engelsk dramatiker under den karolinske tidsalder From Wikipedia, the free encyclopedia
Richard Brome (født ca. 1590, død 1653) (uttales «Broom») var en engelsk dramatiker i den karolinske tidsalder. I hans aktive tid som dramatiker på i underkant av femten år, fra 1629 til 1642, produserte Brome rundt to skuespill i året.
Bortimot ingenting er kjent om Bromes private liv, ei heller om hans bakgrunn. Fra gjentatte hentydninger i samtidige verker, som Ben Jonsons Bartholomew Fair (1614), indikerer at Brome begynte som en personlig tjener for Jonson. Forskere har tolket hentydningene til å bety at Brome begynte som en enkel tjener, men senere ble en form for sekretær og hovedassistent for den aldrende dramatikeren. En enkeltstående benevnelse av hans families behov synes å vise at han hadde en hustru og barn, og slet for å forsørge dem.
Han kan ha hatt en del erfaring som profesjonell skuespiller: en liste fra 1628 nevner ham som medlem av skuespillerensemblet Lady Elizabeth's Men, fra 1618 kalt The Queen of Bohemia's Men. Dog hadde han allerede begynt å skrive for scenen ved denne tiden. Et tidlig samarbeid, A Fault in Friendship (i dag tapt) var lisensiert i 1623 for Prince Charles's Men; et skuespill han skrev alene i 1629, A Lovesick Maid (også tapt), var en suksess for King's Men. The Northern Lass (1632) var en annen suksess og ga Brome et navn.
På grunn av de juridiske dokumenter som har blitt bevart for ettertiden er det mer vi vet om Bromes profesjonelle liv enn hans personlige liv. Etter at han var blitt etablert som dramatiker skrev han for alle de ledende teaterkompaniene i sin tidsalder – for Blackfriars Theatre; for Red Bull Theatre; og fra 1635 og framover, for King's Revels Company og Queen Henrietta's Men ved Salisbury Court Theatre. Bromes Sparagus Garden var en stor suksess ved Salisbury Court i 1635 og skaffet ham en inntekt på over £1000. Som et resultat av dette signerte Brome en kontrakt hvor han forpliktet seg til å skrive tre skuespill årlig for en lønn på 15 shillinger i uken pluss profitten fra en dag av forestillingen.
Brome var imidlertid ikke i stand til å produsere antallet skuespill innenfor løftet i tide, og hans utbetalinger ble heller ikke gitt. I behov for penger tok Brome tilflukt hos Christopher Beeston, en skuespiller, impresario, og eier av Cockpit Theatre (også kjent som Phoenix) foruten også teateret Red Bull. I august 1635 lånte Beeston ham £6 under forpliktelsen at Brome skrev et skuespill for Beeston. Heton forsøkte å lokke Brome tilbake ved et løfte på å betale ham £10 for en nytt skuespill, men igjen uteble utbetalingene, og Brome vendte seg atter til Beeston. Heton appellerte til sir Henry Herbert, leder av King's Revels Men, for å avgjøre striden, og Herbert besluttet at Brome skulle bli betalt seks shillinger om uken og £5 for hvert nye skuespill, og at han skulle bli betalt selv om teatrene ble stengt.
Striden ble vanskeligere ved det faktum at teatrene led under en lengre tvunget lukking på grunn av utbrudd av en pest i denne perioden. De var stengt nesten kontinuerlig fra 10. mai 1636 og fram til 2. oktober 1637. Beeston forviste Queen Henrietta's Men fra Cockpit Theatre i 1636, og tvang således selskapet til å bli oppløst for en tid. King's Revels Men, tidligere ved Salisbury Court, ble oppløst for godt i krisen som fulgte lukkingen. Queen Henrietta's Men klarte å gjenoppstå på grunn av støtte fra Henry Herbert, som hadde en finansiell andel i Salisbury Court Theatre. Da pesten ebbet ut kunne nye oppsetninger bli produsert i oktober 1637, det reorganiserte Queen Henrietta's Men framførte, antar man, Bromes stykke The English Moor ved Salisbury Court.
Da Bromes kontrakt fra 1635 med Heton ble avsluttet i 1638 oppsto det nye uenigheter mellom Brome, Beeston og Heton; en veksel med klager ble anmeldt mot Brome, men utkommet for denne saken er ukjent.
Det synes som at straks puritanerne stengte teatrene i 1642 havnet Brome i store vanskeligheter. Han kan ha vært forfatter til en underholdning, Juno in Arcadia, for Queen Henrietta Marias ankomst til Oxford i 1643.[6] Han skrev anbefalende dikt for Beaumonts og Fletchers første folio (utgivelse) i 1647. I årene 1649–1650 redigerte han et bind av elegier kalt Lachrymae Musarum ved dødsfallet til Henry, Lord Hastings.[7] I 1652 beskrev Brome seg selv som «fattig og stolt» i en dedikasjon til Thomas Stanley for en quarto-utgave av hans A Jovial Crew.
De skuespill som Brome skrev var unektelig meget påvirket av Ben Jonsons komedier (Brome skrev ikke tragedier). Han var, fordringsløs og som han selv innrømmet, en av «Sons of Ben» («Bens Sønner»). De skuespill av Brome som har blitt bevart er:
The English Moor har også blitt bevart i manuskript.
Brome samarbeidet med Thomas Heywood i The Late Lancashire Witches, som ble framført av King's Men og trykt i 1634. Skuespillet var basert på samtidige hendelser i 1633–1634.
De skuespill som derimot ikke har blitt bevart er:
Alfred Harbage har argumentert at to av John Drydens skuespill, The Wild Gallant (1663) og The Mistaken Husband (1674), er tilpasninger av ellers to tapte skuespill av Brome, basert på stykkenes indre bevis i stil og handling.[8]
I en aktive karriere på knappe femten år, 1629–1642, produserte Brome rundt to skuespill i året. Ved å bedømme den samlete produktiviteten til dramatikerne i engelsk renessanseteater synes dette å ha vært det meste en dramatiker som arbeidet alene greide å overkomme, noe som illustrerer det umulige i Bromes forsøk på å skrive tre stykker i året.
To viktige samlinger av Bromes verker kom i 1653 og 1659; begge hadde forvirrende nok den samme tittelen Five New Plays. I utgaven av 1653, utgitt av Humphrey Moseley, Richard Marriot, og Thomas Dring, inneholdt A Mad Couple Well-Match'd, The Novella, The Court Beggar, The City Wit, og The Demoiselle. Det hadde også en Epistle to the Readers (En epistel til leserne) av Alexander Brome, antagelig ingen slektning av forfatteren. Utgaven fra 1659, utgitt av Andrew Crooke og Henry Brome (igjen, intet slektskap), inneholdt The English Moor, The Lovesick Court, The Weeding of Covent Garden, The New Academy, og The Queen and Concubine.[9]
Da teatrene igjen ble åpnet i løpet av restaureringen og gjeninnføringen av monarkiet ble en håndfull av Bromes stykker framført og utgitt på nytt. Det mest suksessfulle var A Jovial Crew, som ble framført hyppig og trykt i 1661, 1684 og 1708. Det ble omarbeidet til en opera i 1731. Andre av Bromes skuespill som kom i andre former var eksempelvis The Debauchee ved Aphra Behn (trykt 1677), en nyskrivning av Bromes A Mad Couple Well-Match'd, likeledes var figurenes navn beholdt.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
