Remove ads
norsk økonom og politiker From Wikipedia, the free encyclopedia
Tormod Hermansen (født 23. april 1940 i Elverum i Hedmark, oppvokst i Holmestrand og Nordland), er en norsk sosialøkonom, Ap-politiker, embetsmann og bedriftsleder, blant annet som administrerende direktør i Telenor. Han er styreleder i teleselskapet Ventelo, og ellers selvstendig konsulent. Hermansen har en lang karriere som embetsmann i blant annet Kommunaldepartementet og Finansdepartementet, hvor han som departementsråd fra hhv 1980 og 1986 forsøkte å sette ut i livet prinsipper for forvaltningen som munnet ut av utredningsarbeidet Den nye Staten, og senere Hermansen-utvalgets utredning Om en bedre organisert stat. Hermansen var også statssekretær i Finansdepartementet 1978-1979 i Odvar Nordlis regjering (Ap). Hermansen var universitetslektor i samfunnsøkonomi ved Sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen 1970–1973, før han startet sin karriere som embetsmann og politiker.
Tormod Hermansen | |||
---|---|---|---|
Født | 23. apr. 1940[1] (84 år) Elverum | ||
Beskjeftigelse | Samfunnsøkonom, politiker | ||
Embete |
| ||
Søsken | Robert Hermansen | ||
Barn | Mari Hermansen | ||
Parti | Arbeiderpartiet | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Brøggermedaljen (2004) |
Hermansen har som styreleder og leder i selskapene BaneTele, Bredbåndsalliansen og nå Ventelo bidratt vesentlig til å forene bredbåndsvirksomhetene til Jernbanetilsynet (BaneTele) og seks regionale kraftselskap i ett, nytt selskap som har som langsiktig ambisjon å utfordre Telenor i det norske markedet.
Hermansen har en bakgrunn som aktiv idrettsutøver, og var på begynnelsen av 1960-årene en av Norges fremste mellomdistanseløpere, med personlig rekord på 1500 m på 3.49,4 satt i 1962.[2] Samme år vant han bronse i NM og representerte da Oslo Studentenes Idrettslag.[3]
Hermansens bror, Robert Hermansen, var i en årrekke administrerende direktør i Store Norske Spitsbergen kullkompani.[4]
Hermansen er kjent som styrings- og organisasjonsreformator i det offentlige, og tok i 1991 på seg oppgaven med å omstille Televerket fra direktorat til statsforetak, og etterhvert allmennaksjeselskap. Han var administrerende direktør i Televerket 1991–1995 og videre i det omstilte Telenor fram til 2002. Under Hermansens ledelse skjedde det en total fornyelse av Televerket, som forberedelse til den liberalisering av telemarkedet som allerede var på vei i Storbritannia. Det var i utgangspunktet en klar stemning mot privatisering av Televerket i Arbeiderpartiet så sent som i 1990, men Syse-regjeringen hadde åpnet for NetCom allerede året før som konkurrent på mobilfeltet.[5] Utsiktene til et eventuelt norsk EU-medlemskap tidlig på 1990-tallet økte sannsynligheten for en liberalisering av markedet også her. Hermansen ble en pådriver for massiv omstilling hvor en ny organisasjon fikk vokse fram på siden av den gamle, samt omdanning til statsaksjeselskap i 1994. Da var allerede TBK skilt ut som eget selskap, og Telenor hadde startet å investere i Russland (1992), Montenegro (1993) og i Vest-Europa. I strategisammenheng var Hermansen tilhenger av «viftemodellen» hvor man forberedte seg på at veksten kunne komme i ulike tjenesteretninger, og først konsentrerte seg om én av dem når markedet utvetydig ga signal om det. Hermansen startet strategiomleggingen med å selge eierposter i Tyskland, Hellas og Irland og investere gevinstene i mobilvirksomhet i Russland (1992), Ungarn (1992), Montenegro (1992), Bangladesh (1996), og andre land i Asia. Innen 1998 var alle tjenestene i telemarkedet liberalisert i Norge, noen år etter de øvrige nordiske land.[6]
Forhandlingene med Telia om fusjon 1998–2000 ble et nederlag for Hermansen. Sammen med Telia-sjef Lars Berg og andre ledere i begge selskaper hadde Hermansen foreslått fusjonen, men forstod i løpet av prosessen at de to selskapene trolig ikke ville hente gevinster av en fusjon. De strategiske og kulturelle forskjellene mellom selskapene var store.[7] Telia satset på fastnett i Vest-Europa og Baltikum, Telenors strategi var å være med på mobilveksten i Øst-Europa og Asia. Samferdselsminister Odd Einar Dørum var imot fusjonen, men Hermansen fikk solid støtte fra opposisjonen i stortinget og i 1999 ga både stortinget og den svenske riksdagen godkjenning. Men strid om hvor hovedkvarteret for mobil skulle ligge, bytteforholdet mellom aksjene, og utfordringer med å skape synergier, gjorde at etterhvert begge selskaper trakk seg fra den endelige sammenslåingen.[8]
I 2000 startet de europeiske UMTS-auksjonene midt i dot.com-bølgen, og Hermansen gikk inn for å selge helt ut i Viag i Tyskland og Esat Digifone i Irland, en operasjon som ga 21,4 milliarder kroner i gevinst og friske investeringsmidler til bruk i Øst-Europa og Asia. Hermansen har karakterisert dette som «en av de klokeste beslutninger vi tok i min periode i Telenor.»[9]
Ufullstendig liste: Denne listen er ufullstendig og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. |
Ufullstendig liste: Denne listen er ufullstendig og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. |
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.