From Wikipedia, the free encyclopedia
Slobodan Praljak (født 2. januar 1945 i Čapljina, Hercegovina-Neretva kanton, i Bosnia og Hercegovina, død 29. november 2017 i Haag i Nederland) var en bosniakroatisk offiser, politiker, forfatter og filmregissør.[4] Han var general i den kroatiske armeen og hadde blant annet kommandoen over styrkene som under den kroatisk-bosniske krig, beleiret det østlige Mostar med hovedsakelig muslimske innbyggere.[5]
| Slobodan Praljak | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 2. jan. 1945 Čapljina (Den uavhengige staten Kroatia)[1][2] | ||
| Død | 29. nov. 2017[3] (72 år) Haag (Nederland, Zuid-Holland) | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell, politiker, ingeniør, forretningsdrivende, filmregissør | ||
| Utdannet ved | Akademija dramske umjetnosti u Zagrebu Filosofisk fakultet ved Universitetet i Zagreb Faculty of Electrical Engineering and Computing, University of Zagreb Sveučilište u Zagrebu | ||
| Nasjonalitet | Bosnia-Hercegovina (1992–) Den uavhengige staten Kroatia (1945–1945) Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia (1945–1992) | ||
| Gravlagt | Mirogojkirkegården | ||
Praljak begikk selvmord ved å drikke gift fra en liten beholder, mens han var i retten tiltalt for krigsforbrytelser.
Praljak gikk på gymnas i Široki Brijeg og tok eksamener i elektroteknikk, filosofi og samfunnsvitenskap ved Universitetet i Zagreb, foruten en eksamen fra Universitetet i Zagrebs dramatiske kunstakademi. Han arbeidet blant annet på et laboratorium på en yrkesskole i Zagreb og regisserte senere teateroppsetninger og fjernsynsserier. Gojko Susak, senere forsvarsminister i Kroatia, var klassekamerat i seks år.[6]
Han arbeidet også som frilans teaterleder og regissør innen de jugoslaviske oppløsningskriger.
Etniske kroater i Bosnia forsøkte å etablere sin egen stat, «Herceg-Bosnia», fra 1991, og i interneringsleirene der ble fangene mishandlet og holdt uten tilgang til nok mat og vann.[7] Praljak var først offiser i Kroatias hær og assistent for forsvarsministeren, før han i 1993 reiste som frivillig til Herceg-Bosnia, og returnerte sent i 1993 til Kroatia. Han beskrives som den sentrale personen i forbindelsen mellom Kroatias politiske ledelse og Bosnia-kroatenes kortvarige stat Herceg-Bosnia.[6]
Han var general i den kroatiske armeen og hadde blant annet kommandoen over styrkene som beleiret det østlige Mostar som hadde hovedakelig muslimske innbyggere.[5]
I Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia var han anklaget for krigsforbrytelser i Bosnia-krigen. Praljak overga seg til tribunalet i 2004. I 2013 ble han dømt til 20 års fengsel for krigsforbrytelser.[8][9] Denne dommen ble anket, og i 2017 skulle resultatet av ankegangen bekjentgjøres.
Den 29. november 2017 skulle hans dom i ankesaken falle. Mens kjennelsen ble lest opp drakk han en flaske med kaliumcyanid og døde senere på sykehus.[10] Dette skjedde på det som skulle være domstolens siste møte der seks ankesaker var oppe.[11][12] Det er uklart hvordan Praljak klarte å få med seg giften inn i rettslokalet,[13] trolig var flasken så liten at den ikke ble oppdaget ved vanlig kroppsvisitasjon.[14] Praljak hadde allerede tilbragt 13 år i fengsel og ville trolig blitt løslatt snart etter å ha sonet to tredjedeler av straffen.[9]
Han ble dømt blant annet for massakren i landsbyen Stupni Dol i oktober 1993. Han ble også dømt for ødeleggelsen av Stari Most, den gamle broen over elven Neretva i Mostar. Rettsmøtet fortsatte i en annen sal etter at Praljak var fraktet bort og politiet undersøkte lokalet.[15] Senere viste obduksjon at giften besto av kaliumcyanid som forårsaket hjertesvikt og død.[16]
I hjembyen Čapljina ved elven Neretva sør i Bosnia-Hercegovina regnes han av mange som en helt og dommen i Haag blir oppfattet som et justismord. Den kroatiske nasjonalismen står sterkt i denne delen av Bosnia-Hercegovina. Čapljina ligger litt sør for Mostar. Kroatias parlament holdt 1 minutts stillhet for Praljak 30. november der opposisjonspolitikere ikke var til stede.[5][6] Kolinda Grabar-Kitarovic, president i Kroatia, uttalte etter Praljaks død at kroater må erkjenne at forbrytelser ble begått i Bosnia og at vedkommende må stå til ansvar.[13] Presidenten uttalte også at Kroatia ikke var en aggressor i krigen og at dommen i Haag ikke var en dom over Kroatia eller kroater i Bosnia.[6]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
