Thomas Audley, 1. baron Audley av Walden

Thomas Audley, 1. baron Audley of Walden (1488–1544) var rikskansler i England.

Thomas Audley, 1. baron Audley av Walden
Født		1488 Earls Colne
Død		30. apr. 1544[1][2] Saffron Walden
Beskjeftigelse		Politiker, dommer, advokat
Embete		Lordkansler (1533–1544) medlem av Englands parlament kansler for Hertugdømmet Lancaster (1529–1533) Storseglbevarer (1532–1544) Member of the 1523 Parliament (Colchester) Member of the 1529-36 Parliament (Essex)
Ektefelle		Elizabeth Grey (1538–)[3][4] Christina Barnardiston[4]
Far		Geoffrey Audley[5]
Barn		Margaret Howard[3] Mary Audley[5]
Nasjonalitet		Kongeriket England
Medlem av		English Reformation Parliament
Utmerkelser		Hosebåndsordenen
Thomas Audley, 1. baron Audley av Walden på Commons

Bakgrunn og virke

Han ble født i Earls Colne, av foreldre som ikke er kjent for ettertiden. Det antas at han studerte ved Buckingham College i Cambridge.^{[trenger referanse]} Han studerte jus og gikk inn i Middle Temple. Audley var en periode byskriver i Colchester, og han var i fredskommisjonen for Essex i 1521.^{[trenger referanse]}

I 1523 ble han valgt inn i parlamentet for Essex, og han representerte kretsen i flere perioder. I 1527 ble han Groom of the Chamber og medlem av Thomas Wolseys husholdning. Da Wolsey falt i unåde i 1529 ble han kansler for hertugdømmet Lancaster, og samme år ble han valgt til speaker i Underhuset. Han presiderte over det svarte parlamentet under reformasjonen, da pavens jurisdiksjon over England ble avskaffet. Samme år ledet han en gruppe fra Underhuset som ble sendt til kongen for å klage på biskop John Fishers tale mot deres vedtak. Han tolket kongens «moralske skrupler» i forbindelse med ekteskapet med Katarina av Aragón overfor parlamentet, og ble gjorde seg selv til kongens instrument i angrepet på kleresiet og i forberedelsen av Act of Supremacy.^{[trenger referanse]}

I 1531 ble han serjeant-at-law og king’s serjeant, hvilket vil si at han deretter tilhørte den høyest rangerte gruppen blant engelske jurister. Han etterfulgte Thomas More som vokter av det store riksseglet og rikskansler, embeter han ble utnevnt til den 26. januar 1533.

Audley støttet Henrik VIIIs skilsmisse fra Katarina av Aragón og hans nye ekteskap med Anne Boleyn.^{[trenger referanse]} Han presiderte under rettssaken mot Fisher og More i 1535, hvor hans oppførsel og hans åpenbare intensjon om å sikre en fellende dom har blitt kritisert av enkelte.^{[trenger referanse]} Året etter tok han del i rettssaken mot Anne Boleyn og hennes påståtte elskere. Audley var til stede under henrettelsen i Tower of London, og han anbefalte en ny tronfølgelov for parlamentet slik at Jane Seymours barn med kongen ville bli arveberettiget mens Annes datter Elizabeth ble erklært uektefødt.^{[trenger referanse]}

I 1537 dømte han opprørere fra Lincolnshire og Yorkshire til døden for høyforræderi. Den 29. november 1538 ble han utnevnt til baron Audley av Walden, og kort tid etter var han Lord Steward under rettssakene mot Henry Pole, 1. baron Montagu og Henry Courtenay, 1. marki av Exeter. I 1539 ble han kongens redskap ved innføringen av religiøs enhet og bidro til å få vedtatt Six Articles Act, til tross for at han personlig ønsket en protestantisk reformasjon.^{[trenger referanse]}

24. april 1540 ble han slått til ridder av Hosebåndsordenen. Han besørget senere oppløsningen av kongens ekteskap med Anna av Kleve. I 1542 forsvarte han Underhusets privilegier, tilsynelatende mer ut fra servilitet overfor domstolene som ønsket subsidier fra parlamentet enn ut fra prinsipper.^{[trenger referanse]}

I forbindelse med oppløsningen av Englands klostre fikk han flere eiendommer, blant annet Christ Church i London og abbediet i Walden Essex. Hans barnebarn Thomas Howard, 1. jarl av Suffolk bygde Audley End der.

Audley var først gift med Christina, datter av Thomas Barnardiston og senere med Elizabeth, datter av Thomas Grey, 2. marki av Dorset. Han fikk to barn med sin andre kone, begge døtre.

Han gikk av som seglvokter og rikskansler 21. april 1544, og døde 30. april samme år. Han ble gravlagt i Saffron Walden, hvor han selv hadde sørget for et storslagent gravmonument. Baroniet døde ut med ham.

Referanser

1. Encyclopædia Britannica Online, oppført som Thomas Audley Baron Audley, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Thomas-Audley-Baron-Audley, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
2. The Peerage, oppført som Thomas Audley, 1st and last Baron Audley of Walden, The Peerage person ID p1030.htm#i10296, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
3. Kindred Britain^{[Hentet fra Wikidata]}
4. The Peerage person ID p1030.htm#i10296, besøkt 7. august 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
5. The Peerage^{[Hentet fra Wikidata]}

Forgjenger  Thomas More	Speaker i Underhuset 1529–1533	Etterfølger Humphrey Wingfield
Forgjenger  Thomas More	Rikskansler 1532–1544	Etterfølger Thomas Wriothesley, 1. jarl av Southampton