From Wikipedia, the free encyclopedia
Sosiologisk institutt er et institutt ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen. Instituttet driver forskning og utdanning i sosiologi på alle nivåer opp til doktorgrad. Det holder til i Rosenbergsgaten 39 i Bergen, i samme kompleks som Institutt for sammenliknende politikk og Institutt for politikk og forvaltning som det deler administrasjon med. Professor Kristoffer Chelsom Vogt er instituttleder fra 2021. Per 2021 har instituttet 25 årsverk i vitenskapelige stillinger.
Instituttets historie kan føres tilbake til 1966 da Stein Rokkan tiltrådte som professor i faget med særlig plikt til å undervise i politisk sosiologi. Fagmiljøet fikk status som institutt året etter, og ble bygget opp av blant andre Rokkan, Ørjar Øyen og ekteparet Gudmund og Helga Hernes. Instituttet ble sentralt i utviklingen av norsk samfunnsvitenskap fra 1960-årene. Det var fra etableringen tverrfaglig orientert og rommet fagene sosiologi, statsvitenskap og samfunnsøkonomi.[1] Instituttet har gitt navn til den såkalte «Bergensskolen» innen norsk sosiologi, som er en kvantitativt orientert forskningsmetodikk som bygger på matematiske modeller, store datasett og økonomisk tenkemåte.[1] Den statsvitenskapelige disiplinen sammenlignende politikk ble utviklet ved instituttet av Rokkan og hans medarbeidere, som også var pionérer i bruk av databehandling i samfunnsforskning fra 1960-årene og tok initiativ til NSD.[1] Fagmiljøene for statsvitenskap og økonomi ble etterhvert skilt ut i egne institutter, Institutt for økonomi, Institutt for sammenliknende politikk og Institutt for politikk og forvaltning, mens Senter for kvinne- og kjønnsforskning er en videreføring av det som opprinnelig var et senter ved Sosiologisk institutt.[1] Sosiologisk institutt har tradisjon for empirisk forskning innen temaer som globalisering og globale samfunnsutfordringer (miljø og klima, internasjonal utvikling, konfliktforskning, migrasjon), makt, kjønn, ulikhet, institusjonell endring, livsløp og modernisering.[2]
Sosiologi ble etablert som fagområde ved Universitetet i Bergen i 1966 da Stein Rokkan tiltrådte som professor i faget med særlig plikt til å undervise i politisk sosiologi.[3] Året etter fikk fagmiljøet status som eget institutt, Sosiologisk institutt. Fra starten var Sosiologisk institutt et bredt sammensatt og tverrfaglig orientert samfunnsvitenskapelig institutt. Det favnet opprinnelig nesten all samfunnsvitenskap ved UiB.[1] Instituttets første professor Stein Rokkan fikk en sentral rolle i oppbyggingen av samfunnsvitenskapen i Norge i etterkrigstiden.[4][5][6] I 1967 ble Ørjar Øyen UiBs andre professor i sosiologi; etterhvert ble Rokkans fagområde betegnet sammenlignende politikk, mens Øyen fikk hovedansvaret for sosiologien i egentlig forstand. Sammen med Gudmund Hernes grunnla de den kvantitativt og matematisk orienterte «Bergensskolen» i norsk sosiologi. Øyen beskrives som «kompromissløs i sin kvantitative orientering [med] høye krav til empirisk belegg og dokumentasjon».[3]
Knut Dahl Jacobsen ble professor ved instituttet i 1969 med ansvar for fagområdet offentlig administrasjon og organisasjonsvitenskap. Gudmund Hernes ble ansatt ved instituttet i 1969[7] og ble instituttets fjerde professor i 1971, 30 år gammel; i perioden han var knyttet til instituttet på heltid arbeidet Hernes særlig med den første Maktutredningen, som han ledet og der også professor Johan P. Olsen fra instituttet deltok.[8][9] De første økonomene, Tormod Hermansen og Hans-Erik Dahl, ble ansatt i 1970, og Tor Rødseth ble professor i samfunnsøkonomi ved instituttet i 1974 og sentral i oppbyggingen av økonomifaget ved UiB.[10]
Mye av forskningen ved instituttet i 1970-årene var knyttet til den kvantitativt orienterte og for sin tid nyskapende «Bergensskolen» i norsk sosiologi, som vektla bruk av matematiske modeller, store datasett, økonomisk tenkemåte og empirisk belegg.[8][1] Særlig Gudmund Hernes var opptatt av forholdet mellom sosiologi og økonomi.[10] Det nye forskningsområdet sammenlignende politikk, idag en av statsvitenskapens fire kjernedisipliner, ble utviklet ved instituttet i 1960- og 1970-årene.[1][5] Rokkan og de andre forskerne ved instituttet var pionérer i bruk av databehandling i forskning og tok initiativet til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD), der Rokkan også var faglig leder.[1][5][11] Blant Rokkans medarbeidere var Stein Kuhnle, som en periode var instituttbestyrer ved Sosiologisk institutt før han i 1982 ble professor i sammenlignende politikk. Else Øyen ble professor ved instituttet i 1975 og bygget opp et forskningsmiljø for internasjonal fattigdomsforskning med fokus på utviklingsland. Helga Hernes var ansatt ved instituttet fra 1970 til 1980 og bygget opp et fagmiljø innen velferdsstatsforskning og kvinneforskning som gjorde instituttet til «en av, om ikke den, viktigste institusjonen for sosiologisk kvinneforskning i Norden».[12][13] Helga Hernes arbeidet også med forskning på internasjonale relasjoner, herunder politisk regulering av multinasjonale selskaper.[14] Sosiologisk institutt ved UiB fikk i 1970-årene et omdømme som en av de ledende og også mest nyskapende sosiologiske forskningsinstitusjonene i Norden; Gunn Elisabeth Birkelund, generalsekretær for Det Norske Videnskaps-Akademi og sosiologiprofessor ved UiO, uttalte at «i 1970-årene var det ett sted det kokte, og det var ved Sosiologisk institutt i Bergen. Hit kom folk fra utlandet, og det var mange hvite flekker på kartet, mye vi ikke visste noe om – og bare å forsyne seg».[15]
I 1971 ble instituttet del av det nyetablerte samfunnsvitenskapelige fakultetet, ved siden av institutter for jus, psykologi, antropologi og geografi. Fagområdene ved Sosiologisk institutt var i tillegg til sosiologi blant annet samfunnsøkonomi, sammenlignende politikk, offentlig administrasjon og informasjonsvitenskap. Andre samfunnsvitenskaper ble i begynnelsen samlet i Sosiologisk institutt fordi sosiologi ble betraktet ved UiB som den samfunnsvitenskapelige grunndisiplinen.[1]
Fra slutten av 1970-årene ble flere fagmiljøer skilt ut i egne institutter, herunder Institutt for økonomi (1977), Institutt for politikk og forvaltning (1980), Institutt for sammenliknende politikk (1980) og Institutt for informasjons- og medievitenskap (1986).[1] Senter for kvinneforskning ble etablert som et senter under Sosiologisk institutt av Helga Hernes i 1978, og er videreført som Senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKOK). Instituttet het fra 1977 til 1980 Institutt for sosiologi og statsvitenskapelige fag, men gikk deretter tilbake til det opprinnelige navnet Sosiologisk institutt. Delingen av instituttet skyldtes at instituttet var blitt så stort og fagene så spesialiserte at Rokkans tanke om et felles stort samfunnsvitenskapelig institutt måtte oppgis.[16][10] Gudmund Hernes var fra 1981 den faglige garanten bak opprettelsen av Fafo, der han ble forskningsleder i 1983 ved siden av sitt professorat ved Sosiologisk institutt.[8] Sosiologisk institutt har også hatt et nært samarbeid med Senter for samfunnsforskning (SEFOS) og det senere Rokkansenteret.
Instituttet har per 2021 tre faggrupper[2]
Mange av forskerne er også medlemmer av IMER Bergen, et tverrdisiplinært forskningssenter innen internasjonal migrasjon og etniske relasjoner som er et samarbeid mellom UiB, Chr. Michelsens Institutt og NORCE (tidligere Rokkansenteret). IMER Bergen ble bygget opp av sosiologiprofessor Yngve Lithman fra 1996.[17]
Blant tidligere studenter ved instituttet er Erna Solberg.[18]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
