Norge for å fortelle skolestyrere at elevene burde oppfordres til å bruke Wikipedia,» sa han under et intervju da han og andre norske «wikipedianere» i 2006 møtte prosjektets amerikanske stifter Jimmy Wales i Bergen. Til et motspørsmål om de feil som til tider forekommer i encyklopedien, sa han at dette ikke var noe problem i seg selv, men sågar også kunne ha sine fordeler: «Wikipedia ber alle om å ettersjekke sine egne opplysninger og ikke ta noe for god fisk. Spør du meg, så er det et demokratisk problem at man i dag er så lite bevisst på kildekritikk i den norske skolen.»[13] Øgrim ble intervjuet om Wikipedia i «Sånn er livet» på NRK P2 i mai 2007.
Øgrims analyse av og visjoner for de norske wikipediaprosjektene fremgår også av hans introduksjon for wikipedianere og interesserte i Realfagsbygget på Universitetet i Bergen 29. mai 2006, som er lastet opp på YouTube etter hans død (8 minutters innslag).[14]
Som en del av fremveksten til prosjekter som Wikipedia, Linux med flere, introduserte Øgrim begrepet «sammenismen». Med dette ville han sette fokus på at samarbeidsformer antok karakter av tidligere kommunisme og sosialisme. Dette begrepet har likehetstrekk med det engelske crowdsourcing, men har mer politisk karakter enn en ren forretningsmodell.
Wikipedia på bokmål og riksmål hedret Øgrim etter hans død ved å endre logoen på siden til å ha en flaggstang med flagg på halv stang den 24. mai 2007.
(*) Eirik Austey er et pseudonym for Tron Øgrim, hovedsakelig for sciencefictionlitteratur.
(#) Disse bøkene finnes i fulltekst i Pdf-arkivet.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
