Norsk statlig embete From Wikipedia, the free encyclopedia
Statsforvalteren i Nordland er et norsk statlig embete, som utfører statsforvalterens oppgaver overfor kommunene i Nordland.
| Artikkelen inngår i serien om Politikk i |
|---|
 |
| Fylkeskommunen |
| Stortingsvalg |
| Statsforvalteren |
| Statsforvalteren i Nordland | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Sittende Tom Cato Karlsen | |||
| Type | Statsforvalter | ||
| Virkeområde | Norge[1][2] | ||
| Velges av | Kongen i Statsråd | ||
| Etablert | 1669 | ||
| Første embetsholder | Knud Ovessøn Gjedde | ||
| Underlagt | Kommunal- og moderniseringsdepartementet | ||
| Nettsted | https://www.statsforvalteren.no | ||
 Statsforvalteren i Nordland 67°16′49″N 14°22′16″Ø | |||
Embetet ble etablert i 1669, da Nordlandenes amt ble opprettet. Embetet skiftet navn 1.1.2021 fra Fylkesmannen i Nordland til Statsforvalteren i Nordland. Statsforvalteren har sete i Bodø.
Statsforvalteren skal bidra til at Stortingets og Regjeringens retningslinjer blir fulgt opp. Dette skjer ved at statsforvalteren utfører forvaltningsoppgaver på vegne av departementene, og ved at statsforvalteren overvåker kommunenes virksomhet og er klageinstans for mange typer kommunale vedtak.
Embetets historie begynner i 1669,[3][4] og omfatter amtmenn i Nordlandenes amt (1669–1680) og Nordlands amt (1680–1918) og fylkesmenn i Nordland fylke fra 1919 til 2020 og statsforvaltere fra 2021.
Ved Lov om forandring av rikets inddelingsnavn av 14. august 1918,[5] skiftet Nordlands amt den 1. januar 1919 navn til Nordland fylke. Samtidig ble begrepene amt og amtmann erstattet av fylke og fylkesmann.
En rekke revisjoner av fylkeskommuneloven av 1961[6] trådte i kraft fra 1. januar 1976. Fylkeskommunen fikk en egen administrasjon adskilt fra fylkesmannen og det ble innført direkte valg til fylkestinget. Fylkeskommunen forandret seg dermed fra å være et fellesorgan for kommunene til å være et selvstendig forvaltningsorgan. Med virkning fra 1. januar 1993 ble dette nedfelt i en felles lov for kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven).[7]
Den historiske bakgrunnen for norske amt, var overgangen fra føydalsamfunnet til eneveldet i Danmark-Norge. I 1660-årene begynte den gamle lensordningen etterhvert å falle bort. De gamle lenene ble styrt av adelige lensmenn som var utnevnt av kongen i København. Den 19. februar 1662 ble disse forvaltningsområdene erstattet av de amtene, som lokale embedsmenn fra Norge ble utnevnt til å administrere.
Denne listen dekker tre tidsperioder med ulike farger. Nordlandenes amt ble opprettet ved kongelig resolusjon av 1668, hvor det ble slått fast at det skulle være underlagt Bergen stiftamt. Amtet oppstod i 1689 og omfattet det samme geografiske området som Nordlandenes len som ble opprettet i 1604, nemlig fogderiene Helgeland, Salten, Ofoten, Lofoten, Vesterålen, Senja og Tromsø.
I 1668 ble Vardøhus amt opprettet. Det omfattet alle områdene nord for Nordlandenes amt. I 1680 ble det slått sammen med Nordlandenes amt til det nye Nordlands amt. Foreningen varte imidlertid ikke lenge, for i 1685 ble Vardøhus ble skilt ut igjen som et eget amt.
Neste farge på listen representerer utskillelsen av Senjen og Tromsø fogderi. Dette fogderiet var opprinnelig en del av Nordlandenes og Nordlands amt. Den 5. september 1787 ble det overført til Vardøhus amt, som samtidig fikk navnet Finnmarkens amt. Den 1. oktober 1866 ble fogderiet skilt ut som eget amt under navnet Tromsø amt.
Tredje farge i listen representerer det nåværende Nordland fylke. Gjennom lov av 14. august 1918 skiftet Nordlands amt den 1. januar 1919 navn til Nordland fylke. Samtidig ble begrepene amt og amtmann erstattet av fylke og fylkesmann.
Fra 1920-årene til 1994 bodde fylkesmannen i Hålogatun, i Reinslettvn 1 på Snippen i Bodø. Hålogatun ble oppført i 1922 etter tegninger av arkitekt Harald Sund i samarbeid med arkitekt August Nielsen. Den er oppført i tidstypisk klassisk stil, med forsiktig rennesansepreg.
Den siste beboeren på Hålogatun var Åshild Hauan, som bodde der i ca. et år, fra tiltredelsen som fylkesmann den 1. september 1993 til 1994.
Den 9. november 1995 besluttet Gro Harlem Brundtlands tredje regjering i forbindelse med statsbudsjettet for 1995 at fylkesmannboligen i Bodø skulle selges.[8][9][10] Eiendommen ble kjøpt av Bodø kommune. Bygningen leies ut til møtelokaler og arrangementer, og inneholder en permanent utstilling av maleren Eilert Adelsteen Normann.
| # | Amtmann i Nordlands amt | Fra | Til | ||
|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Knud Ovessøn Gjedde (1635–1708) |
1669 | 1686 | ||
| 2 | Christian Jørgensen Kruse (1636–1699) |
1686 | 1691 | ||
| 3 | Peder Christophersen Tønder (1641–1694) |
1691 | 1694 | ||
| 4 | Christoffer Heidemann (1623–1703) |
1694 | 1703 | ||
| 5 | Frederik Splet (–1704) |
1703 | 1704 | ||
| 6 | Ove Sørensen Schjelderup (1674–1759) |
1704 | 1751 | ||
| 7 | Hans Hagerup de Gyldenpalm (1717–1781) |
1751 | 1767 | ||
| 8 | Peter Holm (1733–1817) |
1767 | 1771 | ||
| Senjen og Tromsø fogderi skilles ut 1787 | |||||
| 9 | Joachim de Knagenhjelm (1727–1796) |
 |
1771 | 1789 | |
| 10 | Christian Torberg Hegge (1743–1818) |
1789 | 1811 | ||
| 11 | Christen Elster (1763–1833) |
 |
1811 | 1815 | |
| 12 | Johan Ernst Berg (1768–1828) |
1815 | 1828 | ||
| 13 | Adam Johan Frederik Poulsen Trampe (1798–1876) |
.jpg) |
1829 | 1833 | |
| 14 | Lars Bastian Ridder Stabell (1798–1860) |
1834 | 1847 | ||
| 15 | Nils Weyer Arveschoug (1807–1894) |
1848 | 1853 | ||
| 16 | Paul Peter Wilhelm Breder (1816–1890) |
 |
1854 | 1858 | |
| 17 | Carsten Smith (1817–1884) |
1858 | 1867 | ||
| 18 | Claus Nieuwejaar Worsøe (1822–1906) |
1867 | 1878 | ||
| 19 | Otto Aubert (1841–1898) |
 |
1878 | 1889 | |
| 20 | Rasmus Theisen (1837–1908) |
 |
1890 | 1908 | |
| 21 | Anton Omholt (1861–1925) |
1908 | 1913 | ||
| 22 | Jonas Pedersen (1871–1953) |
1913 | 1918 | ||
| # | Fylkesmann i Nordland fylke | Fra | Til | ||
| 22 | Jonas Pedersen (1871–1953) |
1919 | 1921 | ||
| 23 | Olaf Amundsen (1876–1939) |
1922 | 1939 | ||
| 24 | Karl Hess Larsen (1900–1966) |
1940 | 1951 | ||
| 25 | Per von Hirsch (NS) (1902–1987) |
1941 | 1942 | ||
| 26 | Karl Ludvik Nøstvik (NS) (1895–1992) |
1942 | 1945 | ||
| 27 | Bue Fjermeros (1912–2000) |
1951 | 1966 | ||
| 28 | Ole Aavatsmark (1918–1983) |
1966 | 1983 | ||
| 29 | Odd With (1921–2006) |
1983 | 1991 | ||
| – | Davis Idin Pareli Johansen (konstituert)[11] (1926–2020) |
1991 | 1993 | ||
| 30 | Åshild Hauan (1941–2017) |
1993 | 2007 | ||
| – | Ola Bjerkaas (konstituert)[12] (1952–) |
2007 | 2009 | ||
| 31 | Hill-Marta Solberg (1951–) |
 |
2009 | 2018 | |
| 32 | Tom Cato Karlsen (1974–) |
|
2019[13] | 2020 | |
| # | Statsforvalter i Nordland fylke | Fra | Til | ||
| 32 | Tom Cato Karlsen (1974–) |
|
2021[13] | ||
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
