Remove ads
From Wikipedia, the free encyclopedia
Sinti (også sinta/sinte; sinto/sintesa i entall) er en undergruppe av romfolket. De finnes stort sett i Tyskland, Frankrike, Italia og Sentral-Europa, og har et folketall på circa 200 000.[1][a][3] De var tradisjonelt omstreifende, men i senere tider er det kun en liten andel som ikke er fastboende. Tidligere bodde de ofte på utkanten av samfunn.
De sentraleuropeiske sintiene er nært beslektet de franske manouche.[4] De snakker en variant av romanes kalt sinti-manouche, som har en sterk innflytelse fra tysk.[1][4]
Sintiene, som med mange andre romfolk, stammer generelt fra det indiske subkontinentet. Selv om folk fra det vestlige subkontinentets Sind-område ble nevnt i 110 av Ahmad ibn Muhammad al-Maydani, er det uklart om sindherne var forfedrene til de moderne sintiene, selv om det er tydelig at sintiene og andre romfolk opphavlig kommer fra det nordlige indiske subkontinentet.[5][b]
Folkenavnets opprinnelse er omdiskutert.[c] Akademikeren Jan Kochanowski og mange sintier tror selv at det stammer fra sindhi (sindi: سنڌي, सिन्धी, «sindhere»), navnet på et folkeslag fra Sind i middelalderens India (nå i sørøstlige Pakistan).[5][8] Akademikeren Yaron Matras argumenterte for at sinti er et nyere begrep hos sintiene, som ble tatt i bruk fra 1700-tallet, og at det er et europeisk lånord.[d][8] Dette synspunktet er delt av romanesspråkforskeren Ronald Lee, som hevder at navnet antageligvis kommer fra det tyske ordet Reisende («reisende»).[9]
Forskning gjort av estiske og indiske forskere har funnet genetiske likheter til europeiske romfolksmenn og indiske menn i deres utvalg.[10] Lingvisten N.B.G. Kazi har sagt at alle romfolk er fra Sind.[11]
Sintifolket er en undergruppe av romfolket som stort sett er i Tyskland.[a] De ankom Østerrike og Tyskland i slutten av senmiddelalderen, som en del av romfolkets emigrering fra det indiske subkontinentet,[12] som senere delte seg i to grupper: Eftavagarja («de sju karavanene») og estraxarja («fra Østerrike»).[13][14] De ankom Tyskland før 1540.[15] De to gruppene utvidet seg, der eftavagarja spredte seg til Frankrike og Portugal, der kalt manouches, og til Balkan, hvor de kalles ciganos; estraxarjafolket spredte seg også til Italia og Sentral-Europa – hovedsakelig det som nå er Kroatia, Slovenia, Ungarn, Romania, Tsjekkia og Slovakia, der flere regionale navn ble tatt opp.[14]
Sintiene migrerte til Tyskland i den tidlige delen av det 15. århundre. Selv om folket haddet vært der i lang tid, ble de fortsatt sett på som tiggere og tyver – ved 1899 hadde politiet et sentralt register over sintier, romfolk og jenischer. Nazi-Tyskland anså dem som rasemessig mindreverdige og forfulgte dem gjennom Tyskland i løpet av den nazistiske perioden – Nürnberglovene fra 1935 da ofte brukt som grunnlag på lik måte som jødene.[16]
Adolf Eichmann anbefalte at Nazi-Tyskland skulle løse «sigøynerspørsmålet» sammen med «jødespørsmålet», som resulterte i deporteringen av sinti for å gi plass til å bygge hjem for etnisk tyske.[17] Noen ble sent til territoriet Polen eller andre steder, inkludert noen som ble deportert til territoriet Jugoslavia av politiet i Hamburg i 1939.[17] Andre ble innesperret i spesifiserte områder, og mange ble eventuelt drept i gasskammere.[18] Mange sinti og romfolk ble sendt til Auschwitz-Birkenau, der de ble satt i en egen seksjon, «signøynerleiren». Josef Mengele utførte noen av hans eksperimenter på dem. «Sigøynerleiren» ble stengt 2. august 1944, og omtrentlig 4 000 sinti og romfolk ble gasset i løpet av natta 2.–3. august, deretter brent i krematorium. 2. august er en minnedag for disse.[19]
I konsentrasjonsleirene ble sintiene tvunget til å ha på seg enten en sort trekant, klassifisert som «asosial», eller en brun trekant,[20] spesifikt ment for sinti, roma og jenische.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.