Grenland er et distrikt som i moderne tid utgjør den sørøstlige delen av Telemark fylke. Definisjonen av Grenland har variert over tid.
Grenland betyr «grenenes land» og er navngitt etter folkegruppen grener som bodde i det opprinnelige Grenland siden folkevandringstiden. Historisk bestod Grenland av områdene rundt Norsjø samt Bø.[1] Over tid har definisjonen forskjøvet seg nedover. Det området som i nyere tid kalles Grenland ble tidligere kalt Skiensfjorden, mens mye av det opprinnelige Grenland i dag kalles Midt-Telemark.[1] I dag betegner Grenland i første rekke Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien, og tradisjonelt også Holla; Holla blir imidlertid også regnet til Midt-Telemark etter sammenslåingen med Lunde til Nome kommune. Byene ved Skiensfjorden utgjør i dag tettstedet Porsgrunn/Skien.
Grenland ble sammen med Telemark (nå kalt Øvre Telemark) i dansketiden en del av lenet og senere amtet Bratsberg. I 1919 skiftet amtet navn til Telemark fylke; et mindretall på Stortinget ønsket at fylket skulle hete Grenland–Telemark for å uttrykke at dette var to separate distrikter.[1]
Grenland er Norges største industriområde og sentrum for petrokjemisk industri. Petrokjemiindustrien i Grenland omfatter aktiviteter på Rønningen, Rafnes (Ineos) og på Herøya i Porsgrunn. Etylen skilles ut fra våtgass fra Ekofiskfeltet. Polyetylen og propylen produseres ved etylencracking. Videre produseres PVC og andre plastprodukter. Norcem produserer sement i Dalen i Brevik. Denne fabrikken (daværende Dalen Portland Cementfabrikk) ble opprettet i 1919.
Historie
Grenland betyr angivelig landet til grenene, folkegruppen som før vikingtiden skal ha hatt tilhold i søndre Telemark. De historiske navnene er Grenmar for den nordøstlige delen av området, mens den sørlige delen gikk under navnet Vestmar.
Grenland hadde ikke samme geografiske avgrensning som Grenland på 2000-tallet; tidligere betegnet Grenland områdene rundt Norsjø og Bø, men i ny tid har navnet blitt forskjøvet nedover og blitt sammenfallende med Skiensfjorden.[2] Arkeologiske funn i det Grenland vi omtrentlig kan lokalisere med hjelp av norrøne kilder viser at det i alle fall har vært en befolkningskonsentrasjon i Solum, men vi vet for lite til å si om dette var grenenes bosetting.[3][4]
I Ynglingatal omtales Grenland. Ifølge Ynglingatal hersket Olav Geirstad-Alv på 800-tallet over Grenland.[5] I teksten lyder i oversettelsen:
- Olav med styrke styrte
- fordums over Vestmars skogkledte grunn
- gudene lik og Grenlands fylke,
- inntil forverk ved foldens bredd
- mennenes venn ombringe skulle.[5]
Kong Olav den helliges far, Harald Grenske, kom fra Grenland, noe som uttrykkes i hans tilnavn, grenske - «den grenlandske».[6]
Kommuner
Grenland består av følgende seks kommuner:
| Nr | Kart | Navn | Adm.senter | Folketall | Flatemål km²[7] |
Målform |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 4001 |  |
 Porsgrunn |
Porsgrunn | 37 193 | 163,85 | Nøytral |
| 4003 |  |
 Skien |
Skien | 56 619 | 778,06 | Nøytral |
| 4010 |  |
 Siljan |
Siljan | 2 382 | 213,96 | Nøytral |
| 4012 |  |
 Bamble |
Langesund | 14 269 | 304,36 | Nøytral |
| 4014 |  |
 Kragerø |
Kragerø | 10 445 | 305,30 | Nøytral |
| 4016 |  |
 Drangedal |
Prestestranda | 4 086 | 1 062,78 | Nøytral |
Kragerø og Drangedal blir også regnet til Vestmar, men oftest som del av Grenland.
Tidligere Holla kommune som nå inngår i Nome ble tidligere regnet til Grenland, men blir nå regnet til Midt-Telemark.
Administrative inndelinger
- Kommunene deltar i Regionrådet Grenlandsamarbeidet.
- Distriktet utgjør sammen med Nome domsmyndighetsområdet til Nedre Telemark tingrett under Agder lagdømme.
- Området er inndelt i Skien prosti (Porsgrunn, Siljan, Skien) og Bamble prosti (Bamble, Drangedal, Kragerø), begge under Agder og Telemark bispedømme i Den norske kirke.
- Området utgjorde det tidligere fogderiet Bamble fogderi.
Tettsteder
Tettsteder i Grenland, rangert etter innbyggertall 1. januar 2023 (kommune i parentes):[8]
- Porsgrunn/Skien – 95 763 (Bamble, Porsgrunn og Skien)
- Kragerø – 5 405 (Kragerø)
- Vadfoss/Helle – 1 519 (Kragerø)
- Herre – 1 252 (Bamble)
- Prestestranda – 1 308 (Drangedal)
- Kil – 1 011 (Kragerø)
- Siljan – 867 (Siljan)
- Langangen – 455 (Porsgrunn)
- Neslandsvatn – 294 (Drangedal)
- Snurråsen – 261 (Siljan)
- Øverbø – 246 (Siljan)
- Sandøya – 257 (Porsgrunn)
- Botten – 256 (Bamble)
- Sneltvedt – 257 (Skien)
Byer
Skien fikk bystatus som kjøpstad i 1358. Kragerø omtales som ladested fra 1623, og ble oppgradert til kjøpstad i 1666. Porsgrunn ble ladested under Skien i 1652, oppgradert til kjøpstad "under Skiens jurisdiksjon" i 1807 og innvilget selvstendig bystatus i 1842. Langesund ble ladested i 1765 og Stathelle i 1774, men begge mistet bystatusen i 1964 og fikk bystatus på nytt av kommunen i 1997. Brevik ble kjøpstad i 1845, mistet bystatusen i 1964 og fikk bystatus på nytt av kommunen i 2004.
Byregion
I storbymeldingen til Stortinget (2002–2003) ble Norge delt inn i én storbyregion og 15 byregioner, åtte på Østlandet og åtte utenfor Østlandet. De åtte på Østlandet danner en geografisk sammenhengende helhet. De åtte byregionene utenfor Østlandet er alle geografisk frittstående. Alle byregionene er definert ved en bykommune som senter og med et utvalg omlandskommuner rundt. Drammens- og Mosseregionen er en del av Oslo-regionen, mens de andre byregionene langs Oslofjorden pluss Mjøsbyene i utgangspunktet ikke har en slik relasjon.[9]
Se også
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
