Slaget ved Maserfield

Slaget ved Maserfield (eller Maserfeld) ble utkjempet 5. august 642 mellom de angelsaksiske kongene Oswald av Northumbria og Penda av Mercia. Slaget endte i seier for Penda, mens Oswald falt.

Slaget ved Maserfield
Konflikt: Ikke navngitt
Dato 5. august 642 Sted Ved Oswestry 52°51'36"N 3°3'14"V Resultat Penda seiret
Stridende parter
Mercia	Northumbria
Kommandanter og ledere
Penda av Mercia	Oswald av Northumbria
Styrker
Ukjent	Ukjent
Tap
Ukjent	Ukjent

Forhistorie

Etter at Oswalds onkel Edwin av Northumbria falt i slaget ved Hatfield Chase i 633, hadde Mercia vært det dominerende riket i Nord-England. Oswald hadde hevnet sin onkels død i slaget ved Heavenfield i 634, der Cadwallon ap Cadfan av Gwynedd falt. I 642 var han klar for å møte den andre hovedpersonen fra Hatfield Chase, Penda.

Selve slaget

Hærene møttes ved Maserfield, som nå heter Oswestry («Oswalds tre») i det dagens Shropshire. Penda hadde med seg walisiske allierte fra kongedømmene Powys, Gwynedd og Pengwern.

Ingenting er kjent om slagets gang utover utfallet. Ifølge Historia Brittonum og Annales Cambriae seiret Penda, og Oswald falt.^[1][2] Penda skjendet Oswalds lik, som ble skåret i stykker. Hodet og armene ble satt på stokker, mens kroppen ble hengt opp i et tre, derav det senere navnet på stedet. Fordi Penda var hedning og Oswald kristen, ble Oswald regnet som martyr og helgen. Beda nevner flere mirakler som skal ha skjedd ved hans relikvier.

Konsekvenser

Seieren ved Maserfield befestet Pendas overtak over northumbrierne, som han beholdt inntil sin død i slaget ved Winwaed i 655. Mange holder det som mulig at Eowa var den dominerende konge i Mercia og at han behersket det nordlige Mercia, mens Penda bare regjerte over de sørlige områdene.^[3][4] Dette turde også forklare hvorfor Historia Brittonum bare tilskriver Penda ti regjeringsår, mens Beda skriver 22 år.

Som en konsekvens av slaget valgte den sørlige del av Northumbria (Deira) en egen konge, nemlig Oswine, mens den nordlige - Bernicia - ble regjert av Oswalds bror Oswiu. I så måte innebar slaget en tydelig svekkelse av den northumbriske maktstilling. Denne tilstand skulle vedvare til etter slaget ved Winwaed i år 655; det kunne heller ikke mordet på Oswine i 651 endre noe på, et mord som ble beordret av Oswiu.

Referanser

1. Historia Brittonum Arkivert 27. juli 2009 hos Wayback Machine., Kapitel 65
2. Annales Cambriae Arkivert 4. desember 2010 hos Wayback Machine., 644.
3. D. P. Kirby, The Earliest English Kings (1991, 2000), s. 76f.
4. Nicholas Brooks: "The Formation of the Mercian Kingdom", in S. Bassett, The Origins of Anglo-Saxon Kingdoms (1989), S. 166.

Litteratur

• Beda: Historia ecclesiastica gentis Anglorum, Book III, Chapters IX–XII. Arkivert 13. mai 2011 hos Wayback Machine.
• Llywarch Hen (attribution) (c.9th century). Canu Heledd.
• Remfry, P.M.: Annales Cambriae. A Translation of Harleian 3859; PRO E.164/1; Cottonian Domitian, A 1; Exeter Cathedral Library MS. 3514 and MS Exchequer DB Neath, PRO E (ISBN 1-899376-81-X)