Grenland

Grenland er et distrikt som i moderne tid utgjør den sørøstlige delen av Telemark fylke. Definisjonen av Grenland har variert over tid.

P. A. Munchs kart over Grenland i middelalderen (1836)

Grenland betyr «grenenes land» og er navngitt etter folkegruppen grener som bodde i det opprinnelige Grenland siden folkevandringstiden. Historisk bestod Grenland av områdene rundt Norsjø samt Bø.^[1] Over tid har definisjonen forskjøvet seg nedover. Det området som i nyere tid kalles Grenland ble tidligere kalt Skiensfjorden, mens mye av det opprinnelige Grenland i dag kalles Midt-Telemark.^[1] I dag betegner Grenland i første rekke Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien, og tradisjonelt også Holla; Holla blir imidlertid også regnet til Midt-Telemark etter sammenslåingen med Lunde til Nome kommune. Byene ved Skiensfjorden utgjør i dag tettstedet Porsgrunn/Skien.

Grenland ble sammen med Telemark (nå kalt Øvre Telemark) i dansketiden en del av lenet og senere amtet Bratsberg. I 1919 skiftet amtet navn til Telemark fylke; et mindretall på Stortinget ønsket at fylket skulle hete Grenland–Telemark for å uttrykke at dette var to separate distrikter.^[1]

Grenland er Norges største industriområde og sentrum for petrokjemisk industri. Petrokjemiindustrien i Grenland omfatter aktiviteter på Rønningen, Rafnes (Ineos) og på Herøya i Porsgrunn. Etylen skilles ut fra våtgass fra Ekofiskfeltet. Polyetylen og propylen produseres ved etylencracking. Videre produseres PVC og andre plastprodukter. Norcem produserer sement i Dalen i Brevik. Denne fabrikken (daværende Dalen Portland Cementfabrikk) ble opprettet i 1919.

Historie

Grenland betyr angivelig landet til grenene, folkegruppen som før vikingtiden skal ha hatt tilhold i søndre Telemark. De historiske navnene er Grenmar for den nordøstlige delen av området, mens den sørlige delen gikk under navnet Vestmar.

Grenland hadde ikke samme geografiske avgrensning som Grenland på 2000-tallet; tidligere betegnet Grenland områdene rundt Norsjø og Bø, men i ny tid har navnet blitt forskjøvet nedover og blitt sammenfallende med Skiensfjorden.^[2] Arkeologiske funn i det Grenland vi omtrentlig kan lokalisere med hjelp av norrøne kilder viser at det i alle fall har vært en befolkningskonsentrasjon i Solum, men vi vet for lite til å si om dette var grenenes bosetting.^[3][4]

I Ynglingatal omtales Grenland. Ifølge Ynglingatal hersket Olav Geirstad-Alv på 800-tallet over Grenland.^[5] I teksten lyder i oversettelsen:

Olav med styrke styrte

fordums over Vestmars skogkledte grunn

gudene lik og Grenlands fylke,

inntil forverk ved foldens bredd

mennenes venn ombringe skulle.^[5]

Kong Olav den helliges far, Harald Grenske, kom fra Grenland, noe som uttrykkes i hans tilnavn, grenske - «den grenlandske».^[6]

Kommuner

Grenland består av følgende seks kommuner:

Nr	Kart	Navn	Adm.senter	Folketall	Flatemål km²[7]	Målform
4001		Porsgrunn  Porsgrunn	Porsgrunn	37 193	163,85	Nøytral
4003		Skien  Skien	Skien	56 619	778,06	Nøytral
4010		Siljan  Siljan	Siljan	2 382	213,96	Nøytral
4012		Bamble  Bamble	Langesund	14 269	304,36	Nøytral
4014		Kragerø  Kragerø	Kragerø	10 445	305,30	Nøytral
4016		Drangedal  Drangedal	Prestestranda	4 086	1 062,78	Nøytral

Kragerø og Drangedal blir også regnet til Vestmar, men oftest som del av Grenland.
Tidligere Holla kommune som nå inngår i Nome ble tidligere regnet til Grenland, men blir nå regnet til Midt-Telemark.

Administrative inndelinger

• Kommunene deltar i Regionrådet Grenlandsamarbeidet.
• Distriktet utgjør sammen med Nome domsmyndighetsområdet til Nedre Telemark tingrett under Agder lagdømme.
• Området er inndelt i Skien prosti (Porsgrunn, Siljan, Skien) og Bamble prosti (Bamble, Drangedal, Kragerø), begge under Agder og Telemark bispedømme i Den norske kirke.
• Området utgjorde det tidligere fogderiet Bamble fogderi.

Tettsteder

Tettsteder i Grenland, rangert etter innbyggertall 1. januar 2023 (kommune i parentes):^[8]

• Porsgrunn/Skien – 95 763 (Bamble, Porsgrunn og Skien)
  • Skien - 50 607 (Skiens del av tettstedet Porsgrunn/Skien)
  • Porsgrunn/Brevik - 34 754 (Porsgrunns del av tettstedet Porsgrunn/Skien)
  • Langesund/Stathelle - 10 402 (Bambles del av tettstedet Porsgrunn/Skien)
• Kragerø – 5 405 (Kragerø)
• Vadfoss/Helle – 1 519 (Kragerø)
• Herre – 1 252 (Bamble)
• Prestestranda – 1 308 (Drangedal)
• Kil – 1 011 (Kragerø)
• Siljan – 867 (Siljan)
• Langangen – 455 (Porsgrunn)
• Neslandsvatn – 294 (Drangedal)
• Snurråsen – 261 (Siljan)
• Øverbø – 246 (Siljan)
• Sandøya – 257 (Porsgrunn)
• Botten – 256 (Bamble)
• Sneltvedt – 257 (Skien)

Byer

Skien fikk bystatus som kjøpstad i 1358. Kragerø omtales som ladested fra 1623, og ble oppgradert til kjøpstad i 1666. Porsgrunn ble ladested under Skien i 1652, oppgradert til kjøpstad "under Skiens jurisdiksjon" i 1807 og innvilget selvstendig bystatus i 1842. Langesund ble ladested i 1765 og Stathelle i 1774, men begge mistet bystatusen i 1964 og fikk bystatus på nytt av kommunen i 1997. Brevik ble kjøpstad i 1845, mistet bystatusen i 1964 og fikk bystatus på nytt av kommunen i 2004.

Byregion

I storbymeldingen til Stortinget (2002–2003) ble Norge delt inn i én storbyregion og 15 byregioner, åtte på Østlandet og åtte utenfor Østlandet. De åtte på Østlandet danner en geografisk sammenhengende helhet. De åtte byregionene utenfor Østlandet er alle geografisk frittstående. Alle byregionene er definert ved en bykommune som senter og med et utvalg omlandskommuner rundt. Drammens- og Mosseregionen er en del av Oslo-regionen, mens de andre byregionene langs Oslofjorden pluss Mjøsbyene i utgangspunktet ikke har en slik relasjon.^[9]

Navn på storbyregion[9]	Folketall 2002[9]	Folketall 2010[10]	Folketall 2011[10]	Prosent[11]
Grenland[12]	106 191	109 337	110 130	037 3,7 %

Se også

• Byregioner i Norge
• Region
• Byregion
• Bo- og arbeidsmarkedsregion
• Næringsregion
• Liste over norske byer
• Liste over norske byer regnet etter grunnleggelse
• Liste over Norges største tettsteder
• Grenlandsmålet

Referanser

1. https://www.ta.no/nyheter/vest-viken-et-gammelt-nazi-navn/s/1-111-1817451
2. «Fylket vårt i mellomalderen. Grenser og makt, skatt og eiegedom.». Norske gardsbruk: Telemark. 1: Bamble - Bø - Drangedal - Fyresdal. Bø: Foyn forl. 1997. s. 91-109. ISBN 8291827028.
3. «Gard og bygd gjennom to tusen år.». Norske gardsbruk: Telemark. 1 : Bamble - Bø - Drangedal - Fyresdal. Bø: Foyn forl. 1997. s. 69-91. ISBN 8291827028.
4. Lillehammer, Arnvid (1994). Fra jeger til bonde: inntil 800 e.Kr. (Aschehougs norgeshistorie bind 1). Oslo: Aschehoug. s. 172, 187ff. ISBN 8203220290.
5. Krag, Claus (1991). Ynglingatal og Ynglingesaga: en studie i historiske kilder. Oslo: Rådet for humanistisk forskning; Universitetsforlaget.
6. Snorre: Olav den helliges saga, kap. 1
7. Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge. Årsutgave 2014. Arkivert 19. april 2014 hos Wayback Machine.
8. «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.
9. Kommunal- og regionaldepartementet (9. mai 2003). «Storbymeldingen». Regjeringen. Besøkt 18. april 2020.
10. Statistisk sentralbyrå, Folkemengd 1. januar 2011 og endringane i 2010. Endelege tal besøkt 6. april 2011. Folkemengde i kommuner som er definert i Stortingsmeldingen er lagt sammen.
11. Prosent økning fra 2002 til 2011
12. 5 kommuner: - 0805 Porsgrunn - 0806 Skien - 0811 Siljan - 0814 Bamble - 0819 Nome

Eksterne lenker

• Grenlandssamarbeidet
• Skeie: Grenlandsbyen Arkivert 14. august 2007 hos Wayback Machine.
• Artikkel i Telemarksavisa om Grenland
• Miljøstatus.no: Advarsler mot fisk og sjømat i Grenlandsfjordene