Samson Eitrem
From Wikipedia, the free encyclopedia
From Wikipedia, the free encyclopedia
Samson Eitrem (født 28. desember 1872 i Kragerø, død 8. juli 1966 i Oslo) var en norsk klassisk filolog og professor ved universitetet i Oslo.
| Samson Eitrem | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. des. 1872[1][2][3][4] Kragerø | ||
| Død | 8. juli 1966[1][2][5][3] (93 år) Oslo[6] | ||
| Beskjeftigelse | Klassisk filolog, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund | ||
| Medlem av | Det østerrikske vitenskapsakademiet Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
| Utmerkelser | Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1916) Æresdoktor ved Aristoteles-universitetet i Tessaloniki Æresdoktor ved Det nasjonale og Kapodistrias-universitet i Athen | ||
Samson Eitrem stammet fra en gammel bondeslekt og vokste opp i Kragerø. Hans bror var filologen Hans Eitrem (1871–1937).
Han fikk først privatundervisning, blant annet i gamle språk, og begynte i 1888 på katedralskolen i Bergen.
Samson Eitrem ble cand. mag. i 1896, og fikk i 1898 Kronprinsens gullmedalje for en avhandling om «Ovids mytologiske kilder», med et reisestipendium. Dermed kunne han i oktober samme år reise til Berlin, hvor han ble immatrikulert ved Universitetet i Berlin med henblikk på fordypningsstudier. Det filologiske seminar, ledet av Ulrich von Wilamowitz-Moellendorff, tiltrakk seg den gang studenter fra hele verden. Eitrem fulgte forelesninger av Wilamowitz, Hermann Diels og Johannes Vahlen, og han vekslet høsten 1899 over for ett semester til Universitetet i Göttingen, der han studerte under latinisten Friedrich Leo, grecisisten Georg Kaibel og arkeologen Karl Dilthey. Fra sommersemesteret 1900 til slutten av 1901 studerte Eitrem i Halle an der Saale under arkeologen Carl Robert, historikeren Eduard Meyer og filologen Friedrich Blass.
I studietiden i Berlin og Halle fant Eitrem frem til sine viktigste forskningsinteresser. I Berlin inspirerte Hermann Diels ham til studiet av antikk religionshistorie, i Halle Carl Robert til mytologiske studier. I sitt doktorarbeid beskjeftiget Eitrem seg med tvillingpar i gresk mytologi og trakk da inn både epigrafisk og arkeologisk material.
I desember 1903 ble han dr. phil. ved universitetet i Kristiania (det senere Oslo) på en avhandling om «Die göttlichen Zwillinge bei den Griechen« («De guddommelige tvillingene hos grekerne»). I 1914 ble han utnevnt til professor i klassisk filologi ved det samme universitetet.
Eitrem var virksom på flere områder innenfor den klassiske filologien, men først og fremst leverte han bidrag innenfor papyrologi og religionshistorie. Han skrev bidrag for Pauly-Wissowas Realencyclopädie der classischen Altertumswissenschaft. Hans Latinsk grammatikk blir fremdeles utgitt.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.