Kroatisk-bosniske krig

Den kroatisk-bosniske krig pågikk fra 1992 til 1994, og sto mellom Republikken Bosnia-Hercegovina (1992–1995) og den bosnisk-kroatiske staten Herceg-Bosnia. Krigen var en del av Bosnia-krigen og ble derfor gjerne kalt «krigen i krigen». Under beleiringen av Mostar, ble den allerede skadde Stari most skutt helt i stykker av kroatere. Krigen førte til opprettelsen av Føderasjonen Bosnia-Hercegovina.

Kroatisk-bosniske krig
Stari Most ble endelig ødelagt under den kroatisk-bosniske krigen.
Dato 18. oktober 1992 Sted Bosnia-Hercegovina
Stridende parter
Herceg-Bosnia	Republikken Bosnia-Hercegovina (1992–1995)
Kommandanter og ledere
Mate Boban	Alija Izetbegović

Kroater og bosniere var i utgangspunktet allierte i kampen mot Den jugoslaviske folkehæren og bosnia-serberne. Konflikten oppsto som en væpnet konflikt 19. juni 1992, og ble utvidet til full-skala krigshandlinger i mars 1993. Den opphørte 23. februar 1994, etter massivt press fra USA. Washington-avtalen ble undertegnet i mars 1994.^[1]

Krigen startet i dagens Sentral-Bosnia kanton men spredte seg videre langs elva Neretva til Hercegovina og Mostar. Krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, herunder etnisk rensning ble begått på begge sider. Det samme gjaldt massive plyndringer, massakrer av sivilbefolkningen. Ahmici-massakren var en del av denne konflikten. Det ble etablert interneringsleire, der de innsatte ble torturert, kvinner ble mishandlet og voldtatt. For disse forbrytelsene ble ledere av Det kroatiske forsvarsrådet og Den bosniske armeen (Armija BIH), medlemmer av mujahedin og ledende politikere på begge sider straffet av Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia, ICTY.^[2][3]

• 
  Etnisk sammensetning av Hercegovina i 1993.
• 
  Frontlinjene i nord og sentralt i Hercegovina i 1993.
• 
  Entitetene Føderasjonen Bosnia-Hercegovina (gult), Republika Srpska (grått) og distriktet Brčko (rosa)
• 
  Den kroatiske generalen Slobodan Praljak som hadde kommandoen over kroatiske styrker ved Mostar, tok sitt eget liv under rettssaken i Haag.

Referanser

1. International Tribunal for the Prosecution of Persons Responsible for Serious Violations of International Humanitarian Law Committed in the Territory of the Former Yugoslavia since 1991 (26. februar 2001). «Dom av 26. februar 2001» (PDF). Besøkt 21. august 2022.
2. «Dom i ICTY mot Kordi og Erkez.» (PDF). 26. februar 2001. Besøkt 21. august 2022.
3. «Statement of the Office of the Prosecutor in relation to the judgement in the case Prosecutor vs. Jadranko Prlić et al. | International Criminal Tribunal for the former Yugoslavia». www.icty.org. Besøkt 21. august 2022.

Autoritetsdata