norsk tv-program (1991–1999) From Wikipedia, the free encyclopedia
Sesam stasjon er en norsk barne-TV-serie som ble sendt på NRK fra 1991 til 1999. Serien var basert på den amerikanske TV-serien Sesame Street, som begynte i 1969. I 1987 tok NRK kontakt med amerikanske Sesame Workshop (SW) om muligheten om å lage en norsk versjon av Sesame Street. I 1989 ble det enighet mellom NRK og SW, og i september 1990 startet den norske produksjonen. For å forberede innspillingen dro den amerikanske dukkemakeren Kermit Love til Norge i juni 1990 for å lære opp de norske dukkespillerne. Det ble lagd over 250 norske episoder, og serien og var NRKs største satsing på pedagogisk underholdning for barn inntil da. Sesam stasjon ble sist sendt i reprise i 2004. I 2016 ble noen utvalgte episoder gjort tilgjengelige på NRK TV[1], etter en avtale med SW.
| Sesam stasjon | |||
|---|---|---|---|
| Generell informasjon | |||
| Sjanger | Barneprogram, pedagogisk tv | ||
| Prod.land | Norge | ||
| Sendeår | 1991–1999 | ||
| Episoder | 198 | ||
| Språk | Norsk | ||
| Basert på | Sesame Street | ||
| Foran kamera | |||
| Medvirkende | Sverre Holm (rollefigur: O. Tidemann) Sidsel Ryen (rollefigur: Leonora Dorothea Dahl) Geir Børresen (rollefigur: Max Mekker) Åsmund Huser (rollefigur: Bjarne Betjent) Hanne Dahle (rollefigur: Alfa) | ||
| Sending | |||
| Periode | 22. feb. 1991–6. mai 1999 | ||
| TV-kanal | NRK, NRK1 (1996) | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Handlingen i Sesam stasjon foregår på en jernbanestasjon med et fast persongalleri på fem stasjonsansatte. Den norske hovedhistorien veksler med amerikanske kortfilmer eller pauseinnslag som har et pedagogisk gjennomgangstema for hver episode, som regel dagens bokstav eller tall. Seriens pedagogiske undertone henvender seg til barn i førskolealder, omfatter også kunnskap om etikk og presenteres i form av sanger, diskusjoner og dagligdagse situasjoner. Figurene i kortfilmene blir framstilt ved hjelp av hånddukker eller som enkle tegnefilmer. Hver fjerde episode hadde hvert sitt tema.
Flere av de pedagogiske kortfilmene i serien viste amerikanske gjennomgangsfigurer som var blitt populære i USA. Særlig ble Bernt og Erling (opprinnelig Bert and Ernie) og Kakemonsteret (Cookie Monster) populære figurer.
En julekalender på 24 episoder ble sendt på NRK i 1992 og ble sendt i reprise i 1996. Juleferien 1995 sendte NRK egne juleepisoder med morgentema siden episodene ble sendt på morgenen.
Sist i desember 1993 ble Sesame Street Stays Up Late! sendt verden over der figurene fra den amerikanske serien kommuniserer med utenlandske sesamfigurer, også de fra Sesam stasjon. Programmet ble dubbet til forskjellige språk, og den norske versjonen ble sendt nyttårsaften samme år. I den norske versjonen ender filmen med at gjengen fra Sesam stasjon ser på programmet på en reise-TV og ønsker seerne godt nytt år.
Ada Haug var initiativtaker til Sesam stasjon. Hun var programsjef i NRK og ba produsentene Grete Høien og Hermann Gran, sammen med forfatter Eyvind Skeie, om å utvikle en norsk versjon av den amerikanske serien Sesame Street. Poenget var at den skulle være «så norsk som mulig».[trenger referanse] Derfor ble alle manuskripter og all musikk skrevet av norske forfattere og komponister.[trenger referanse]
Manusforfatter var opprinnelig Eyvind Skeie, som også stod bak andre barne-TV-suksesser som Portveien 2. Seinere skrev blant andre Gudny I. Hagen, Unni Lindell, Anne B. Ragde, Lena Seimler og Kaj Konrad Clausen og flere andre, manus til ulike tema og episoder. Produsenter for de nærmere 250 programmene var Hermann Gran og Grete Høien. De hadde også ansvaret i NRK for oppfølging og utvikling av produkter som fulgte med serien.[trenger referanse] Til serien skreiv Eyvind Skeie en rekke sanger som ble tonsatt av komponisten Sigvald Tveit. Ansvarlig for de oversatte amerikanske kortfilmene var Harald Mæle.[trenger referanse]
Den fargerike scenografien, både av tog og stasjon, var skapt av designer Jadwiga Kielland.
Kostymene til serien ble utformet av NRKs kostymedesigner Ellen Andreassen Jensen. Av hensyn til retningslinjene fra rettighetshaverne, måtte hele seriens arbeidslag til New York for å observere produksjonen av Sesame Street og samkjøre kostymene og kulissene med den amerikanske originalversjonen.
Et eget togsett ble laget til produksjonen av TV-serien Sesam Stasjon. Togsettet ble bygd opp av gammelt materiell fra NSB, og bestod av El 10 2504, samt to ombygde, opprinnelige tyske passasjervogner CWLBV 19903 og CBFV 19921, og en ombygd godsvogn CBV 12351. Alle enhetene ble lakkert i friske farger. Mens innspillingen av TV-serien pågikk ble sesamtoget brukt i ulike arrangementer rundt om i Norge. I forbindelse med dette ble enda et vognsett laget på slutten av 90- tallet; det ble satt sammen av El 10 nr 2508 i tillegg til vognene BCV 19900 og BCFV 19919 og godsvogn BCV 21426. To stk Di 2 (nr 827 og 839) var til bruk på ikke-elektrifiserte strekninger.
Sesamtoget er i dag splittet opp. Noe er solgt til privatpersoner. Den ene av vognene (BCV 19900) sto lenge ved Senjatrollet. og etter 13 år overtok forretningsmannen Ola O.K. Giæver fra Lyngen togvognen, som han skulle bruke som en gimmick for å promotere en alternativ Nord-Norgebane. Togvognen fikk Giæver plassert i Skibotn. Andre vogner er utrangert og hugget opp, noe er i drift, og noe er blitt museumsmateriell. Lokomotiv El 10 2504 stod lenge til utstilling utenfor NSBs verksted på Grorud. EL 10 2508 ble i 1999 tatt ut av ordinær drift og overført til Jernbanemuseet på Hamar. I 2008 ble den lakkert på nytt og hele sommerferien 2022 stod den på utsiden av museets hovedbygning.
Lørenskog stasjon i Akershus fungerte som kulisse i alle uteopptak, mens interiørene var bygd opp i studio hos NRK på Marienlyst i Oslo.
I 2003 ble det bestemt at Sesam Stasjon-tårnet og fargene skulle fjernes fra Lørenskog stasjon, og at den skulle tilbakeføres til opprinnelig utseende. Tilbakestillingen ble ikke påbegynt før våren 2006, og høsten samme år hadde stasjonen fått tilbake sitt opprinnelige utseende, med gulmalte vegger med brune lister, og fremstår dermed i en stil som ligner andre stasjoner på Hovedbanen mellom Oslo og Eidsvoll.
Sesam stasjon var inntil da NRKs største satsing for barn. Etter amerikansk mønster ble det laget en rekke kommersielle biprodukter, ofte som en blanding av snill underholdning og pedagogikk rettet mot små barn. I samarbeid med Gyldendal forlag utgav NRK en lang rekke barnebøker, aktivitetshefter, spill og andre leketøy med figurene. Toneangivende illustratør var blant annet Egil Nyhus. Det ble også laget en julekalender. Tilsvarende ble Eyvind Skeies sanger utgitt på CD som solgte i store opplag. Det ble også laget et sceneshow med dokkene i helfigur som turnerte i Norge.
NSB arrangerte «Sesamdager» for barnehager på Sesam Stasjon; barna reiste reiste da med Sesam-toget fra Oslo sentralstasjon til Lørenskog stasjon, der de fikk oppleve stasjonen slik de så den på barne-TV. I blant fikk barna møte en av seriens skuespillere, Max Mekker eller stasjonsmester O. Tidemann på stasjonen. NSB kjørte også Sesam-toget på kryss og tvers i Norge, og i alt skal mange tusen barn ha fått kjøre med Sesamtoget.[trenger referanse]
Det ble også arrangert «Sesam sommertog» med spøkelsestunnel i Kristiansand. I sommersesongen ble det også kjørt Sesam-tog mellom Lillehammer og Hunderfossen. I tillegg ble det arrangert en rekke Sesam-show med de originale skuespillerne i store byer over hele landet, i Tusenfryd fornøyelsespark utenfor Oslo og i andre opplevelsesparker.[trenger referanse]
Alt materiale produsert for serien måtte godkjennes av Sesame Workshop (SW) i USA. Max Mekker-figuren, som var en heldekkende drakt med stort dokkehode, kunne ikke rengjøres i Norge, men måtte sendes til hovedkontoret for rensing fordi de innvendige styremekanismene i Sesame Street-dukkene er hemmelige. Bare skuespilleren Geir Børresen fikk lov til å se innsida av drakta. Men man fikk likevel vite at Børresen styrte øynene og munnen med hendene, og måtte gå med bøyde knær.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
