Gressklipper

En gressklipper eller plenklipper er en maskin bygd for å klippe gressplener. Det mest vanlige er motordrevne modeller, men noen kan man også skyve med håndkraft. I tillegg finnes en rekke traktorklippere i alle varianter fra små maskiner man styrer med et ratt og pedal som en gocart, til større maskiner med lukket styrhus. Alle klippertypene kan ustyres både med bensindrift og elektrisk drift.

Det finnes i hovedsak 2 typer gressklippere;

Rotorklipper: Rotorklipperen består av en ramme med hjul og et sett med kniver under som er koblet til en motor som sitter oppå gressklipperen. Den roterer knivene med høy hastighet og skjærer igjennom gresstråene.

Sylinderklipper: Sylinderklipperen består av en ramme på to hjul, en støtterulle, og en klippesylinder som blir drevet av hjulene når man dytter klipperen fremover (eller med egen motor). Selve klippeaggregatet fungerer ved at normalt 4-10 kniver er vridd og festet sammen som en liggende sylinder. Disse skjærer gresset når det kommer mellom kniven og en underliggende plate (understål).

Motoriserte utgaver av disse brukes mye på golfbaner og enkelte andre idrettsarenaer som fotballbaner osv., da de gir et meget bra klipperesultat i forhold til rotorklippere. Sylinderklippere fås også uten motor, og drives da av at den blir dyttet fremover. Dette var den vanligste typen gressklippere for private før i tiden, inntil de motoriserte rotorklipperne overtok den største delen av markedet.

Alle gressklippere er påkrevd å ha en sikkerhetsfunksjon – som ofte blir omtalt som «dødmannsknapp» lik den man har i båter – som gjør at brukeren må holde inne en spak for at motoren skal gå. Slipper vedkommende denne spaken så vil strømmen til tennpluggen brytes og motoren vil stoppe. Denne funksjonen vil som oftest være nyttig om brukeren faller over gressklipperen eller om noe annet utilsiktet skulle skje.

Mange gressklippere pleier å ha en oppsamlingsbelg bak som gjør at gresset blir slynget inn i en oppsamlingspose eller en boks bakpå gressklipperen. Dette gjør at man ikke behøver å rake plenen for gress senere, og slike gressklippere vil da være tidsbesparende. Når man er ferdig med gressklipperen kan man bare hekte av oppsamlingslageret og tømme det i søpla eller kompostboksen, og sette lageret tilbake igjen.

Bensingressklippere har som oftest firetaktsmotor, men eksemplarer med totaktsmotor har også forekommet. Såkalte «kantklippere» (av den typen som har en lang hals hvor knivene er erstattet av tråder som pisker bort gresset) har ofte totaktsmotor på grunn av vektbesparelsen, men firetaktsmotoren begynner å ta over også her. Årsaken til dette er at en firetaktsmotor ikke krever oljeblanding, og dermed slipper ut avgasser som er mye mindre plagsomme og skadelige for brukeren. Den bruker også mindre drivstoff enn totakteren. Av samme årsaker har også firetaktsmotoren tradisjonelt vært mest utbredt i de vanlige gressklipperne.

Når man klipper plenen med en gressklipper er det veldig viktig at man følger godt med foran gressklipperen og inspiserer gresset visuelt for småstein og andre objekter som ikke skal inn i knivene. Det har forekommet ulykker der det har vært noen få dødsfall. En person omkom i Sverige da vedkommende ble truffet av en stein som kom fra gressklipperen til en vaktmester.

Hagetraktor eller plentraktor eller sitteklipper er en traktorliknende gressklipper som klipper gress med bredde på 60 – 150 cm. Hagetraktoren slår vanligvis gresset med rotorkniver og har klippeaggregatet mellom for- og bakhjulene. Motoren ligger under panseret eller bak og det fås tak i motorer fra 4-15 kW (5-20 hk). Traktoren har flere gir fremover og revers eller hydrostatgir. Hagetraktoren kan brukes til mer enn å klippe gress, som å hekte på tilhenger, spredervogn, vals, harv, sylinderkniver, gress- og løvoppsamler og å montere snøplog eller feieaggregat foran. Det vanligste er å benytte utkaster og det er blitt vanlig med bioklippekniver og oppsamler.

En frontklipper (engelsk: frontrider) har de samme funksjonene som en plentraktor, men har klippeaggregatet foran. Klippebredden varierer fra 90 cm til 150 cm og maskinen styrer med bakhjulene eller ved å svinge ved et ledd på midten. Klippeaggregatet klipper vanligvis med bioklippfunksjon. Frontklipperenn har vanligvis større hjul foran enn bak på grunn av at den svinger med bakhjulene. Motoren ligger bak og har mellom 7–15 kW (10–20 hk). Maskinen kan benyttes til en del av de samme ekstraoppgavene som hagetraktoren.
En gå-bak-gressklipper er den mest vanlige gressklipperen.^{[trenger referanse]} Maskinen klipper med rotorkniver og har enn motor som er fra 1-7 kW (1–10 hk). Maskinen fås tak i som bensin eller strømdrevet. De leveres med utkaster, biokniver og oppsamler-versjoner. Motoren ligger rett over knivene som er beskyttet med skjold som er laget av stål eller aluminium. Mange maskiner har selvdrevne for- eller bakhjul, enklere modeller må skyves med muskelkraft.
En sylinderklipper er en gressklipper der hvor kniven drives med å dytte den, eller av en motor. Klipperen har en klippebredde på fra 30 cm til 70 cm.
En sveveklipper ble oppfunnet av Flymo på 1950-tallet og er drevet med skjøteledning til strømnettet eller er batteridrevet. Maskinen får gressklipperen til å sveve på bladene på grunn av at maskinen er lett og blåser nedover.^{[trenger referanse]}

«Bioklipp» er en funksjon hvor rotorgressklippere kutter opp gresset skikkelig og blåser kappet ned i plenen mellom stråene med knivbladene og skjoldet som styrer luftstrømmen. Bioklippfunksjonen gir et godt resultat om gresset ikke er for høyt, og får det oppkuttede gresset til å bli til gjødsel.
En oppsamlerklipper er en klipper som samler opp gresset med en kurv bak og må tømmes regelmessig. Hensikten er å slippe å rake opp gresset manuelt.
En utkasterklipper er en klipper som klipper gresset og kaster ut kappet på plenen slik at gresset blir liggende oppå plenen og er hensiktsmessig hvis gresset er høyt.