Lordkansler

Lordkansler (engelsk: Lord Chancellor, formelt Lord High Chancellor of Great Britain) er et av de høyeste embeter i Storbritannias regjering. Lordkansleren utnevnes av monarken etter råd fra statsministeren. Det skal normalt utnevnes en adelig person, men det er ikke noe lovmessig hinder for at andre utnevnes. Lordkansleren er den nest høyeste rangerte høyere statsoffiser, rangert kun etter riksdrotten (Lord High Steward). Før opprettelse av den britiske unionen i 1707 var det adskilte lordkanslere^[1] for England og Wales, for Skottland og for Irland.

Lord Chancellor
Sittende Robert Buckland siden 24. juli 2019
Type		riksembete
Virkeområde		Storbritannia
Utpekes av		Storbritannias monark i egenskap av statssjef
Velges av		Den britiske monarken
Etablert		1066 (Julian)
Første embetsholder		William Cowper 1707

Alex Chalk ble lordkansler i 2023.

Foto: Richard Townshend

Ansvarsområder

Ansvarsområdene inkluderer:

• Presidentskap i Overhuset
• Deltagelse i regjeringskollegiet
• Oppbevaring av det store riksseglet
• Ledelse av det juridiske apparat

Tony Blairs regjering foreslo å avskaffe embetet, ettersom det ligger svært mye makt i det samtidig som det står på siden av det folkevalgte styret. Forslaget om dette ble lagt fram i Underhuset, men det ble modifisert slik at embetetsansvaret ble innskrenket fremfor at man avskaffet det.

I stedet for en lordkansler kan det utnevnes en storseglbevarer. Dette embetet innebærer samme ansvar og myndighet som lordkanslerens; den eneste forskjellen ligger i hvordan man utnevnes. I tillegg er det mulig å la en komité i fellesskap utføre lordkanslerens oppgaver. Siden det 19. århundre har disse alternative mulighetene ikke vært brukt.

Historie

Embetet har sitt opphav i det karolingiske monarkiet, hvor en kansler fungerte som vokter av kongens segl. I England ble det innført senest ved normannernes erobring i 1066, og kanskje tidligere. Noen kilder oppgir at den første lordkansleren i England var Angmendus, utnevnt i 605, det vil se lenge før England oppsto som en samlet statsdannelse, noe som gjør det til en tvilsom opplysning. Andre kilder oppgir at den første som utnevnte en lordkansler var Edvard Bekjenneren, som døde i 1066; dette plasserer opprettelsen i årene rett før normannernes invasjon.

Det ble vanlig gjennom middelalderen at embetet ble gitt til en biskop. Flere av erkebiskopene av Canterbury var også lordkanslere.

Se også

• Liste over lordkanslere i Storbritannia

Referanser

1. Tittelen på engelsk kan bli omtalt i flertall, «Lord Chancellors» eller «Lords Chancellor». Først nevnte er mest vanlig, jf. Gardner, B., (2001): A dictionary of modern legal usage, Oxford University Press, s. 538.

Litteratur

• Campbell, John (1878): Lives of the Lord Chancellors and Keepers of the Great Seal of England From the Earliest Times Till the Reign of Queen Victoria, 7. utg., London: John Murray.
• Davies, M. (2003): Companion to the Standing Orders and guide to the Proceedings of the Lords, 19. utg.,
• Department for Constitutional Affairs (2003): «Constitutional Reform: Reforming the Office of the Lord Chancellor»
• House of Lords (2003–2004): Bill 30 (Constitutional Reform Bill).
• Chisholm, Hugh, red. (1911): «Lord High Chancellor», Encyclopædia Britannica, 11. utg., Cambridge University Press.