Slaget ved Kapp Spartel

Slaget ved Kapp Spartel var et sjøslag mellom en fransk–spansk flåte under admiral Luis de Córdova y Córdova og en britisk flåte under admiral Richard Howe. Flåtene møttes 20. oktober 1782 under en vellykket britisk ekspedisjon for å opprettholde forsyningsrutene til Gibraltar som da var under beleiring som del av den amerikanske uavhengighetskrigen.

Slaget ved Kapp Spartel
Konflikt: den amerikanske uavhengighetskrigen
Dato 20. oktober 1782 Sted Kapp Spartel, dagens Marokko 35°55'32,52"N 5°54'39,24"V Resultat Ingen avgjørelse
Stridende parter
Spania Frankrike	Storbritannia
Kommandanter og ledere
Luis de Córdova y Córdova	Richard Howe
Styrker
46 linjeskip (2604 kanoner)	35 linjeskip (2612 kanoner)
Tap
59 døde 301 sårede	68 døde 208 sårede

Den amerikanske uavhengighetskrigen
Boston – Canada – New York og New Jersey – Saratoga – Philadelphia – Vestfronten – Sullivan-ekspedisjonen – Sørfronten – Marine

Europeisk farvann, 1778–82
Ushant 1 – Kapp St. Vincent – Doggerbank – Ushant 2 – Kapp Spartel

Opptakt

En storm skadet 10. oktober noen av de fransk–spanske skipene som lå for anker utenfor Algeciras, men ingen sank. Howes flåte eskorterte en handelskonvoi på vei til Gibraltar og dukket opp neste dag. På grunn av stormen var de blitt presset inn i Middelhavet. De Córdobas flåte dro den dagen nytte av en vest–nordvestlig vind og forfulgte konvoien, mens den spanske admiralen sendte sine mindre fartøyer for å skygge britene. Etter flere dagers kamp mot de vestlige vindene og strømmene klarte konvoien å gå inn til Gibraltar 17. oktober etter å ha unngått spanjolene.

Slaget

Noe senere, rundt soloppgang 20. oktober, fikk begge flåtene øye på hverandre rundt 29 km utenfor Kapp Spartel. De Córdoba signaliserte en generell forfølgelse uten å ta hensyn til avdelingenes plassering. Den britiske slaglinjen var til styrbord for franskmennene og spanjolene. Rundt 13.00, og etter at De Córdobas flaggskip, den 112 kanoner store Santísima Trinidad nådde sentrum av den kombinerte linjen, var flåtene rundt 3 km fra hverandre. Britene senket seilene for å komprimere sin slaglinje. Rundt 17.45 åpnet den fransk–spanske flåten ild. Britene besvarte ilden, mens Howe gav signal om å sette seil, noe som gjorde at 14 fransk–spanske skip var overflødige, blant dem to store skip. Ingen engelske skip kom egentlig i nærkamp til tross for forsøkene til de Córdobas skip som jaget den flyktende britiske flåten. 21. oktober var flåtene rundt 19 km fra hverandre. De Córdoba sørget for at reparasjoner ble utført og var klar til å fortsette kampene. Men britene hadde forsvunnet.

Etterspill

Gibraltar hadde lenge vært under beleiring fra fransk–spanske skip og trengte forsyninger sårt. Howe lyktes i sitt hovedmål, å sikre at konvoien ankom sikkert og returnerte til England med noen skader og noen få døde og sårede for å forklare marineledelsen hvorfor han ikke klarte å beseire fienden. Howes fremferd ble undersøkt, og han fikk en alvorlig reprimande. I fremtidige trefninger med fiender, skulle britiske flåter angripe intenst, uansett i hvilke proporsjoner, i frykt for at deres kommandant ville bli fjernet.

Deres skips seilingskvaliteter gjorde det mulig for britene å avslå kamper, og fra da av konsentrerte den spanske marinen seg om å bygge raskere skip for å unngå disse situasjonene som slaget ved Kapp St. Vincent i 1780, «Moonlight Battle», to år tidligere, da Rodneys flåte på 18 skip forfulgte og angrep de Lángaras flåte på 11 skip.

Eksterne lenker

• Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata

Autoritetsdata