Remove ads
Sinti (også sinta/sinte; sinto/sintesa i entall) er en undergruppe av romfolket. De finnes stort sett i Tyskland, Frankrike, Italia og Sentral-Europa, og har et folketall på circa 200 000.[1][a][3] De var tradisjonelt omstreifende, men i senere tider er det kun en liten andel som ikke er fastboende. Tidligere bodde de ofte på utkanten av samfunn.
De sentraleuropeiske sintiene er nært beslektet de franske manouche.[4] De snakker en variant av romanes kalt sinti-manouche, som har en sterk innflytelse fra tysk.[1][4]
Remove ads
Sintiene, som med mange andre romfolk, stammer generelt fra det indiske subkontinentet. Selv om folk fra det vestlige subkontinentets Sind-område ble nevnt i 110 av Ahmad ibn Muhammad al-Maydani, er det uklart om sindherne var forfedrene til de moderne sintiene, selv om det er tydelig at sintiene og andre romfolk opphavlig kommer fra det nordlige indiske subkontinentet.[5][b]
Folkenavnets opprinnelse er omdiskutert.[c] Akademikeren Jan Kochanowski og mange sintier tror selv at det stammer fra sindhi (sindi: سنڌي, सिन्धी, «sindhere»), navnet på et folkeslag fra Sind i middelalderens India (nå i sørøstlige Pakistan).[5][8] Akademikeren Yaron Matras argumenterte for at sinti er et nyere begrep hos sintiene, som ble tatt i bruk fra 1700-tallet, og at det er et europeisk lånord.[d][8] Dette synspunktet er delt av romanesspråkforskeren Ronald Lee, som hevder at navnet antageligvis kommer fra det tyske ordet Reisende («reisende»).[9]
Forskning gjort av estiske og indiske forskere har funnet genetiske likheter til europeiske romfolksmenn og indiske menn i deres utvalg.[10] Lingvisten N.B.G. Kazi har sagt at alle romfolk er fra Sind.[11]
Remove ads
Sintifolket er en undergruppe av romfolket som stort sett er i Tyskland.[a] De ankom Østerrike og Tyskland i slutten av senmiddelalderen, som en del av romfolkets emigrering fra det indiske subkontinentet,[12] som senere delte seg i to grupper: Eftavagarja («de sju karavanene») og estraxarja («fra Østerrike»).[13][14] De ankom Tyskland før 1540.[15] De to gruppene utvidet seg, der eftavagarja spredte seg til Frankrike og Portugal, der kalt manouches, og til Balkan, hvor de kalles ciganos; estraxarjafolket spredte seg også til Italia og Sentral-Europa – hovedsakelig det som nå er Kroatia, Slovenia, Ungarn, Romania, Tsjekkia og Slovakia, der flere regionale navn ble tatt opp.[14]
Holocausten
Sintiene migrerte til Tyskland i den tidlige delen av det 15. århundre. Selv om folket haddet vært der i lang tid, ble de fortsatt sett på som tiggere og tyver – ved 1899 hadde politiet et sentralt register over sintier, romfolk og jenischer. Nazi-Tyskland anså dem som rasemessig mindreverdige og forfulgte dem gjennom Tyskland i løpet av den nazistiske perioden – Nürnberglovene fra 1935 da ofte brukt som grunnlag på lik måte som jødene.[16]
Adolf Eichmann anbefalte at Nazi-Tyskland skulle løse «sigøynerspørsmålet» sammen med «jødespørsmålet», som resulterte i deporteringen av sinti for å gi plass til å bygge hjem for etnisk tyske.[17] Noen ble sent til territoriet Polen eller andre steder, inkludert noen som ble deportert til territoriet Jugoslavia av politiet i Hamburg i 1939.[17] Andre ble innesperret i spesifiserte områder, og mange ble eventuelt drept i gasskammere.[18] Mange sinti og romfolk ble sendt til Auschwitz-Birkenau, der de ble satt i en egen seksjon, «signøynerleiren». Josef Mengele utførte noen av hans eksperimenter på dem. «Sigøynerleiren» ble stengt 2. august 1944, og omtrentlig 4 000 sinti og romfolk ble gasset i løpet av natta 2.–3. august, deretter brent i krematorium. 2. august er en minnedag for disse.[19]
I konsentrasjonsleirene ble sintiene tvunget til å ha på seg enten en sort trekant, klassifisert som «asosial», eller en brun trekant,[20] spesifikt ment for sinti, roma og jenische.
Remove ads
Type nummerering
- "Individual groups can be classified into major metagroups: the Roma of East European extraction; the Sinti in Germany and Manouches in France and Catalonia; the Kaló in Spain, Ciganos in Portugal and Gitans of southern France; and the Romanichals of Britain." – Kalaydjieva, Gresham, & Calarell 2001[2]
- "The ancestors of today's 12 to 15 million Roma came from India about 1,000 years ago, and their descendants eventually migrated to six continents. The Romanic language language is most closely related to Punjabi and Hindi and is still spoken by millions of Roma and Sinti (Romani people of Central Europe)." – Sturman 2019[6]
- "Already in 18th and 19th century scholarly discussions, the name 'Sinti' was associated occasionally with that of the Indian province of Sindh. There is, in fact, no connection at all. The word 'Sinti' has the inflection typical of a European loanword in Romani, and cannot have been part of the original Indian vocabulary of the language. The fact that it is found solely among Romani speakers in Germany and neighboring regions and only more recent sources, suggests that it is a later borrowing into this specific dialect of Romanic, and was not part of the language in pre-European times. " – Stauber & Vago 2007[7]
- "[U]p to the late 18th century the Sinti referred to themselves as ‘Kale’ (lit. ‘blacks’). The term ‘Sinti’ or ‘Sinte’ (see below) may be found in 18th and 19th century linguistic documentation alongside ‘Kale,’ and appears to have been borrowed from the secret vocabulary of the Yenish travelers, perhaps because of its usefulness in concealing ethnic identity. Only toward the late 19th century does the self-appellation ‘Sinti’ replace ‘Kale’ entirely in Germany." – Margalit & Matras 2007[4]
Remove ads
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
Remove ads