engelsk spion og forfatter From Wikipedia, the free encyclopedia
Aphra Behn (født 10. juli 1640 i Wye i Kent i England, død 16. april 1689 i London) var en engelsk spion og forfatter. Hun var kjent som en av de første kvinnene i Storbritannia som levde av å skrive.[trenger referanse] Behn skrev hovedsakelig skuespill, men hennes verk omfatter også dikt, noveller og romaner. Hun er mest kjent for Oroonoko.
| Aphra Behn | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Aphra Johnson 10. juli 1640[1][2]  Canterbury (Kongeriket England)[3] | ||
| Død | 16. apr. 1689[4][1][5][6] (48 år) London (Kongeriket England)[3][6] | ||
| Beskjeftigelse | Dramatiker, oversetter, lyriker, skribent, romanforfatter, kvinnesaksforkjemper | ||
| Partner(e) | William Scott | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket England | ||
| Gravlagt | Westminster Abbey | ||
Livet til Aphra Behn er dårlig dokumentert. Hun var datter av barbereren Bartholomew Johnson og Elizabeth Denham, og ble døpt 14. desember som Eaffry Johnson. Navnet er også blitt stavet Eaffrey, Afra, Affara og Aphara, i tillegg til Aphra og kallenavnet Astrea.
I 1663 var hun trolig i en engelsk koloni ved Surinam-elven på østkysten av daværende Venezuela. Senere ble området en del av den nederlandske kolonien Surinam, og hun kan allerede da ha vært spion. Tilbake i Europa giftet hun seg med en herr Behn, en «Dutch» (nederlandsk eller tysk) kjøpmann som trolig het Johan, men ellers er ukjent og forsvinner ut av nedtegnet historie etter få år. Noen forskere regner mannen som et påfunn av Behn for å få en mer respektabel status som enke.
I 1666 ble hun sendt til Nederland, som England var i krig med, som spion for den engelske kongen, Charles II. Hun slo seg ned i Antwerpen og tok kontakt med William Scott, en republikaner som kongen håpet kunne overtales til å bli dobbeltagent. Hun lyktes og skal ha brukt kodenavnene Astrea og Celedon om seg selv og Scott, etter en av hans favorittbøker, Astrée av Honoré d'Urfé.
Det er usikkert om Behn fikk betaling for sitt arbeid for kongen. Hun satte seg uansett i gjeld for å komme tilbake til England i 1668. Hun havnet i gjeldsfengsel, men slapp ut i 1669 etter at en ukjent fremmed betalte gjelden hennes.
Fra 1670 skrev Aphra Behn for å livnære seg. Det første skuespillet hennes, den romantiske komedien The Forced Marriage, kom ut i 1670 og ble en suksess. Hun ga ut flere skuespill og romaner, i tillegg til dikt og pamfletter. Behn selv var regnet som sjarmerende og sjenerøs, og fikk en stor vennekrets, samtidig som hun som enslig kvinne fikk et noe skandalepreget rykte. Det at hun var kvinne ble også brukt mot henne av kritikere, men Behn ga ofte svar på tiltale.
Behn døde den 16. april 1689 og ble gravlagt i Westminster Abbey. Gravskriften lyder: «Here lies a Proof that Wit can never be/Defence enough against Mortality».
Aphra Behn skrev 17 teaterstykker, 14 romaner og et utall vers og oversettelser. Diktene er ren panegyrikk rettet mot kong Charles, kong Jakob og dronningene deres.[7]
Stykkene er realistiske med islett av sentimentalitet, og legger vekt på det eksotiske og overraskende. De handlet gjerne om kjærlighet, og tok ofte opp tvangsekteskap eller giftemål inngått for pengenes skyld. I senere tider ble de regnet som alt for vulgære, og ble sjelden lest eller studert. Interessen har siden tatt seg opp, både fordi Behn var en tidlig kvinnelig forfatter, og fordi verkene er litterært og kulturelt interessante.
Det mest populære skuespillet var i samtiden The Rover (to deler, utgitt i 1677 og 1681), om en gruppe engelske rojalister i Spania under den framtidige kong Charles IIs eksil der. Senere har romanen Oroonoko, or the History of the Royal Slave overskygget skuespillene, ettersom den hadde stor innvirkning på utviklingen av romansjangeren, og fordi den omtaler afrikanere som ble fanget for å bli solgt som slaver i Amerika.
Hennes trilogi Love-Letters Between a Noble-Man and his Sister fra 1684–87 utnytter brevformen til å skape vekslende perspektiver. Fortellerstemmen avløses av andre stemmer og synsvinkler i første delen; senere introduseres en synlig forteller. Som nøkkelroman presenterer boken Behns syn på Monmouthopprøret.[8] Silvia, forkledd som ung mann med navnet Fillmond, rømmer med Philander til Nederland. Brilljard, som har vært gift med Silvia for å redde henne fra et ekteskap med en mann hennes foreldre pekte ut for henne, slår følge. To tjenere er også med. Underveis møter de en ung nederlender, Octavio. Han forelsker seg i Silvia, enda hun er utkledd som mann.
Framført posthumt
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
