From Wikipedia, the free encyclopedia
Eduard Meyer (født 25. januar 1855, død 31. august 1930) var en tysk historiker. Han ble professor i Breslau 1885, i Halle an der Saale 1889 og var fra 1902 til 1927 professor i antikkens historie i Berlin.[9] Han var bror til keltologen Kuno Meyer.
| Eduard Meyer | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. jan. 1855[1][2][3][4] Hamburg[5][2][6] | ||
| Død | 31. aug. 1930[1][2][3][4] (75 år) Berlin[7][2][6] | ||
| Beskjeftigelse | Oldtidshistoriker, egyptolog, universitetslærer, assyriolog, historiker | ||
| Utdannet ved | Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität Universitetet i Leipzig Gelehrtenschule des Johanneums | ||
| Doktorgrads- veileder | Georg Ebers[8] Ludolf Krehl[8] | ||
| Søsken | Kuno Meyer | ||
| Parti | Deutschnationale Volkspartei Deutsche Vaterlandspartei | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Parkfriedhof Lichterfelde | ||
| Medlem av | 10 oppføringer
Deutsches Archäologisches Institut
Vitenskapsakademiet i St. Petersburg Sovjetunionens vitenskapsakademi Kungliga Vetenskapsakademien Det ungarske vitenskapsakademiet Det russiske vitenskapsakademi Det prøyssiske vitenskapsakademiet Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien Accademia delle Scienze di Torino (1914–)[2] Graeca Halensis | ||
| Utmerkelser | Pour le Mérite for vitenskap og kunst Æresdoktor ved Universitetet i Oxford | ||
Meyers monumentalverk Geschichtes des Altertums (fem bind, 1884-1902) var et banebrytende og grunnleggende forsøk på å i stor stil og etter moderne kritisk metode å bearbeide og sammenfatte grekernes og Det nære østens oldtidshistorie.[trenger referanse] De ledende synspunkter er dels sammenhengen og vekselspillet mellom Hellas og Orienten, dels statstankens og samfunndannelsens primat i den historiske utvikling.[trenger referanse] Ved siden av dette store verket tilkom Forschungen zur alten Geschichte (to bind, 1892-1899), Die wirtschaftliche Entwicklung des Altertums (1895) og Theorie und Methodik der Geschichtsforschung (1902), som gir uttrykk for en materialistisk historieoppfatning – et standpunkt Meyer senere reviderte.[trenger referanse]
Med Ägyptische Chronologie (1904) skapte Meyer den faste grunn for egyptisk historieforskning.[trenger referanse] Viktige bidrag til den romerske historie inngår i bind 1 i Kleine Schriften (to bind, 1910-1924). Dertil kommer det store verket Cäsars Monarchie und das Prinzipat des Pompeius (1919), der Meyer i polemikk mot Theodor Mommsens oppfatning vil se forbildet til Augustus statstanke i den pompejanske av Cicero formulerte idékrets.[trenger referanse]
Tidlig fikk Meyer planen å fra historikerens synspunkt behandle kristendommens fremvekst.[trenger referanse] Forarbeider er til en viss grad Die Israeliten (1906) og framfor alt Ursprung und Geschichte der Mormonen (1914), der han på kort tidsdistanse følger en åpenbaringsreligions tilblivelse og typiske utvikling.[trenger referanse] Resultatene i det endelige og ytterst grundige verket Ursprung und Anfänge des Christentums (tre bind, 1921-1923) ble imidlertid sterkt omstridte.[trenger referanse]
Meyers fremstillingskunst er nøktern og knapp, men virkningsfull ved fortellingens klarhet og bevisføringens presisjon.[trenger referanse] Estetisisme og dypsindighet lå ham fjernt.[trenger referanse]
Hans hovedverk er Geschichte des Altertums" (1884-1902; tredje utgave, 1913). Han utga også:
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
