Taigaveps (Dolichovespula pacifica) er en art i familien stikkveps.
| Taigaveps | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Dolichovespula pacifica (Birula, 1930) | |||
| Synonymi | |||
| Boreovesoula pacifica Metavespula pacifica Pseudovespula pacifica Vespula pacifica Birula, 1930 Dolichovespula loekenae Eck, 1980 | |||
| Populærnavn | |||
| taigaveps[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Vepser | ||
| Familie | Stikkvepser | ||
| Slekt | Dolichovespula | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | på land | ||
| Utbredelse: | Europa ? | ||
Taigaveps er utbredt i Europa, i litt varmere strøk. I Norge er den sjelden og er funnet på østlandet og vestlandet. Den synes å mangle på sørlandet.[1]
Taigaveps hører til i slekten av langkinnet stikkveps (Dolichovespula), der avstanden mellom fasettøyets nedre kant og kjeven er lengre enn følehornets bredde. Fargene er typiske for stikkvepser, gult og svart. Vingene er svakt brunlige.
De store fasettøynene har en kraftig innskjæring i fremkanten, slik at de får en C-form. Øyeinnskjæringen er gul bare helt nederst. Munnskjoldet har en bred mørk midtstripe. På toppen av hodet, mellom fasettøynene, finnes tre punktøyne.
Arbeiderne er sterile hunner som har eggleggningsrøret omdannet til en stikkebrodd. Brodden har noen små mothaker, men disse er for små til at brodden sitter igjen, derfor kan samme veps stikke flere ganger. Brodden står i forbindelse med giftkjertler. Normalt er giften ufarlig for mennesker, men enkelte kan få allergiske reaksjoner.
Taigaveps er rovdyr og lever av andre mindre dyr, ofte larver til insekt som lever i vegetasjonen. Dersom byttet har bein eller vinger, fjernes disse med de kraftige kjevene. Larvene blir matet med en blanding av byttedyr, nektar og spytt.
Taigaveps hører til blant de sosiale insektene og danner svermer. De bygger runde bol, som ligner på bolet til engveps. Bolet er på sitt største utpå sensommeren. Inntil da har larvene blitt utviklet til sterile arbeidere, men nå dannes hanner og kjønnsmodne hunner. Disse parer seg. Hver høst (vinter) dør svermen ut og bare de befruktede hunnene, kalt dronningene overlever vinteren. Om våren danner hver dronning en ny sverm.
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
