From Wikipedia, the free encyclopedia
Sarmatere (latin Sarmatæ eller Sauromatæ; gresk Σαρμάται, Σαυρομάται) var et iransk folk fra oldtiden som blomstret fra 400-tallet f.Kr. og fram til 300-tallet e.Kr.[1]
Deres område var kjent som Sarmatia til gresk-romerske etnografere og tilsvarte den vestlige delen av Skytia, bestående av sørlige Russland, Ukraina, og østlige Balkan. På den tiden rundt 100 f.Kr. da deres område på sitt største strakte sarmatiske stammer fra elven Wisła til munningen av Donau og østover til Volga, grenset til breddene av Svartehavet og Det kaspiske hav foruten til Kaukasus i sør.[2]
Sarmateres nedgang på 300-tallet e.Kr. er knyttet til stridighetene med hunere, gotere og tyrkere og uroen i forbindelse med folkevandringstiden. Etterkommerne av sarmaterne ble folkeslag som alanere i løpet av tidlig middelalder, og disse ble til sist forfedrene til dagens moderne ossetisk-etniske folkegruppe.
.jpg)
Navnene på flere sarmatiske stammer, som Thisomatæ, Iaxomatæ og andre, er karakterisert av endelsen -matæ, og har åpenbart meningen av noe som «stamme, folk, menn», og Conrad Malte-Brun (1829) sammenlignet med Mādai, navnet på oldtidens folkegruppe medere. Det første elementet i navnet er sammenlignet med avestiske zar-, «gammel» av Alexander Lubotsky.[3] Sarmatæ er i sin opprinnelse antagelig bare en av flere stammenavn til sarmaterne som ble benyttet for dekke hele gruppen av ulike stammer med felles språk og kultur som et eksonym av gresk-romerske etnografere. Den greske historiker og geograf Strabo navnga på 100-tallet e.Kr. navnene på hovedstammene til sarmaterne som iasygere, roxolanere, aorsi, og sirakere.
Det greske navnet sarmatai ble forvrengt til varianten sauromatai, åpenbart ved å assosiere med firfisler (sauros). Årsaken for dette har blitt ulikt forklart med deres rustninger minnet om reptiler, deres faner hadde drager, eller deres «små og livlige øyne» i sammenligning med grekerne (Malte-Brun 1829, c.f. Herodotos 4.110-117).[4][5] Både Plinius den eldre[6] og Jordanes var oppmerksom på at navnene i Sar- og i Sauro- kunne forveksles og refererte til det samme folket.
Greske skribenter på 300-tallet som Pseudo-Skylaks og Eudoksos fra Knidos nevner syrmatæ som navnet på et folk som levde ved elven Don, noe som kanskje reflekterte endonym som ble uttalt i den siste fase av sarmatiske kulturen. Avesta, en samling av gammeliranske hellige skrifter, nevner Sairima som en region «i vest».
I senere utgravninger av sarmatiske funnsteder, ledet av Jeannine Davis-Kimball, er der funnet en grav som inneholdt levninger av kvinnelige krigere. Dette gir til en viss grad støtte til mytene om amasonene. Senere genetiske undersøkelser av funnene viser tilknytning til de nomadiske kasakerne. Dette understøtter den gamle teorien om at tyrkiske folkeslag som bredte seg inn i disse områdene hverken utslettet de opprinnelige iranske innbyggerne eller fordrev dem helt, men i virkeligheten assimilerte dem i betydelig antall.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
