From Wikipedia, the free encyclopedia
Thomas Audley, 1. baron Audley of Walden (1488–1544) var rikskansler i England.
| Thomas Audley, 1. baron Audley av Walden | |||
|---|---|---|---|
,_Lord_Audley,_1569.jpg) | |||
| Født | 1488 Earls Colne | ||
| Død | 30. apr. 1544[1][2] Saffron Walden | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, dommer, advokat | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Elizabeth Grey (1538–)[3][4] Christina Barnardiston[4] | ||
| Far | Geoffrey Audley[5] | ||
| Barn | Margaret Howard[3] Mary Audley[5] | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket England | ||
| Medlem av | English Reformation Parliament | ||
| Utmerkelser | Hosebåndsordenen | ||
Han ble født i Earls Colne, av foreldre som ikke er kjent for ettertiden. Det antas at han studerte ved Buckingham College i Cambridge.[trenger referanse] Han studerte jus og gikk inn i Middle Temple. Audley var en periode byskriver i Colchester, og han var i fredskommisjonen for Essex i 1521.[trenger referanse]
I 1523 ble han valgt inn i parlamentet for Essex, og han representerte kretsen i flere perioder. I 1527 ble han Groom of the Chamber og medlem av Thomas Wolseys husholdning. Da Wolsey falt i unåde i 1529 ble han kansler for hertugdømmet Lancaster, og samme år ble han valgt til speaker i Underhuset. Han presiderte over det svarte parlamentet under reformasjonen, da pavens jurisdiksjon over England ble avskaffet. Samme år ledet han en gruppe fra Underhuset som ble sendt til kongen for å klage på biskop John Fishers tale mot deres vedtak. Han tolket kongens «moralske skrupler» i forbindelse med ekteskapet med Katarina av Aragón overfor parlamentet, og ble gjorde seg selv til kongens instrument i angrepet på kleresiet og i forberedelsen av Act of Supremacy.[trenger referanse]
I 1531 ble han serjeant-at-law og king’s serjeant, hvilket vil si at han deretter tilhørte den høyest rangerte gruppen blant engelske jurister. Han etterfulgte Thomas More som vokter av det store riksseglet og rikskansler, embeter han ble utnevnt til den 26. januar 1533.
Audley støttet Henrik VIIIs skilsmisse fra Katarina av Aragón og hans nye ekteskap med Anne Boleyn.[trenger referanse] Han presiderte under rettssaken mot Fisher og More i 1535, hvor hans oppførsel og hans åpenbare intensjon om å sikre en fellende dom har blitt kritisert av enkelte.[trenger referanse] Året etter tok han del i rettssaken mot Anne Boleyn og hennes påståtte elskere. Audley var til stede under henrettelsen i Tower of London, og han anbefalte en ny tronfølgelov for parlamentet slik at Jane Seymours barn med kongen ville bli arveberettiget mens Annes datter Elizabeth ble erklært uektefødt.[trenger referanse]
I 1537 dømte han opprørere fra Lincolnshire og Yorkshire til døden for høyforræderi. Den 29. november 1538 ble han utnevnt til baron Audley av Walden, og kort tid etter var han Lord Steward under rettssakene mot Henry Pole, 1. baron Montagu og Henry Courtenay, 1. marki av Exeter. I 1539 ble han kongens redskap ved innføringen av religiøs enhet og bidro til å få vedtatt Six Articles Act, til tross for at han personlig ønsket en protestantisk reformasjon.[trenger referanse]
24. april 1540 ble han slått til ridder av Hosebåndsordenen. Han besørget senere oppløsningen av kongens ekteskap med Anna av Kleve. I 1542 forsvarte han Underhusets privilegier, tilsynelatende mer ut fra servilitet overfor domstolene som ønsket subsidier fra parlamentet enn ut fra prinsipper.[trenger referanse]
I forbindelse med oppløsningen av Englands klostre fikk han flere eiendommer, blant annet Christ Church i London og abbediet i Walden Essex. Hans barnebarn Thomas Howard, 1. jarl av Suffolk bygde Audley End der.
Audley var først gift med Christina, datter av Thomas Barnardiston og senere med Elizabeth, datter av Thomas Grey, 2. marki av Dorset. Han fikk to barn med sin andre kone, begge døtre.
Han gikk av som seglvokter og rikskansler 21. april 1544, og døde 30. april samme år. Han ble gravlagt i Saffron Walden, hvor han selv hadde sørget for et storslagent gravmonument. Baroniet døde ut med ham.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
