From Wikipedia, the free encyclopedia
TGV (Train à Grande Vitesse, tog med høy fart) er et fransk høyhastighetstog. Det er blitt svært populært, er blitt utviklet i en rekke varianter og brukes også i Frankrikes naboland. I 2003 passerte TGV en milliard reisende; en passerte 2 mrd. i 2010. Til TGV-familien hører også tog av typene Eurostar (som går på linjen Paris-London) og Thalys (som går mellom Paris og Brussel, Amsterdam og Köln).
| TGV | |
|---|---|
 | |
| Et toetasjes TGV | |
| Aktører | |
| Operatører | SNCF |
| Statistikk | |
| Passasjerer | 100 millioner |
| Infrastruktur | |
| Sporvidde | normalspor 1435 mm |
| Antall stasjoner | ca. 200 |
| Høyhastighetsbane | 2 800 km |
For å utnytte TGVs hurtighet har Frankrike bygget en rekke høyhastighetsbaner (LGV – Ligne à Grande Vitesse), ca. 1200 km per mars 2010 – og flere er planlagt eller under utbygging. TGV-systemet er verdens kanskje sikreste transportmiddel; det har ikke skjedd dødsulykker på høyhastighetslinjene. Togene brukes også på gamle linjer, riktignok med redusert fart. TGVs høyeste trafikkhastighet er 320 km/t, men et modifisert TGV har fartsrekorden for konvensjonelle tog, 574,8 km/t.[1]
De fleste TGV-er består av åtte enheter – et lok i hver ende, og seks mellomvogner. Hvert togsett måler ca. 200 m, har ca. 400 sitteplasser og veier snaut 400 tonn netto (en toetasjes utgave, TGV Duplex, har ca. 512 sitteplasser, avhengig av innredningen). Togene er leddelt. Vognene er koblet sammen med Jakobs-boggier, det vil si at to vogner deler en boggi i hver ende. Dette gjør at togene kan bygges lettere, og ikke minst er det mindre fare for at toget klapper sammen som et trekkspill ved avsporing. Ulempen er at en ikke uten videre kan hekte vogner av og på ved behov; dette er en omstendelig prosess som må gjøres på verksted. Lokene har egne boggier og kan til- og frakobles på vanlig vis. Det er også mulig å koble sammen to togsett. Ingen TGV i vanlig trafikk har krengeteknologi. På gamle linjer går de derfor ikke vesentlig raskere enn andre tog.
TGV ble utviklet av selskapet Alstom og det franske statlige jernbaneselskapet SNCF. Det knytter sammen byer i Frankrike samt en del omkringliggende land. Systemet brukes med unntak av et fåtall posttransporter kun for passasjertrafikk. Alstom har lansert AGV (Automotrice à Grande Vitesse) som en etterfølger til TGV. AGV skiller seg fra forgjengeren ved å bestå av motorvogner, toppfarten er oppgitt til 360 km/t, og energiforbruket skal være lavere.
Samme togsystem, eller system basert på TGV, finnes i Nederland, Spania, Storbritannia, Sør-Korea og USA.
Ideen om TGV ble unnfanget i 1960-årene, og i likhet med de dengang ganske populære RTG brukte den første prototypen (TGV 001) gassturbiner. Etter oljekrisen i 1973, og også av støyhensyn, gikk man over til elektriske motorer. Den første strekningen (LGV Sud-Est) åpnet 27. september 1981 og gikk mellom Paris og Dijon; den ble i 1983 fullført til Lyon.
TGV oppnår hastigheter på 320 km/t (200 mph) i kommersiell drift og har nådd 574,8 km/t (357 mph) ved en testkjøring.[2]
Frankrike har i dag rundt 1 200 km høyhastighetslinjer (LGV – Ligne à Grande Vitesse), og fire nye linjer er foreslått eller under utbygging.
LGV-ene bygges helt og holdent for høyhastighetstog, men ikke nødvendigvis bare for TGV. LGV Est og LGV Nord Europe brukes for eksempel også av tyske ICE 3M-tog. LGV-ene har blant annet følgende egenskaper:
Noen reisetider med TGV i Frankrike:
Høyhastighetstog på egne linjer har vist seg å være de mest trafikksikre av alle transportmidler, og SNCF har kjørt TGV i snart 30 år uten en eneste dødsulykke eller ulykke med alvorlige personskader på høyhastighetslinjene (på gamle linjer har TGV vært innblandet i flere dødsulykker, særlig på grunn av kollisjoner med lastebiler på planoverganger). Dette skyldes dels de strenge sikkerhetstiltakene på linjene, dels TGVs konstruksjon og fysiske egenskaper. Selv avsporinger i høy fart (270–300 km/t) har skjedd uten mer enn moderate personskader[3][4], vesentlig fordi togene har holdt seg på skinnegangen uten å velte eller klappe sammen som et trekkspill.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
