From Wikipedia, the free encyclopedia
Christian Matthias Theodor Mommsen (født 30. november 1817 i Garding i det danske Slesvig, død 1. november 1903 i Charlottenburg ved Berlin) var en tysk historiker og epigrafiker.
| Theodor Mommsen | |||
|---|---|---|---|
 Christian Matthias Theodor Mommsen | |||
| Født | Christian Matthias Theodor Mommsen 30. nov. 1817[1][2][3][4]  Garding, Schleswig | ||
| Død | 1. nov. 1903[1][2][5][6] (85 år) Charlottenburg, Det tyske keiserriket | ||
| Beskjeftigelse | Oldtidshistoriker, numismatiker, jurist, journalist, rettshistoriker, skribent, universitetslærer, politiker, epigrapher, klassisk filolog, klassisk arkeolog, historiker, germanist | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Doktorgrad (1843) (doktorgradsveileder: Georg Christian Burchardi, utdannet ved: Christian-Albrechts-Universität zu Kiel, studieretning: juss) | ||
| Utdannet ved | Christian-Albrechts-Universität zu Kiel (1838–1843) (avslutningsårsak: Doktorgrad, studieretning: juss) Christianeum (1835–) | ||
| Ektefelle | Maria Auguste Mommsen (1854–) | ||
| Far | Jens Mommsen | ||
| Søsken | Tycho Mommsen August Mommsen | ||
| Barn | 7 oppføringer
Karl Mommsen
Marie Mommsen Konrad Mommsen Ernst Mommsen Hans Georg Mommsen Wolfgang Mommsen Lisbet Mommsen | ||
| Parti | Nationalliberale Partei Liberale Vereinigung Deutsche Fortschrittspartei (1861–) | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen Hertugdømmet Slesvig | ||
| Gravlagt | Dreifaltigkeitskirchhof II | ||
| Medlem av | 20 oppføringer
Det prøyssiske vitenskapsakademiet (1858–)
Det saksiske vitenskapsakademiet (1849–) (korresponderende medlem) Serbias vitenskaps- og kunstakademi Serbian Learned Society Deutsches Archäologisches Institut Bayerische Akademie der Wissenschaften Göttingens vitenskapsakademi Vitenskapsakademiet i St. Petersburg Det ungarske vitenskapsakademiet Austrian Archaeological Institute (1898–) Académie des inscriptions et belles-lettres (1895–1903) (foreign member of Académie des Inscriptions et Belles-Lettres)[7] American Academy of Arts and Sciences Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Accademia Nazionale dei Lincei (1869–) (utanlandsk medlem) Det russiske vitenskapsakademi American Antiquarian Society Burschenschaft Teutonia zu Kiel (1838–) Accademia delle Scienze di Torino (1861–)[5] Freie Wissenschaftliche Vereinigung (1887) (æresmedlem) Society for Defense against Anti-Semitism (1890–) | ||
| Utmerkelser | Pour le Mérite (sivil) Nobelprisen i litteratur (1902) | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Leipzig Universitetet i Zürich Universitetet i Breslau Universitetet i Berlin | ||
| Fagfelt | Akademiker Jurist Historiker | ||
| Kjent for | Römische Geschichte (1854–) Corpus Inscriptionum Latinarum (1853–) | ||
 |
| Nobelprisen i litteratur 1902 |
Mommsen regnes som den største klassisist og ekspert på Romerrikets historie i det 19. århundre, og hans arbeider er fremdeles av grunnleggende betydning for forskningen om Romertiden. For hovedverket Römische Geschichte (1854–1856) mottok han i 1902 Nobelprisen i litteratur. Mommsen var professor i romersk historie ved Universitetet i Berlin.
Mommsen ble født i Slesvig (Schleswig), som på den tiden var i personalunion med Danmark. Faren, Jens Mommsen, var fra 1821 prest i Oldesloe (Holstein), og i denne byen vokste Theodor opp sammen med sine fem yngre søsken. Faren interesse for antikkens klassikere smittet tidlig over på barna.
Etter privatundervisning gikk Mommsen på Christianeum Gymansium i Altona.[8] Fra 1838 studerte han jus ved Christian-Albrechts-Universität i Kiel. På studiet ble han godt kjent med Theodor Storm, en betydningsfull lyriker og novellist i den tyske realismen. I 1843 publiserte Theodor Storm og brødrene Theodor og Tycho Mommsen diktsamlingen Liederbuch dreier Freunde til relativt gode kritikker. Samme år tok Mommsen embetseksamen med avhandlingen Ad legem de scribis et viatoribus et De auctoritate. Med utgangspunkt i sine studier av romerretten, konsentrerte han seg fra nå av nesten utelukkende om antikkens historie.
Takket være et dansk reisestipend kunne Mommsen i 1844 besøke Frankrike, og ikke minst Italia, der han studerte romerske innskrifter. I 1847 var han tilbake i Tyskland, og arbeidet som journalist under marsopprøret i 1848. Høsten samme år fikk han et ekstraordinært professorat i Leipzig, og kunne nå endelig slå inn på en vitenskapelig karrierevei. Han begynte et omfattende publikasjonsarbeid, men var også politisk aktiv i det liberale Deutschen Verein. Under det saksiske maiopprøret i 1849 agiterte han og kollegene Moriz Haupt og Otto Jahn for en saksisk forfatning. Alle tre ble stilt for retten anklaget for høyforræderi, og til tross for at de ble frikjent, mistet de sine stillinger. I 1851 fikk Mommsen en undervisningspost i romerrett i Zürich, men vendte tilbake til Tyskland i 1854 og fikk tilslutt et professorat i Berlin.
Mommsen er kjent som en av de store ekspertene på klassisk historie, det vil her si Romerriket. Hans litterære produksjon omfatter over tusen tekster. Hovedverket er trebindsverket Römische Geschichte (1854–1856), som framstiller romersk historie fra kongetiden til Julius Cæsars regjeringstid og romerrepublikkens ende. Mommsen var ikke fremmed for friske personkarakteristikker, eksempelvis beskrev han Marcus Tullius Cicero som en kortsiktig egoist som i tur og orden framsto som demokrat, aristokrat og verktøy for monarken.[9][10] Til gjengjeld hyllet han Cæsar som en genial statsmann, og la med det grunnlaget for det positive bilde av Cæsar som preget den tyske forskningen i nesten hundre år. Faglig sett er Mommsens entusiastisk framstilte verk foreldet, men de litterære kvalitetene gjør at det likevel regnes som en klassiker innen historieskrivingen.
I periodene 1863–1866 og 1873–1879 var Mommsen medlem av den prøyssiske landdagen (parlamentet), og fra 1881 til 1884 medlem av Riksdagen, først for det liberale Fortschrittspartei, senere for det nasjonalliberale partiet, og til slutt for Liberale Vereinigung, de såkalte «Sezessionisten».
.jpg)
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
