Remove ads
From Wikipedia, the free encyclopedia
«The Yellow Rose of Texas» er en tradisjonell amerikansk folkesang som lenge har vært populær i USA og som betraktes som Texas' uoffisielle delstatssang. Den egentlige opphavspersonen er ukjent. Den opprinnelige forleggeren (Firth, Pond & Co.) forklarer kun at den var komponert og arrangert uttrykkelig for Charles H. Brown av «J.K.». The A. Henry Moll Papers i Center for American history har en upublisert tidlig håndskrevet versjon av det som kan være en liknende sang, som kanskje daterer seg tilbake til tiden for slaget ved San Jacinto i 1836.[1]
Soundtracket til TV-miniserien James A. Michener's Texas daterer en versjon av sangen til 1927 og medkrediterer opphavet til Gene Autry. Don George («I'm Beginning to See the Light») omarbeidet originalversjonen av sangen, som Mitch Miller gjorde til en populær innspilling i 1955. Den skjøv Bill Haleys «(We're Gonna) Rock Around the Clock» ned fra toppen av Best Sellers-listen i USA. Millers versjon var med i spillefilmen Giganten (1956, Giant)[2] James Dean, som spilte hovedrollen i filmen, døde mens Millers versjon lå på toppen av Best Sellers-listen
En myte fra det tyvende århundret har utpekt The Yellow Rose til en Emily D. West, en husholderske i et hotell i New Washington, Texas, under Texasrevolusjonen.[3]
Kort fortalt er sangen basert på en Texaslegende fra Texas' uavhengighetskrig. Ifølge legenden ble en kvinne med navn Emily D. West, en mulatt (derav sangens referanse til at hun var gul), pågrepet av mexicanske styrker under plyndringen av Galveston. Hun forførte General Antonio López de Santa Anna, Mexicos president og kommanderende for de mexicanske styrkene. Legenden krediterer hennes antatte forførelse med at de mexicanske styrkene senket garden og lettet den texanske seieren i slaget ved San Jacinto i 1836, nær nåværende Houston. Santa Annas motstander var General Sam Houston, som vant slaget bokstavelig talt i løpet av minutter og med nesten ingen tap.
Historikere hevder at hvis West var med Santa Anna, var det ikke etter hennes valg, og spilte ingen rolle i å avgjøre slaget Forførelseslegenden var i stor grad ukjent til publiseringen av dagboken til den engelske turisten William Bollaert i 1950-årene, da amatørhistorikere utbredte en forskjønnet versjon.
De grunnleggende fakta[4] synes å være at Emily West migrerte til Texas fra New York City i slutten av 1835. Kilder beskriver henne som i tenårene eller som en tyve år gammel kvinne. Ifølge én versjon ble hun kontraktstjener på plantasjen til James Morgan, nær det som da ble kalt New Washington og som nå er Morgan's Point.
Santa Anna så angivelig West i april 1836 da han invaderte New Washington før slaget ved San Jacinto. Legenden forklarer at hun ble plassert i hans leir med tvang. Angivelig var Santa Anna med henne da den texanske general Sam Houson ankom og tvang Santa Anna til å flykte uten våpen eller ammunisjon og muliggjorde hans tilfangetagelse påfølgende dag.
Sangen var populær hos Confederate Army-tropper, særskilt de fra Texas, selv om det siste verset og refrenget var litt forskjellig fra originalversjonen.
I 1984 spilte countrymusikkartistene Johnny Lee og Lane Brody inn en sang kalt «The Yellow Rose». Sangen, som beholdt originalmelodien (men med nyskrevet tekst), ble anvendt som titteltema i en TV-serie betitlet «The Yellow Rose». Den ble en nummer én-countryhit samme år.[5]
Arne Bendiksen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Texas gule rose».
År | Sangtittel | Artist | Tekstforfatter | Platetype | Plateselskap og katalognummer |
---|---|---|---|---|---|
1955 | «Texas gule rose» | Brødrene Brothers med Arne Bendiksens sekstett | Arne Bendiksen | 78-plate | Philips P 53043 H |
1955 | «Texas gule rose» | Kurt Foss og Reidar Bøe | Arne Bendiksen | 78-plate | Musica A 5091 |
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.