Remove ads
Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia (egentlig Det internasjonale tribunalet for straffeforfølgelse av personer ansvarlige for alvorlige brudd på internasjonal humanitær lov begått på territoriet til det tidligere Jugoslavia siden 1991 og også kjent ved den engelske forkortelsen ICTY) var en internasjonal domstol som eksisterte fra 1993 til 2017. Den hadde som ansvar å etterforske og dømme i saker vedrørende krigsforbrytelser i det tidligere Jugoslavia. Tribunalet var underlagt De forente nasjoner (FN) og hadde sete i Haag i Nederland.
| Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia | |||
|---|---|---|---|
| МТБЮ | |||
 | |||
 | |||
| Type | Internasjonal domstol | ||
| Virkeområde | Jugoslavia | ||
| Etablert | 25. mai 1993 | ||
| Hovedkontor | Haag | ||
| Underlagt | De forente nasjoner | ||
| Fokus | Jugoslaviakrigene | ||
| Jurisdiksjon | Serbia, Kroatia, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Montenegro, Nord-Makedonia | ||
| Nettsted | www.icty.org | ||
 Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia 52°04′04″N 4°21′13″Ø | |||
De siste dommene skulle etter planen avsies 29. november 2017[1] og domstolen legges ned samme år. Under opplesing av dommen drakk den tiltalte Slobodan Praljak noe som skal ha vært gift og døde samme dag. De seks sakene som ble avsluttet 29. november, inkluder Praljak, endte alle med dom.[2]
Resterende funksjoner for ICTY er overført til en etterfølgerinstitusjon, Den internasjonale restmekanismen for straffetribunaler (International Residual Mechanism for Criminal Tribunals).
Remove ads
Tribunalet ble opprettet gjennom FNs sikkerhetsråds resolusjon 827 den 25. mai 1993, etter et forslag fra Tysklands daværende utenriksminister Klaus Kinkel.
Tribunalet dømmer i saker som gjelder forbrytelser begått i det tidligere Jugoslavia etter 1991. Sakene gjelder grove brudd på Genèvekonvensjonen av 1949, brudd på krigens folkerett, folkemord og forbrytelser mot menneskeheten.
Det kan bare forfølge enkeltpersoner, ikke organisasjoner eller stater. Tribunalet kan gi straff inntil livsvarig fengsel. Forskjellige land har gått med på å fullbyrde straffene som tribunalet idømmer.
Til sammen har tribunalet tiltalt 161 personer, og 149 av disse tiltalene var avgjort per mars 2016.[3] På samme tidspunkt foregikk prosesser mot tolv personer. Alle domstolens saker er ferdig etterforsket, og det vil ikke bli tatt ut nye tiltaler.
Nye saker om krigsforbrytelser i Bosnia-Hercegovina behandles av Domstolen i Bosnia-Hercegovina.[4]
Slavko Dokmanovic var tiltalt for medvirkning på drap over 200 sivile i Vukovar i november 1991. Han hengte seg og døde i cellen i 1998. Milan Babic, tidligere president i den selverklærte republikken serbisk Krajina, sonet en dom på 13 år for krigsforbrytelser i Kroatia. Babic ble funnet død i cellen i 2006.[5]
Remove ads
Tribunalet består av domstolen, en påtaleavdeling og en domstolsadministrasjon.[6]
Domstolen ledes av en president. Den består av tre avdelinger som behandler sakene i første instans og i tillegg en ankeinstans.[6] Ankeinstansen (Appeals Chamber) består av sju fast ansatte dommere, hvorav to er ansatt i Jugoslavia-tribunalet og to er ansatt i Rwanda-tribunalet. Under en ankebehandling settes ankeinstansen med fem dommere.
Tribunalet har et årlig budsjett på 310 millioner dollar, som tilsvarer 1,6 milliarder kroner, og har 1 200 ansatte. Sjefsanklageren er den belgiske juristen Serge Brammertz, som tok over etter Carla del Ponte 1. januar 2008.
Remove ads
Norge har aktivt støttet etableringen av og arbeidet i ICTY. Norge har inngått en soningsavtale med domstolen, og man har innført en lovgivning som fullt ut gjør Norge i stand til å samarbeide med og yte assistanse til domstolen. Norge har støttet domstolens informasjonsprogram, som ved å bringe rettsoppgjøret nærmere folket bidrar til økt kunnskap om, forståelse for og oppslutning om domstolen og dens rolle. Norge har også støttet opprettelsen av et eget krigsforbryterkammer i Bosnia-Hercegovina, som tar over saker fra domstolen. Fra norsk side vil man fortsatt arbeide for at domstolen sikres tilstrekkelige ressurser og gode arbeidsforhold, slik at den kan få fullført sitt mandat.[7]
Remove ads
- Radovan Karadžić, tidligere president i Republika Srpska fikk en dom i på 40 års fengsel i mars 2016.[3] Dommen er ikke rettskraftig per mars 2016. Tiltaltes advokat sier at dommen vil bli anket,[8] og forsvarerne forventer at 30 dagers-fristen for å anke, blir forsøkt forlenget.[9]
Gjenstående saker i første instans (mars 2016)
- Ratko Mladić, bosnisk-serbisk general i Republika Srpska, arrestert 2011[10] og dømt til livsvarig fengsel i november 2017.[11][12]
- Goran Hadžić, serbisk leder i Krajina-republikken (arrestert 2011)[13]
Påankede saker (mars 2016)
- Jadranko Prlić
- Bruno Stojić
- Slobodan Praljak - domstolen avviste anken i november 2017. Mens kjennelsen ble lest opp drakk Praljak av en liten flaske som skal ha inneholdt gift og retten ble hevet da forsvareren ropte at klienten hadde tatt gift.[14] Kort tid etter ble det meldt at Praljak var død.[15]
- Milivoj Petković
- Valentin Ćorić
- Berislav Pušić
- Mićo Stanišić
- Stojan Župljanin
Tidligere saker
- Slobodan Milošević, serbisk president (arrestert 2002, død av sykdom i 2006 før saken var avsluttet)[5]
- Milan Martić, serbisk president i Krajina-republikken (arrestert 2005)
- Milan Babić, serbisk president i Krajina-republikken (død i 2006, trolig selvmord)[5]
- Željko Ražnatović, kjent som «Arkan», serbisk paramilitær leder (død 2000)
- Ramush Haradinaj, albansk statsminister i Kosovo
- Vlastimir Đorđević, serbisk general i Kosovo (arrestert 2007)
- Enver Hadžihasanović, bosnisk general
- Momčilo Krajišnik, serbisk statsminister i Republika Srpska
- Nebojša Pavković, øverstkommanderende for Jugoslavias hær
- Pavle Strugar, montenegrinsk general
- Ante Gotovina og Mladen Markač - frikjent i ankedomstolen i november 2012.[16]
- Vojislav Šešelj - frifunnet (på alle punkter) i 2016[17]
Remove ads
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
Remove ads