From Wikipedia, the free encyclopedia
Roar Hauglid (født 26. desember 1910, død 18. november 2001) var en norsk kunsthistoriker. Han var Norges fjerde Riksantikvar (1958–1977), og han fikk tilnavnet «kulturens forsvarsminister»[3].
Roar Hauglid | |||
---|---|---|---|
Født | 26. des. 1910[1] Christiania[1] | ||
Død | 18. nov. 2001[1] (90 år) Oslo[1] | ||
Beskjeftigelse | Kunsthistoriker | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo Oslo katedralskole | ||
Søsken | Borgar Hauglid (familierelasjon: eldre bror) | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien (1968–)[1] Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (1963–)[1] Det Norske Videnskaps-Akademi (1951–)[1] Finnish Antiquarian Society[1] | ||
Utmerkelser | Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1961)[2][1] Kommandør av Nordstjerneordenen[1] |
Studiene ved Universitetet i Oslo avsluttet han i 1937 med magistergradsavhandlingen Setesdalens stavkirkeportaler. En studie i portalornamentikkens historie. Fra 1936 hadde han arbeidet for Riksantikvaren, og han ble etter dette bedt om å fortsette. I 1950 tok han en doktorgrad i kunsthistorie og avhandlingen er trebindsverket Akantus. Mestrene i norsk treskurd. Hauglid var også forfatter av en rekke andre verk om kirker og kirkekunst, blant annet om norske stavkirker.
Etter å ha arbeidet for Riksantikvaren siden 1936 ble han i 1946 utnevnt til førsteantikvar. En av hans oppgaver i denne stillingen var å stå for to større utstillinger 1954 i Brussel og Paris med tema norsk kunst gjennom 1000 år. Disse utstillingene resulterte blant annet i at UNESCO ga ham i oppdrag å stå for et større verk om norsk malerkunst i middelalderen. Norway : paintings from the stave churches kom ut i 1955 og ble oversatt til tysk, fransk og norsk.
Etter at han i 1958 ble riksantikvar sørget Hauglid ved hjelp av alternative, godt dokumenterte løsninger, for at flere bygninger og miljøer ble bevart. Blant annet forhindret han at Botsfengselet ble revet for å gi plass til politihuset, at en regulering i Gamlebyen i Oslo som ville ha resultert i en bro foran Oslo ladegård og en skjæring gjennom Middelalderparken ble realitet, og at Akershusborgens forterreng ble ødelagt av «grunnlinjen». I Bergen var Hauglid blant dem som berget Bryggen for ettertiden. Dessverre tapte han også en del slag, som for eksempel bevaringen av Enerhaugens trehusbebyggelse og Empirekvartalet i Oslo.
Ved siden av at Hauglid var aktiv i bevaringssaker landet over, arbeidet han dessuten med etablering av avdelinger i Bergen, Tønsberg og Trondheim og oppbygging av konserveringsatelierer på Akershus dit Riksantikvaren under hans ledelse etterhvert flyttet.
For sitt arbeid mottok Hauglid flere utmerkelser, han var ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, ridder av Æreslegionen og kommandør av Nordstjerneordenen. I 1951 ble han valgt inn i Det Norske Videnskaps-Akademi, i 1963 i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, i 1968 innbudt medlem av Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien i Stockholm og Finska fornminnesföreningen.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.