drabantby i Bærum From Wikipedia, the free encyclopedia
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
Rykkinn er et boligområde i Bærum kommune utenfor Oslo. Stedet ble utbygd med blokk- og rekkehusbebyggelse fra tidlig i 1970-årene. Rykkinn har 9217 innbyggere (2022).[1]
| Rykkinn | |||
|---|---|---|---|
 Rykkinn, med Eineåsen til høyre og Skuibakken i bakgrunnen | |||
| Land |  Norge | ||
 Rykkinn 59°55′50″N 10°28′30″Ø | |||
Rykkinn var et begrep da området ble omvandlet fra kulturlandskap til boligområde med lavblokker i 1970-årene. Mye tyder på at navnet er langt eldre. Mange andre navn i området er hentet fra den tiden da jernverket på Bærums Verk var i drift. Rykkinn forekommer som stedsnavn flere steder i det germanske språkområdet i Nord-Europa. Navnet betyr helt enkelt Rykk Inn som en oppfordring til veifarende om å besøke stedet. Oppunder Eineåsen lå i gammel tid en husmannsplass med navnet Rychind som drev vertshus. De gamle oldtidsveiene gikk forbi stedet.[2]
I 1966 vedtok kommunestyret i Bærum å bygge ut flere tusen leiligheter på Bryn-Rykkinnområdet, som for en stor del var landbrukseiendommer - gårder, jorder og frukthager. Flere av grunneierne ønsket ikke utbyggingen, noe som forsinket prosessen. Men i 1970 ble de første bygningene reist på den sørøstlige delen av feltet. Det siste området som ble bebygget i den første runden var pyramideblokkene på Belset-feltet. De var innflyttingsklare i 1974.
Utbyggingen av Rykkinn innførte en del nye elementer innen boligbygging. Ideen var at det ikke skulle være tungt trafikkerte veier der innbyggerne bodde. Området ble derfor konstruert med en ringvei rundt hele boligfeltet – med bare mindre stikkveier som blindveier inn til boligene. Samtlige leiligheter fikk lukket garasjeplass eller egen parkeringsplass under bakken. Store sentrale parkeringsplasser skulle ta imot besøkende biler slik at selve boområdet ble bilfritt og trafikksikkert. Det ble også lagt vekt på å sikre store grøntarealer mellom boligene, slik at Rykkinn fremstår som langt grønnere og mer luftig enn mange senere boligfelt som ble bygget ut i 1980- og 1990-årene. Representanter fra land som Japan og Australia kom til Rykkinn for å studere prøveprosjektet.
Samtidig ble det tatt i bruk en del nye byggemetoder og -materialer, som senket prisen på leilighetene kraftig. Sentralisert strøm- og vannutbygging bidro til at leilighetene på Rykkinn var blant de rimeligste som til da hadde vært bygget i Norge. Hovedutbygger var Selvaagbygg, mens entreprenøren Ragnar Evensen bygget ut et lavblokkområde på sørsiden av Rykkinnfeltet. (Bjørnebærstien, Bringebærstien). Dette feltet ble bygget etter en arkitektkonkurranse.
Det oppsto ungdomsproblemer i en periode fra midt i 1970-årene til inn i 1980-årene, og i enkelte ungdomsmiljøer oppsto det rusproblemer.
Rykkinn har bedret sine skoleresultater merkbart på 2000-tallet.[3][4][5] Lokalmiljøet, sammen med skolene, er veldig opptatt av å få gode og trygge rammebetingelser for sine innbyggere[6][7].
«KI», eller «Rykkinn Nærsenter» er Rykkinns sentrale kjøpesenter. Senteret består av en rekke butikker, og åpnet dørene i 1971. Senere er det bygget ut i flere etapper. Navnet «KI-senteret» har sin opprinnelse i at Kjøpmannsinstituttet holdt til i kjøpesenteret fram til 1990. En rekke av Norges rikeste menn, blant annet Rimi-gründer Stein Erik Hagen, Petter Stordalen, Idar Vollvik og Odd Reitan er blant dem som er utdannet her.
Da Kjøpmannsinstituttet flyttet fra senteret skiftet det navn til «Rykkinn Nærsenter». Senere etter full oppussingen i 2014 ble senteret «Rykkinn Senter», men går fremdeles under navnet «KI-senteret», «KI», og «Kå-i» lokalt.
Rykkinn skole besto først av to avdelinger, avd. Gommerud og avd. Berger, etter at Gommerud skole og Berger skole ble slått sammen fra 1. januar 2006. Avdelingene lå ca. 300 meter fra hverandre med Rykkinnhallen imellom. På avdeling Berger gikk elever fra 1.-7. trinn og på avdeling Gommerud gikk elever fra 8.-10. trinn. Rykkinn skole ble en selvstendig barneskole da Gommerud skole og Belset skole fusjonerte til Eineåsen skole (avd. Gommerud og Belset) 1. august 2018.
Skolen er en flerkulturell skole. Den har lærere som gir tospråklig fagstøtte på ca. 20 språk. Gommerud skole vant i 2005 Benjaminprisen.
Rykkinn skole sto i 2016 ferdig med nytt skolebygg etter at den gamle skolen ble revet i 2014. Videre planer for Bærum kommune er at Gommerud skole skal rives og ny Eineåsen skole skal oppføres på samme tomt. Avdeling Gommerud fusjonerer da med avdeling Belset til ett felles bygg når skolen står klar.
Belset ungdomsskole ligger i nærheten av Nærsenteret på Rykkinn. Begge skolene har elevdrevet kantine og andre elevbedrifter.
Bryn skole er lokalisert ved Lommedalselven/Lomma og er en skole for 1.-7 trinn.
Riksanlegget for basketball ligger sentralt på Rykkinn, og heter Rykkinnhallen. Berger svømmehall ligger også på Rykkinn. Vestre Bærum tennisklubb holder til på den nordøstlige delen av boligfeltet. I det samme området ligger Gommerudbanen med kunstgressdekke, og hovedkvarteret til Bærums Verk Hauger Idrettsforening (BVHIF).
Rykkinn har et svært stort tilbud av fritidsaktiviteter, både for små og store. Bærums Verk Hauger Idrettsforening er den største foreningen, og har tilbud innenfor mange idretter, som innebandy, bordtennis, fotball, ski, cheerleading, amerikansk fotball og idrettsskole. Bærumssvømmerne har tilbud om svømmetrening i Berger svømmehall. Skolekorpset heter Rykkinn og Gullhaug skolekorps, og har rundt 60 medlemmer fra to skoler (Rykkinn og Gullhaug, på Bærums Verk), og er en selvskreven bidragsyter på 17. mai. Det er også et voksenkorps, Olsenbanden, på Rykkinn, samt et damekor, Valborgs Efterfølgere. Videre kan man være med i teatergruppen Rykte, som har årlige oppsetninger. På Rykkinn Nærsenter finner du også et bibliotek og et grendehus.
Rykkinn er blitt skildret i flere episoder av TV-serien Lille Lørdag i 1990-årene og i romanen Teori og praksis av Nikolaj Frobenius (2004), som ble filmatisert i 2011. I filmen Sønner av Norge er store deler av opptakene gjort på Rykkinn.
