Steen Steensen Blicher
dansk poet From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Steen Steensen Blicher (1782–1848) var en dansk prest og forfatter. Han er kjent for sine dikt og for sine jyske noveller, ladet med både humor og ironi så vel som en for hans samtid uvanlig realisme.
Blicher er en del av «den obligatoriske felleskanon» i listen Dansk litteraturs kanon.
Remove ads
Biografi
I 1809 tok Blicher sin embetseksamen ved pastoralseminariet og holdt sin prøvepreken i Regenskirken 3. januar 1810. Samme år bosatte han seg i Randers sammen med ektefellen. Her underviste han en kort periode som adjunkt ved latinskolen og senere ble han forpakter hos sin far i Randlev prestegård.
Blichers ektefelle var enke og hadde brakt med seg en mindre formue inn i ekteskapet, men statsbankerotten i 1813 gjorde at paret mistet det meste av oppsparingen. Økonomiske problemer fikk han til å søke embete som prest, men først i 1819 ble han ansatt ved Thorning Kirke. Deler av prestegården inneholder i dag Blicheregnens Museum med en Blicher-utstilling med førstetrykk av en rekke av hans verker.
Han forlot embetet i 1825 da han tiltrådte en noe bedre avlønnet stilling i Spentrup ved Randers.
Fra 1826 var Blicher involvert i et prosjekt kalt Tidsskriftet Nordlys. Et Maanedskrivt. Dette måtte imidlertid innstilles i 1829 av økonomiske årsaker. I 1828 var han separert fra sin ektefelle i et halvt år, men samlivet ble gjenopptatt. I 1830-årene kom hans kommersielle gjennombrudd som novelleforfatter, bl.a. med utgivelsen av Samlede Noveller, bd. 1-4, som kom ut i 1833 og 1834.
Blichers hensikt med den første Himmelbjergfest i 1839 var å arrangere en blanding mellom antikkens greske konkurranser, en kulturfestival med diktopplesning, malerkunst og visesang, og en patriotisk dansk sammenkomst. Festen fikk 5-600 deltakere og startet ved soloppgang. Man sang bl.a. Blichers «Danmark! Fostermoder kjære» to ganger.[6] Himmelbjergets topp var den gangen eid av husmannen Peder Nielsen på Himmelbjerggården. Da Nielsen i 1840 nektet Blicher adgang til stedet, ble det kjøpt opp av kong Christian 8. som gave til det danske folket.[7]
Blichers politiske standpunkter udviklet seg i 1840-årene end mer i nasjonal retning, og han engasjerte seg i den slesvigske bevegelsen og dens kamp for gjenforening med Danmark. Etter interne uenigheter med de øvrige medlemmene av komitéen, ble han nektet adgang til møtene fra 1844.
Blicher hadde en svak helse og var allerede i 1801 alvorlig syk. Han overvant også en helsemessig krise i 1837. Sykdommen og bitterheten over å være isolert fra «det gode selskab»[8] og et økende forbruk av alkohol var medvirkende til at han forsømte sitt embete. Etter gjentatte klager over hans tjenesteforsømmelse ble han i mai 1847 avskjediget med pensjon. Blicher døde i 1848 i Spentrup.[9]
Remove ads
Forfatterskapet
Steen Steensen Blicher utga både diktsamlinger og noveller.
Brudstykker af en Landsbydegns Dagbog
Denne novellen fra 1824 er Steen Steensen Blichers debut som novelleforfatter.
Handlingen er basert på den adelige Marie Grubbes skjebne. I novellen kalles hun frøken Sophie. Hendes livsforløp berettes af Morten Vinge i dagboksform, som ifølge en note er «Fundet, gennemset og udgivet af S.S. Blicher». Noten er antagelig uttrykk for at forfatteren ønsket å gi novellens handling et preg av autentisitet.
Den norske litteraturkritikeren og forlagskonsulenten Eugenia Kielland holdt et radiokåseri om Af en Landsbydegns Dagbok som hun ga ut i bokform i 1950, i samlingen Evige venner. Klassisk litteratur i et nøtteskall.[10]
Kritikk
I mange av Blichers fortellinger utgjør det midtjyske hedelandskapet en melankolsk bakgrunn for fortellingen. Hans elskede hede er derfor et sentralt punkt i forfatterskapet. Dette utgangspunktet var i 1835 grunnlaget for at J.N. Madvig karakteriserte flesteparten av novellene som idylliske lokale fortellinger (biedermeier-tradisjonen) og han fremhever det jyske lynnet som preger fortellingene.[11] Han anser de av historiene som dreier seg om mindre idylliske temaer for å være av dårligere kvalitet.
I en lang periode etter Blichers død ble hovedvekten hos kritikerne lagt på de biografiske trekkene i Blichers forfatterskap.[12] I 1904 betegnet Jeppe Aakjærs 3-bindsverk om Blicher en endring i tolkningen av Blicher. Her tilbakeviste Aakjær den biedermeierske lesing av Blicher. I stedet fremhevet han Blichers evne til å beskrive tragiske menneskeskjebner basert på Blichers tragiske livsforløp. Hans Brix anser derimot at de de dystre trekkene ved novellene er et uttrykk for Blichers innsikt i den menneskelige natur og seksualitet.[13] Etter 1920, da Sigmund Freuds Det ubevisste ble oversatt til dansk ble vekten på det psykologiske elementet i novellene fremherskende.
Søren Baggesens disputas er det hittil mest omfattende verk om Blicher. Han fastlegger først sjangeren for de blicherske novellene som betegnes som realistiske skjebnenoveller, der personene beskrives i uunngåelige skjebnebestemte situasjoner.[14]
Blichers verker er derfor uttrykk for en tragisk realisme, og Blichers beste noveller handler om menneskelig ulykke utenfor den enkeltes kontroll.[15] Baggesen påpeker også som noe nytt i Blicher-fortolkningen, at mange av novellene inneholder en forteller som enten misforstår, fortrenger eller fortier vesentlige deler av handlingsforløpet.[16] I løpet av novellen legger forfatteren inn tegn på at fortelleren etter hvert erkjenner sin rolle, og derved oppstår et eget spenningsfelt for den observante leser.
Ettermæle
I 2006 ble Præsten i Vejlbye en del av Danmarks kulturkanon, begrunnet blant annet med at «stilen lyser av elegisk smerte og uhyggelig fortettet drama, og fortellingen er vanskelig å riste av seg».[17]
Da Sigrid Undset debuterte, fikk hun av sin danske mor Blichers Trækfuglene, med ønske om at «du som forfatter alltid må se opp til Blicher som ditt forbilde, være ubestikkelig ærlig som han, fryktløst se livet i øynene, som det er, og sannferdig berette hva du ser».[18]
Blicher er ikke bare den første af den danske litteraturs store fortællere, han er en af de få tragiske digtere, den danske litteratur overhovedet har.
Søren Baggesen[19]
Præsten i Vejlbye har vært filmatisert tre ganger, som stumfilm i 1920,[20] i 1931 med Henrik Malberg som den anklagede presten,[21] og i 1972.[22]
Remove ads
Utvalgte verker av Blicher
- 1814 Første digtsamling Digte .Første Deel.[23]
- 1817 Jyllandsrejse i sex Døgn. Utført og beskrevet av S.S. Blicher og S.S. Barbeer i Nibe
- 1824 Første novelle Brudstykker af en Landsbydegns Dagbog
- 1828 Sildig Opvaagnen[24]
- 1828 Jøderne på Hald
- 1829 Hosekræmmeren[25]
- 1829 Præsten i Vejlbye[26]
- 1838 Diktsamlingen Trækfuglene
- 1842 E Bindstouw[27]
- 1807–09 oversatte han Macphersons Ossian digte og fikk stor anerkjennelse for dette arbeidet.
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads