meksikansk politiker From Wikipedia, the free encyclopedia
Antonio López de Santa Anna, egentlig Antonio de Padua María Severino López de Santa Anna y Pérez de Lebrón (født 21. februar 1794 i Xalapa i delstaten Veracruz død 21. juni 1876 i Mexico by)[6] også kjent som bare Santa Anna[7] eller López de Santa Anna, var en meksikansk general, politiker og president.
Han hadde en meget stor innflytelse på mexicansk politikk og styre i flere tiår. Santa Anna kjempet i Mexicos uavhengighetskrig fra Spania. Han var ikke Mexicos første øverste militære leder, men den mest spesielle.[8] Han avanserte til grad av general og til president over Mexico flere ganger i løpet av en omskiftende 40-årsperiode. Han var president i syv ulike perioder over 22 år, som hvor ingen av disse var etterfølgende hverandre.
Santa Anna var sønn av relativt velstående spanske kolonialister, og foreldrene Antonio López de Santa Anna og Manuela Pérez de Lebrón hørte til den middelklassegruppen av såkalte criollo. De var tilstrekkelig formuende til å kunne sende sønnen på skole.
I juni 1810, samme år som Miguel Hidalgo startet arbeidet for uavhengighet fra Spania, ble Santa Anna i en alder av 16 år kadett ved Fijo de Vera Cruz infanteri-regiment, innenfor den spanske kolonihær. Han fikk her opplæring i å håndtere nasjonalistiske opprørere. Året etter ble han såret av en pil gjennom venstre arm.
Santa Anna avanserte raskt og ble fenrik i februar 1812 og løytnant allerede ved utgangen av samme år. I 1813 tjenestegjorde han i Texas, hvor han blant annet utmerket seg i slaget ved Medina, ikke langt fra dagens San Antonio. Etter dette fulgte en periode hvor uavhengighetskrigen hadde ebbet noe ut, og Santa Anna ble mer passiv. I 1816 ble han forfremmet til kaptein.
I 1821 uttrykte Santa Anna lojalitet til Agustín de Iturbide. Santa Anna gjorde seg bemerket ved å umiddelbart drive de spanske styrkene ut av den viktige havnebyen Veracruz samme år. Iturbide belønnet ham med å utnevne ham til general.
Den etterfølgende tiden var preget av politisk uro og en rekke statskupp. Santa Anna opptrådte som en opportunistisk politiker som skiftet side etter hva som gavnet ham. I 1822 støttet han den gruppen av offiserer som sto bak avsettelsen av Iturbide og avskaffelsen av monarkiet. Han var en av Guadalupe Victorias støttespillere for å bli den første presidenten i mai 1823.
I 1824 ble han utnevnt av Vicente Guerrero til guvernør i delstaten Yucatán. Her planla han på eget initiativ et forsøk på å invadere Cuba, som på dette tidspunktet fortsatt var under spansk overhøyhet, men fikk ikke tilstrekkelig støtte til disse planene.
I 1828 støttet Santa Anna et kupp mot den valgte presidenten Manuel Gómez Pedraza, og Guerrero overtok igjen som president. Året etter gjorde Mexico et nytt forsøk på å gjenerobre Tampico, og Santa Anna vant over en langt større spansk styrke. Dette økte hans prestisje betraktelig, og han visste å utnytte dette ved å benytte kallenavn som «seierherren fra Tampico», «fedrelandets redningsmann» eller «Vestens Napoleon».
Visepresident Anastasio Bustamante avsatte Guerrero i et statskupp i desember 1829 og ble selv president. Dette førte til et opprør mot Bustamante, ogr opprørerne ba Santa Anna om å lede den militære delen av dette. Opprøret lyktes, og Bustamante reiste i eksil. Den folkevalgte kongressen ble innkalt, og denne valgte 1. april 1833 Santa Anna til ny president. Han utnevnte Valentín Gómez Farías til visepresident og overlot mye av det daglige styret til ham.
Farias satte i gang en rekke reformer, blant annet for å redusere kirkens og de militæres innflytelse. Dette første til reaksjoner, og Santa Anna ble bedt om å gjenoppta presidentembetet. Santa Anna avsatte Farias og innførte en mer konservativ grunnlov, noe som førte til opprør flere steder som da mistet noe av sitt lokale selvstyre. Santa Anna sørget for at opprørene ble hardt slått ned, noe som gjorde konflikten enda bitrere.[9]
Utdypende artikkel: Texasrevolusjonen
Akkurat som en rekke andre mexicanske delstater som var misfornøyde med den sentralistiske politikken til de mexicanske sentralmyndighetene, gjorde også Texas departementet av delstaten Coahuila y Tejas opprør sent i 1835 og erklærte seg uavhengig 2. mars 1836.
Denne opprøret for selvstendighet er senere blitt kalt Texasrevolusjonen. Santa Anna marsjerte med sine styrker nordover for å gjenvinne kontrollen over Texas, og 6. mars ble mellom 187 og 250 opprørere drept da de tapte slaget ved Alamo. Senere ble 350 opprørere henrettet i det som ble kalt Goliad-massakren 27. mars.
21. april 1836 tapte imidlertid de mexicanske styrkene under Santa Anna slaget ved San Jacinto. Han ble tatt til fange dagen etter og noen dager senere undertegnet han fredstraktaten. Dette endte krigen mellom Texas og Mexico gjennom Velasco-traktatene, undertegnet av den fungerende Texas-president David G. Burnet og Santa Anna, og resulterte i at den nye uavhengige staten Republikken Texas ble opprettet og anerkjent av Mexico. Men da Santa Anna kom tilbake til Mexico by, erklærte den nye mexicanske regjeringen at Santa Anna ikke lenger var president og at Velasco-traktatene ikke var gyldige.
Etter å ha vært i eksil i USA en periode, hvor han blant andre møtte president Andrew Jackson i 1837, fikk Santa Anna lov til å vende tilbake til Mexico for å trekke seg tilbake til sin hacienda (gods) Manga de Clavo i Veracruz.
Allerede i 1838 ble han imidlertid kalt tilbake til tjeneste, etter at Frankrike dette året gjennomførte en militær intervensjon av landet, som følge av at Mexico ikke ville betale kompensasjon til franske statsborgere for økonomiske tap under uroen som hadde vært i landet. Den mexicanske regjeringen gjorde Santa Anna til øverstkommanderende for de militære styrkene, med oppdrag om å forsvare landet med alle tilgjengelige midler. Santa Anna ble såret under kampene, da en hånd og ankelen ble truffet av en kanonkule, og han måtte amputere benet. Selv om krigen endte med mexicansk nederlag, kunne Santa Anna benytte denne anledningen til å vende tilbake til politikken.
Etter dette brukte Santa Anna en protese av kork som erstatning for det tapte benet. Under den senere Den meksikansk-amerikanske krigen ble denne protesen tatt av amerikanerne, og den er i dag utstilt på militærmuseet Illinois State Military Museum i Springfield. Den mexicanske regjeringen har forgjeves forsøkt å få denne protesen tilbakelevert.[10]
Etter nederlaget mot Frankrike var det politisk kaos i Mexico, og Santa Anna ble bedt om å overta som president for femte gang, men overtok ledelsen av et land med en tom statskasse. Det brøt ut et nytt opprør, som Santa Anna knuste i Puebla. Hans styre denne gangen var enda mer autoritært, og hans aggressive holdning overfor Texas, blant annet med et militært raid inn i landet i 1842, førte til oppslutningen blant texanerne til å slutte seg til USA økte, og dette ble en realitet i 1846.
I et forsøk på å styrke den statlige økonomien, økte Santa Anna skattene, noe som førte til nye opprør. Til slutt måtte han trekke seg som president, og prøvde å flykte fra Mexico by. Han ble arrestert i januar 1845 og fengslet, før han fikk reise i eksil til Cuba.
Utdypende artikkel: Den meksikansk-amerikanske krigen
Da USA erklært Mexico krig i 1846, skrev Santa Anna til den mexicanske regjeringen og forsikret at han ikke hadde noen ambisjoner om å bli president igjen, men ønsket å bidra militært til å bekjempe invasjonen av hjemlandet. President Valentín Gómez Farías var så desperat at tilbudet ble akseptert. I mellomtiden hadde Santa Anna inngått en hemmelig avtale med amerikanerne om at han skulle arbeide for at USA skulle få kjøpe det omstridte området til en rimelig pris.
Straks han var tilbake i Mexico by og hadde fått kommandoen over hæren, brøt han begge disse løftene, og utropte seg selv til president, og forsøkte uten hell å nedkjempe de amerikanske invasjonsstyrkene.
I 1851 måtte Santa Anna på ny dra i eksil, denne gangen til Kingston på Jamaica, og deretter til Turbaco i Colombia. I april 1853 ble han av konservative opprørere igjen bedt om å bli president, men også denne gangen var det preget av vanstyre, hvor han beriket seg selv, solgte unna flere områder til USA, og han ble avsatt i 1854 og ble sendt i nytt eksil på Cuba året etter, da liberale opprørere med blant andre Benito Juárez og Ignacio Comonfort overtok makten. Da alle hans økonomiske misgjerninger, korrupsjon og personlig berikelse ble dokumentert, ble han dømt for høyforræderi in absentia og alle hans eiendommer ble konfiskert.
Santa Anna bodde i de neste årene i eksil i Cuba, USA, Colombia og St. Thomas. I 1869 bosatte den 74-år gamle Santa Anna seg på Staten Island i New York City, hvor han arbeidet for å finansiere etableringen av en ny hær for å ta tilbake makten i Mexico by.
I 1874 benyttet han seg av et generelt amnesti og vendte tilbake til Mexico. Handicappet og nesten blind av grå stær døde han i Mexico by to år senere.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
