norsk fotograf, professor og historiker From Wikipedia, the free encyclopedia
Robert Meyer (født 1945) er en norsk fotograf, billedkunstner, professor, fotohistoriker, samler, skribent og publisist.
| Robert Meyer | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. okt. 1945[1] (79 år)Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Fotograf, historiker, universitetslærer | ||
| Far | Robert Castberg Meyer | ||
| Mor | Edel Nielsen | ||
| Søsken | Terje Meyer | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Beskyttere | Universitetet i Bergen | ||
Meyer er sønn av journalist Robert Castberg Meyer og hjemmehjelpsleder Edel Nielsen og bror av industridesigner Terje Meyer.[trenger referanse]
I 1963 begynte han som fotograf i fingertrykkavdelingen ved Kriminalpolitisentralen i Oslo og som pressefotograf i Vårt Land, samtidig som han frilanset i ukepressen. Året efter reiste han til Stockholm, hvor han studerte under Christer Strömholm ved Fotoskolan ved Stockholms universitet. Derefter fulgte fem år som frilans fotograf i Stockholm, Oslo og i Buenos Aires.
I 1967 vendte Meyer tilbake til Oslo, og var fra 1971 i syv år fotojournalist i NRKs Programbladet, blant annet som fast matfotograf for Ingrid Espelid Hovig.
I 1976 grunnla han forlaget Ikaros, hvor han utga Norsk Fotohistorisk Journal, en rekke bøker om fotografi og historisk viktige faksimileutgaver. Året efter sluttet han som yrkesfotograf for å forske i fotohistorie på full tid.
I perioden 1982–1989 var Meyer fast kunstanmelder i Aftenposten, hvor han også noen år skrev en serie om fotohistorie.
I 1990 ble Meyer landets første professor i fotografi ved det som idag er Kunsthøgskolen i Bergen. Efter endt åremål vendte han 1998 tilbake til Oslo, hvor han grunnla en egen kunstkole (som idag er tilknyttet Nordisk Institutt for Scene og Studio).
Han har også vært ansvarlig redaktør av foto.no, et nettsted viet norsk fotografi, samt kurator for en rekke utstillinger i inn- og utland.
I 1974 var han initiativtaker til Forbundet Frie Fotografer. To år senere var han med på å reorganisere Norsk Fotohistorisk Forening, som var blitt stiftet i 1974.[2][3]
I 1979 ble han den første styreleder for Stiftelsen Fotogalleriet.
I sitt første studieår i 1964 stilte han ut i en fotoforretning i Stockholm. Sin debut som billedkunstner fikk Meyer med utstillingen «Lys» i Fotogalleriet (Statens håndverks- og kunstindustriskole). Foruten mange separat- og kollektivutstillinger i Norge har Meyer også vært med på fotobiennalen i Gdańsk i Polen, og stilt ut i Museet for fotokunst i Odense.
I det nasjonale museet for fotografi i Norge, Preus museum var han representert på utstillingen «Midt i ansiktet/Face Value» (2002) og «Norsk Gullader» (2003)
Høsten 2009 viste Meyer sin retrospektive utstilling «PreSence – 50 years of Photography», som omfattet bilder tatt gjennom 50 år, i Nesodden Kunstforening.
Høsten 2010 bygget Meyer opp den fotografiske åpningsutstillingen i Rockheim, det nye nasjonalmuseet for rock i Trondheim. Under titelen «Icons of the 60’s» stilte han ut bilder i monumentalformat av musikere han portretterte på 1960-tallet, blant andre John Lennon, Yoko Ono, The Rolling Stones, Bob Dylan, Rory Gallagher, Julie Felix og norske artister som Wenche Myhre, Inger Lise og Terje Rypdal.
Meyer har mottatt en rekke utmerkelser, blant annet Edvard Munchs stipend som fotohistoriker, Oslo bys kulturstipend som kunstkritiker og flere priser for bokkunst. I 2016 mottok han Ulrik Hendriksens ærespris fra Bildende Kunstnernes Hjelpefond.[4][5]
Hans verker er innkjøpt av Nasjonalgalleriet og Olav Løkkes samlinger i Oslo, Preus museum i Horten, Norsk kulturråd, Bibliothèque Nationale i Paris og Polaroid Collection i Amsterdam.
Mest kjent hjemme og ute er Robert Meyer for oppbyggingen av The Robert Meyer Collection (RMC), Norges største private fotohistoriske kunstsamling, som han senere solgte til Nasjonalmuseet for kunst. Den omfatter mer enn 8 000 bilder med hovedvekt på norsk og nordisk fotografi. Deler av samlingen viste han på utstillingen Den glemte tradisjonen i Oslo Kunstforening 1989, senere ble den også presentert i flere andre byer.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
