Film fra 1988 av Emir Kusturica From Wikipedia, the free encyclopedia
Sigøynernes tid (serbokroatisk: Dom za vešanje) er en jugoslavisk spillefilm fra 1988 laget av Emir Kusturica. Filmen omhandler en foreldreløs sigøynergutt på reise gjennom Balkan og Italia. Den har et lyrisk og magisk-realistisk preg med et visst kritisk og sosial-realistisk perspektiv på sigøynernes livsstil. Kusturica ble tildelt prisen for beste regi ved filmfestivalen i Cannes i 1989 og han fremsto da som den ledende filmregissør i Øst-Europa.[10][11][12][13][14]
Sigøynernes tid | |||
---|---|---|---|
orig. Дом за вешање | |||
Generell informasjon | |||
Genre | Dramafilm,[1] fantasyfilm, oppvekstfortelling | ||
Utgivelsesår | 1988 | ||
Nasjonalitet | Jugoslavia, Italia, Storbritannia | ||
Lengde | 135 min. | ||
Språk | Romanés, serbokroatisk, italiensk | ||
Bak kamera | |||
Regi | Emir Kusturica[1][2][3] | ||
Manus | Emir Kusturica,[3] Gordan Mihić[3] | ||
Tema | Hevn,[4] Romanifolk i Italia,[4] organisert kriminalitet,[4] rom,[4] utbytting[4] | ||
Produsent(er) | Harry Saltzman | ||
Musikk | Goran Bregović | ||
Foto | Vilko Filač | ||
Foran kamera | |||
Medvirkende | Davor Dujmović,[3] Bora Todorović,[3] Ljubica Adžović,[3] Predrag Laković, Branko Đurić,[5] Husnija Hasimović,[3] Sinolička Trpkova[3] | ||
Annen informasjon | |||
Farve/s.hv | Farger | ||
Distributør(er) | Columbia Pictures Vudu | ||
Premiere(r) | 21. desember 1988 (utgivelsessted: Jugoslavia)[6] 31. august 1989 (utgivelsessted: Sverige)[7][8] 15. august 1991 (utgivelsessted: Tyskland)[9] 15. november 1989 (utgivelsessted: Frankrike)[6] | ||
Eksterne lenker | |||
IMDb
|
Kusturica baserte historien på presseoppslag om sigøynerbarn som ble sendt til Italia for tigging, prostitusjon og tyveri. Filmen siterer Gudfaren (1972) og har element av filmer av Fellini, Tarkovskij, Charles Chaplin, Orson Welles, Jacques Tati, Jiri Menzel og Luis Bunuels arbeider samt latinamerikansk magisk realisme.[13][15][16][17] Filmforskere har påvist intertekstuelle henvisninger til rundt 40 verk.[17]
Filmen tematiserer ikke relasjonen mellom sigøynerne som minoritet og storsamfunnet, men økonomiske og sosiale relasjoner innad i sigøynernes samfunn. Ikke-sigøynere, gadje, forekommer i filmen bare som perifere figurer.[18] Filmen ble tildels kritisert for å fremheve problematiske sider ved sigøynernes kultur.[19]
Skuespillerne var for det meste roma uten erfaring som skuespillere. Noen var analfabeter og måtte lære dialogen av andre. Kusturica lærte seg sigøynerspråket romanes i arbeid med filmen. Fotograferingen er kreativ og variert med blant annet froskeperspektiv, fugleperspektiv og tracking shots.[18]
Perhan er en snill, ærlig sjel og har overnaturlige evner arvet fra bestemoren. Søsteren Danira er funksjonshemmet og plaget med smerter. Perhan forsøker stadig å få gifte seg med kjæresten Azra, men blir avvist av Azras mor som mener at den fattige Perhan er et dårlig parti. Mafiabossen Ahmed er en gudfar som mange står i gjeld til. Da bestemor Hatidza gjennom ritualer helbreder Ahmeds datter lover han å bringe Danira til sykehus i Ljubljana og betale for behandlingen. Perhan blir med Ahmed videre til Italia dit Ahmed tar med barn til tigging og prostitusjon. Perhan blir tvunget til å arbeid for Ahmed. Da Perhan kommer seg tilbake til landsbyen er Azra gravid muligens med onkel Merzdan og hun dør under fødselen. Perhan oppdager at Ahmed ikke har holdt noen løfter og besatt av hevntanker tar han livet av Ahmed.[18][19]
Goran Bregović sto for filmmusikken, blant annet signaturmelodien «Ederlezi» som blant annet ble spilt i drømmesekvensen med hinduinspirerte ritualer. «Ederlezi» ble også spilt inn med tittelen «Đurđevdan» og serbokroatisk tekst av Bijelo Dugme høsten 1988.[13][14][20][21] Ederlezi (av tyrkisk: Hıdırellez) er roma for Sankt Georges dag, på norsk Jørgensdag, og brukes som navn på vårfest feiret av muslimer og kristne på Balkan.[22][17] Filmmusikken ble svært populær i Jugoslavia og gjorde Bregović internasjonalt kjent.[10][23]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.