amerikansk film fra 1972 From Wikipedia, the free encyclopedia
Gudfaren (engelsk: The Godfather, italiensk: Il Padrino) er en amerikansk mafiafilm fra 1972. Gudfaren er basert på Mario Puzos roman med samme navn (Gudfaren), og filmen er regissert av Francis Ford Coppola. Filmens historie spenner fra 1945 til 1955, og rollelisten omfatter flere av datidens mest kjente skuespillere, deriblant Marlon Brando, Al Pacino og James Caan.
 | Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. |
| Gudfaren | |||
|---|---|---|---|
| orig. The Godfather | |||
 | |||
Generell informasjon | |||
| Genre | Dramafilm, kriminalfilm, gangsterfilm, romanfilmatisering | ||
| Utgivelsesår | 1972 | ||
| Nasjonalitet | USA, Italia | ||
| Lengde | 175 min. | ||
| Språk | Engelsk, italiensk | ||
Bak kamera | |||
| Regi | Francis Ford Coppola  | ||
| Manus | Mario Puzo, Francis Ford Coppola | ||
| Tema | Organisert kriminalitet | ||
| Basert på | |||
| Produsent(er) | Albert S. Ruddy | ||
| Musikk | Nino Rota | ||
| Foto | Gordon Willis | ||
| Klipp | William H. Reynolds, Peter Zinner | ||
Foran kamera | |||
| Medvirkende | Marlon Brando, Al Pacino, James Caan, Richard S. Castellano, Robert Duvall, Sterling Hayden, John Cazale, Diane Keaton, Talia Shire, Abe Vigoda, Al Lettieri, Gianni Russo, Corrado Gaipa, Al Martino, John Marley, Johnny Martino, Lenny Montana, Richard Conte, Alex Rocco, Julie Gregg, Simonetta Stefanelli, Saro Urzì, Angelo Infanti, Franco Citti, Joe Spinell, Morgana King, Richard Bright, Rudy Bond, Vito Scotti, Carmine Coppola,[2] Roman Coppola,[2] Sofia Coppola,[2] Ron Gilbert,[2] Tony King,[2] Raymond Martino,[2] Nick Vallelonga,[2] Tony Giorgio,[2] Victor Rendina,[2] Salvatore Corsitto | ||
Annen informasjon | |||
| Filmformat | 35-mm-film 1,85:1 | ||
| Farve/s.hv | Farger | ||
| Filmselskap | Paramount Pictures, Alfran Productions | ||
| Distributør(er) | Paramount Pictures Xfinity Streampix Ivi.ru | ||
| Budsjett | 6 000 000 USD | ||
| Totalomsetning | 250 341 816 USD (globalt)[3] | ||
| Premiere(r) | 15. mars 1972 (utgivelsessted: USA)[4] 27. september 1972 (utgivelsessted: Sverige)[5] 24. august 1972 (utgivelsessted: Tyskland)[6] 18. oktober 1972 (utgivelsessted: Frankrike) | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Oscar for beste film (1973) (vinner: Albert S. Ruddy, tema for: 45th Academy Awards)
Oscar for beste mannlige hovedrolle (1971) (vinner: Marlon Brando, tema for: 45th Academy Awards) Oscar for beste filmatisering (1971) (vinner: Mario Puzo, Francis Ford Coppola, tema for: 45th Academy Awards) National Board of Review: Top Ten Films Golden Globe Award for beste filmmanus (1973)[7] Golden Globe Award for beste dramafilm (1973)[7] Golden Globe Award for beste mannlige hovedrolle i en dramafilm (1973) (vinner: Marlon Brando)[8][7] | ||
| Filmserie | Gudfaren | ||
| Oppfølger | Gudfaren 2 | ||
Eksterne lenker | |||
| IMDb
Offisielt nettsted (en) | |||
Filmen begynner midt i bryllupsfesten mellom don Corleones (Marlon Brando) datter, Connie, og Carlo Rizzi. Selv om det er bryllupsfest, har den aldrende mafiabossen likevel møter med ulike mennesker som ber om hans tjenester. Johnny Fontane er en av de som ber om en tjeneste fra gudfaren, en musiker som gjerne vil at Corleone skal bruke sin innflytelse slik at Fontane kan komme seg inn i filmbusinessen.
Etter at don Corleone ber Johnny om å slappe av og forsikrer ham om at han skal ta seg av alt, sier han den berømte setningen «I'm gonna make him an offer he can't refuse» (Jeg skal gi ham et tilbud han ikke kan avslå). Deretter sender han familiens rådgiver (consigliere), Tom Hagen (Robert Duvall) ned til California for å overbevise den kjente filmregissøren Woltz til å inkludere Fontane i filmen hans. Dette er imidlertid ikke så veldig vellykket – inntil Woltz finner hodet til sin premiehest i sengen sin.
I mellomtiden har gudfarens yngste sønn, Michael (Al Pacino), returnert hjem etter å ha tjenestegjort i annen verdenskrig. Virgil «Tyrkeren» Sollozzo, en kjent narkoagent som jobber for Tattaglia-familien, spør Corleone om hans hjelp til å markedsføre narkotika – hvilket Corleone avviser. Livvakten til don Corleone, Luca Brasi, blir sendt for å samle informasjon fra Tattaglia-familien, som avslører ham og dreper ham.
Ikke lenge etter er det et snikmord-forsøk på don Corleone, men han overlever. Som følge av dette planlegger Michael blodhevn og dreper Solozzo og hans kompanjong, en korrupt politisjef ved navn McCluskey, i en restaurant i The Bronx. Etter attentatene flykter han til Sicilia for å unngå oppmerksomhet. Der møter han Apollonia som han gifter seg med. Hun blir senere drept av en bilbombe som var ment for Michael.
Don Corleones eldre sønn, den ganske så temperamentsfulle Sonny (James Caan), forbereder seg til å ta et oppgjør med Carlo som mishandler sin kone (dvs. Sonnys søster, Connie), men han blir lurt i en felle og drept – en handling som får den aldrende don Corleone til å søke fred med de fem mafiafamiliene. Michael returnerer fra Sicila og gifter seg med sin tidligere kjæreste, Kay (Diane Keaton). Don Corleone erklærer Michael som det nye familieoverhodet, og familien har planer om å forlate olivenolje-bransjen (skalkeskjulet deres) og bli lovlydige i kasino-businessen.
Deres tilbud til Moe Greene, en kasinoeier, blir avslått. Mens don Corleone leker med barnebarnet sitt, dør han av et hjerteattakk. Michael får full kontroll over familien, og iverksetter en rekke mord på overhodene av de fem familiene mens han er i dåpen til sin nevø, Connie og Carlos sønn.
På slutten av filmen blir Michael vist som den nye gudfaren, der folk viser sin respekt for ham, og refererer ham som don Corleone. Kay står og stirrer på mennene og forstår at hun har blitt ført bak lyset av Michael.
Filmen er blitt nominert til, og har vunnet en lang rekke priser, deriblant tre Oscar: beste film, beste regi og Marlon Brando fikk, men avslo, prisen for beste mannlige hovedrolle som Don Vito Corleone.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
