From Wikipedia, the free encyclopedia
Go-kart eller Formel K,[1] også kalt karting, er en form for motorsport med et lite motorisert kjøretøy som kjøres på lukkede baner. Kjøretøyet har de fleste komponenter fra en ordinær bil, men mangler karosseri, hjuloppheng og alt som har med komfort og utrustning å gjøre. Man finner derimot motor, bremser, kraftoverføring, hjul, ramme og styring som alt er bygget for å by på fart.
Både ungdom og voksne kan konkurrere i gokart, og det konkurreres aktivt i alle aldre fra 8 år og opp. Det trengs kurs og gyldig lisens for å delta både i konkurranser og på trening, med unntak av utleiegokarter som har begrenset hastighet.
I løpet av det siste halve århundret det er kjørt gokart har det skjedd store endringer og samtlige komponenter på gokarten er forbedret gjennom årene. Motor, ramme, dekk og øvrige komponenter har blitt forfinet. Samtidig har baneanleggene blitt forbedret fra de første midlertidige baner på grus, til flotte anlegg med store tribuneanlegg. Det skjer med jevne mellomrom oppdateringer av klasseregler for å følge en jevn utstyrsutvikling, holde prisnivået nede og sikre konkurransedyktighet mellom utøvere.
Amerikanske Art Ingels er generelt akseptert som gokartens far. Som en veteran innen hot rod (gamle, klassiske amerikanske biler med store, modifiserte motorer) og konstruktør av racerbiler ved Kurtis Kraft bygget han sin første gokart i Sør-California i 1956.[2] Disse små racerbilene ble øyeblikkelig populære. Gokart spredte seg til andre land, og har siden hatt mange tilhengere i Europa.[3]
Den første store gokart-fabrikanten var det amerikanske selskapet Go Kart Manufacturing Co. i 1958. I 1959 ble McCulloch Motors Corporation det første selskap som produserte egne motorer for gokart. Deres første motor var McCulloch MC-10 [4] som var en tilpasset totaktsmotor fra en motorsag.[5] Senere, på 1960-tallet, ble også motorsykkelmotorer tilpasset for gokart, før egne, dedikerte fabrikanter, særlig italienske IAME (grunnlagt 1968 i Bergamo),[6] begynte å framstille egne motorer for disse små bilene.
Det er ulike klasser tilpasset alder, økonomi og ambisjoner. Internasjonalt finner man et stort antall klasser, gjerne spesielt tilpasset for hvert enkelt land. I USA er det for eksempel flere forbund med ulike klasseinndelinger. Det etterfølgende i denne artikkelen gjelder nasjonale klasser i Norge, hvorav flere egentlig er nær for kloner å regne av internasjonale klasser.[trenger referanse] Valg av klasse vil i praksis bli styrt av alder, økonomi og tilbudet på aktuelle gokarter. Selv om alder og ønsker kan peke i retning av en rask kart, vil det kanskje være smart å få noe erfaring i en mindre klasse først for å utvikle god kjøreteknikk. Svært mange med erfaring vil hevde dette. I gokartkjøring konkurrerer både gutter og jenter i samme klasse, og begge kjønn er ofte representert høyt oppe på resultatlistene. Kjøp av gokart blir styrt av hvilke klasser man har lov til å kjøre i forhold til alder. Det finnes også en del eldre gokarter laget for klasser som ikke lenger kjøres i løp, og det anbefales generelt ikke å kjøpe slike gokarter.[7]
I Norge kjøres det hovedsakelig med totaktsmotor. Alle gokartbakaksler er stive, liksom om man kjører med innkoplet differensialsperre hele tiden. Klassen KZ2 (125 cm³) har clutch og gir. En kort beskrivelse av klassene følger under.
Fra 6 til 13-14-års alder brukes samme gokart og samme motor, men i klassene før man fyller 10 år må gokarten trimmes ned med annen forgasser og eksosanlegg. Innenfor hver klasse finnes det mange modeller å velge i. Maks tillatt akselavstand er 950 mm i Cadetti-klassene. Selv om det er tillatt med 1010 mm akselavstand i Mini-klassen, så brukes ofte de samme 950 mm-rammene også her. Cadetti og Mini (60 cm³) bruker samme motor, men cadetti har plombering i eksosstuss og annen forgasser. Har er det slureclutch og snorstart.
Det ble brukt 100 cm³ motorer som gikk til 18-19 000 o/min.
Gokarter som tidligere har vært godkjent (homologert) i Norge kan benyttes til trening, men ikke i konkurranser.
Ulike regler gjelder for utleiegokarter og for privateide gokarter som man kjører løp og trening med.
For å trene og konkurrere må man være medlem i klubb og ha førerlisens. For å ta førerlisens kreves det kurs. Førere under 18 år må i tillegg alltid ha med seg en ledsager som enten har egen førerlisens eller ledsagerlisens.[trenger referanse] Før man tar kurset er det mulig å kjøpe engangslisens hver gang man skal kjøre.
Enhver gokart som skal kjøres må ha vognlisens; dette gjelder også dersom man bare skal trene. Vognlisensen må fornyes hvert år.[12]
De ulike banene og klubbene har i tillegg egne årskort eller avgifter for tilgang til å trene.
Det er også mulig å kjøre utleiegokart uten å være med i klubb eller ha førerlisens. I Norge er regelverket for dette regulert gjennom «forskrift om utleiegokart».[13] Forskriften angir følgende hastighetsgrupper:
Det er ikke tillatt at karter fra ulike hastighetsgrupper kjører samtidig på banen. Et heat varer typisk 10 minutter.
Gokart kan enten kjøpes ny eller brukt. Det anbefales ofte å snakke med noen som driver med gokart for å sikre at man kjøper noe som er egnet. En nybegynner-gokart kan gjerne koste mellom 8 000-15 000 kr.[14] Det er viktig at gokarten passer i en klasse man kan tenke seg å kjøre.
Kjøreutstyr som er påbudt inkluderer:
Noen kjører også med nakkebeskyttelse, men dette er ikke påbudt. Hver fører må ha med et brannslokningsapparat som oppbevares lett tilgjengelig på depotplass merket med førernavn, lisensnummer og kontroll-godkjenning (6 kg pulver eller 6 liter skum).
Mellom depot og startstreken er det vanlig å transportere gokarten på spesielle traller. Til og fra banen er det vanlig å transportere gokarten med enten henger eller varebil. Det er vanligvis ikke mulighet for å oppbevare gokarten på banen.
Selveide racing-gokarter krever gjerne en del skruing og vedlikehold. Hvor fort slitedeler må skiftes varierer også en del mellom klassene, og KZ-klassene er særlig kjent for høye vedlikeholdskostnader.[trenger referanse] I starten kan det derfor være et godt alternativ å prøve seg med utleie-gokarter for å se om sporten er noe man liker. Med utleie-gokarter trenger ikke føreren tenke på vedlikehold, og de er ofte mer robuste.
Sammen med autoslalom og bilcross regnes gokart som en av de rimeligste bilsportene. Blant løpende kostnader kommer dekk, drivstoff, slitedeler og stevneavgifter. Ifølge en gammel artikkel hos KNA kan man kjøpe utstyr til de minste for rundt 10 000 kroner, og må regne med mellom 20 og 50 000 kroner i driftskostnader på en sesong.[16]
Når man kjører gokart bør man kle seg etter forholdene. Hjelmen bør ha visir for å unngå øyeskader fra sand på banen, grus, insekter, og lignende. Ofte bruker man kjøredress. Ellers kan det være lurt å bruke klær man ikke er redd for, ettersom det kan sprute litt olje fra drivverket. Man ha en relativt tett dekkende bekledning av sikkerhetsårsaker for å unngå skrubbsår og lignende, og beskytte mot varm oljesprut, med mer. Svært tynn bekledning kan bli kjølig ettersom man kan kommer opp i høye hastigheter og får en vindavkjølingseffekt. Samtidig må man jobbe en del med kroppen og vil holde noe varme mens man kjører. Ved kjøring i regnvær kan det være lurt med regnklær, særlig hvis det regner mye. Man bør ikke bruke for løse klær fordi det kan være fare for at det hekter seg fast i drivverk, pedaler, og så videre. Dersom man har langt hår bør dette rulles opp av samme årsak.
Gokartkjøring er fysisk krevende. Gokartene er uten servostyring, og avhengig av hvor fort man kjører kan de være tunge å ratte. Større rattdiameter kan hjelpe på dette. Man utsettes også for store g-krefter i svingene. Gokartene er uten demping, og førerne opplever en del vibrtasjoner fra motor, underlaget og drivverket, og vibrasjoner kan føre til skader i vev-, kar-, nerve- og muskelskjelettsystem (se Maskinverktøy#Vibrasjonsskader ). Vibrasjonsdemping i sete og ratt kan hjelpe mot dette. Gokartsjåfører opplever gjerne å bli sliten i fingrene, håndflatene, håndledd, nakke og skuldre.[17] Noe av dette kan minimeres med god teknikk og kjørestilling. Å ha knekk i albuen er et eksempel på en sittestilling som gir god demping, mens å sitte med strake albuer gir stor belastning på håndledd, albue og skulder.
Det er ikke uvanlig å oppleve bevegelsessyke når man kjører gokart,[18] særlig hvis man er ny eller det er lenge siden sist, og baner med hurtige svinger og høydeforandringer kan være mer utsatt.[trenger referanse]
Ettersom racing innebærer høy fart kan det oppstår alvorlige skader ved uhell og ulykker.
Alle førere skal være med på en sikkerhetsbriefing hvor det blant annet opplyses om spesielle forhold ved banen man bør være obs på.[19] Det er viktig å bruke sikkerhetsutstyr som hjelm, kjøredress og hansker. Det er viktig å gi hverandre plass og unngå uvettig kjøring. Nærkontakt mellom bilene under kjøring er normalt ikke akseptert, og kan føre til reaksjoner.
Årsaker til skader kan være kollisjoner med andre førere, velt, påkjørsel, kollisjon med autovern, trær, med mer.
Noen vanlige skademekanismer er:[20]
De fleste gokarter er uten setebelte, og gir lite beskyttelse ved krasj. Rattet er ansvarlig for mange skader i mage og brystregionen. Årsaken til at man ikke bruker setebelte er at det kan være enda farligere ved krasj, særlig velting, ettersom man da blir fanget i gokarten. Det kan da være bedre at man blir kastet av gokarten, lignende som for en motorsykkel. Dersom en gokart har setebelte bør den også ha veltebur, og man bør da også ha nakkebeskyttelse ettersom setebeltet fører til at kroppen vil sitte mer fast mens hodet vil kastes mer rundt.
Gokartsesongen i Norge varer fra rundt april til september.[trenger referanse] På utendørsbaner er man avhengig av at det ikke er snø, mens på innendørsbaner kan det kjøres hele året. Noen baner har støybegrensninger[21] som begrenser når på året man kan kjøre med 2-taktere.[8]
Rundt i hele Norge finnes det gokart-klubber som alle er velkommne til. Lokalklubbene må være medlem i Norges Bilsportforbund (NBF) for å få tillatelse til å drive med løp og trening, hvilket kan gjøres enten via Kongelig Norsk Automobilklub (KNA) eller Norsk Motor Klubb (NMK). Tidligere hadde Norges Automobil-Forbund (NAF) også en avdeling for motorsport hvor man kunne drive med gokart, men har ikke dette lenger etter at NAF gikk ut fra bilsportforbundet i 2016[22] med virkning fra og med 2017.[23]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
