Slåttonn, eller slått (bestemt form slåtta eller slåtten) er navn på perioden når bøndene slår graset. Navnet kommer av norrønt sláttr[1] (å slå) og onn, for et årvisst arbeid og anstrengelse i landbruket. Tradisjonelt ble graset slått med ljå og tørket på hesjer, men i dag benyttes slåmaskin og graset blir vanligvis enten tørket til høy, presset til rundballer, eller lagt i silo.[trenger referanse] Slåttonn omtales også mer spesifikt som høyonn, eller siloslått. Vanligvis slår man graset to ganger i året; en gang på forsommeren – førsteslåtten, og en gang på sensommeren – andreslåtten.
I Norge var det til tidlig på 1900-tallet vanlig å slå gress også i utmarken og tørke det til høy for vinteren. Der det var store avstander til utmarkslåtten var det vanlig at slåttefolket bodde i utmarken under i slåttonnen. I tillegg til løer for høyet var det der reist små beboelseshus. Utmarksslått tok slutt på 1950-tallet.[2] Der høyet ble tørket på faststående hesjer ble disse vanligvis reparert mellom våronn og slåttonn. På Voss ble den beste slåtten (eng ved husene) tatt først og «skrapslåtten» sist. Der slåttonnen varte lenge kunne hesjene tømmes og fylles flere ganger. I sol og god tørke ble høyet også tørket «flatt» og vendt manuelt med rive. Da slåtten ble utført med håndkraft var ljå (langorv med to håndtak og stuttorv med bare skaft) og rive de viktigste redskapene. Bryne og slipestein var viktig på alle gårder. Stuttorv ble særlig brukt på steinete og ujevn mark. På Voss ble vogner med hjul tatt i bruk i siste halvdel av 1800-tallet, før den tid ble høyet fraktet med sleder med meier av treverk. I bratt terreng ble høyet surret sammen i baller på opp mot 100 kg og kastet utfor berget, eller det ble båret på ryggen. På Voss kom slåmaskin i bruk fra 1889 og de fleste gårder hadde slåmaskin omkring 1920, de bratteste gårdene fikk slåmaskin omkring 1950.[3]
I Rauland ble tiden mellom våronn og slåttonn kalt «hobbale» eller «hobbade».[4]
Se også
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
