Postdoktor

Postdoktor (av de latinske ordene post, etter, og doctor, dvs. doktor(grad)) er en mangetydig betegnelse på en midlertidig stilling, stillingsnivå eller karrieretrinn for en akademiker som har som formål å kvalifisere seg vitenskapelig etter avlagt doktorgrad med sikte på å oppnå fast akademisk stilling ved et universitet eller forskningsinstitutt, typisk på laveste ordinære faste nivå. I de fleste land oppfattes ordningen mer som et slags stipend, og regnes ikke til de ordinære vitenskapelige stillingene.

Stillingstypen stammer fra USA, der den blir betegnet som postdoctoral fellow og forkortet postdoc. I de fleste land er postdoktor en forskerstilling eller rolle man har før man oppnår ordinær vitenskapelig stilling på begynnertrinnet, f.eks. i USA som assistant professor (universitetslektor); formålet med en postdoktorstilling er dermed å kvalifisere seg vitenskapelig (forskningsmessig) for en slik universitetslektorstilling. Det er dermed vanlig at arbeidsoppgavene bare eller hovedsakelig omfatter forskning, med beskjeden eller ingen undervisningsplikt, for å muliggjøre tilstrekkelig vitenskapelig merittering. Det er store forskjeller i stillingsbetegnelser, ansettelsesforhold, antall postdoktorer og hvordan slike stillinger brukes internasjonalt. Lengden på postdoktorstipend kan internasjonalt variere betydelig, fra noen uker eller måneder til flere år, og i USA og mange andre land har ordningen mer karakter av studentstipend enn av vitenskapelig stilling, med betydelig lavere lønn og tilsvarende status i universitetssystemet. Det er relativt vanlig internasjonalt å ha flere postdoktorstipend etter hverandre, siden en postdoktorperiode sjelden er nok til å oppnå fast vitenskapelig stilling.

Postdoktorstipend ble innført i Norge i 1980-årene, men stillingstypen fikk først større utbredelse etter årtusenskiftet. I Norge er postdoktor en formell stilling som brukes dels i lektor–professor-stigen i universitets- og høgskolesektoren og dels i forskerstigen i instituttsektoren om en midlertidig rekrutteringsstilling på nivået under førsteamanuensis/forsker II/seniorforsker. Norge har gått lengre enn noen andre land i retning av å formalisere postdoktor som en vitenskapelig stilling. Arbeidsoppgaver for postdoktorer har i stor grad bare bestått av forskning ettersom formålet med stillingen er å kvalifisere seg vitenskapelig; ved universitetene forekommer det i noen tilfeller at stillingen er tillagt en mer begrenset undervisningsplikt, mens andre postdoktorer ved universitetene og de aller fleste postdoktorer i instituttsektoren kun har forskningsoppgaver. Det har vært skepsis mot å tillegge stillingen undervisningsplikt bl.a. fordi det vil komme i veien for formålet med stillingen om å kvalifisere seg vitenskapelig. I European Framework for Research Careers tilhører postdoktorstillinger kategorien R2.

I noen land har postdoktorer i likhet med stipendiater en formell veileder eller faglig mentor. I EU-finansierte programmer er det vanlig at postdoktorer har veiledere.^[1] I Norge er det foreslått å innføre en formell mentorordning og plan for stipendperioden.^[2]

Norge

I Norge er postdoktor en midlertidig utdanningsstilling for en forsker som ønsker å kvalifisere seg videre etter avlagt doktorgrad. Stillingen brukes både i lektor–professorstigen i universitets- og høgskolesektoren og i forskerstigen i instituttsektoren. En postdoktor i Norge ansettes på åremål. Det er vanlig å ha postdoktorstilling før man oppnår fast ansettelse som førsteamanuensis (i universitets- og høgskolesektoren) eller forsker II (i instituttsektoren).

I løpet av ansettelsesperioden vil en postdoktor ofte gjennomføre forskning minst av samme omfang som en vanlig doktorgrad. Postdoktorer kan gjennomføre et frittstående forskningsprosjekt eller inngå i et større prosjekt og forskergruppe.

Postdoktorstilling ble tidlig tatt i bruk innen naturvitenskapelig grunnforskning. Det kan være flere begrunnelser for dette:

1. en mulighet til øket fordypning og ferdighetsforbedring for en forsker og mulighet til å bygge opp en mer omfattende publikasjonsliste.
2. mulighet til å arbeide i andre forskningsmiljøer, gjerne i et annet land.

Et annet aspekt er at det tidvis har vært få faste stillinger ved universitetene. Postdoktor-stillinger har dermed blitt en mulighet til å drive meritterende forskning for å bedre sine kvalifikasjoner. Bare doktorgrad er normalt ikke tilstrekkelig for å oppnå fast stilling i akademia, særlig ikke ved institusjoner i Oslo, der søkere til universitetsstillinger ofte allerede har professorkompetanse.

Ulike typer postdoktorstillinger i Norge og internasjonalt

Ulike typer postdoktorstillinger er langt vanligere i USA enn i Europa, men de siste tiårene har europeiske land i ulik grad kopiert den amerikanske ordningen. Det er likevel store forskjeller i stillingsbetegnelser, ansettelsesforhold, antall postdoktorer og hvordan slike stillinger brukes. En ordning med postdoktorstipend ble i Norge innført av forskningsrådene på 1980-tallet, og i 1998 fikk lærestedene rett til selv å opprette postdoktorstillinger. Internasjonalt er Norge et av de land som har gått lengst i retning av å formalisere postdoktornivået.^[3] I Norge ansettes postdoktorer med stillingsbetegnelsen postdoktor, som har stillingskode 1352. Internasjonalt varierer de formelle titlene for personer med denne type stillinger, og nivået kan også variere. Norske postdoktorstillinger ligger nivåmessig i den øvre enden av skalaen siden norske postdoktorer regnes som vitenskapelig ansatte i større grad enn andre land. I USA er postdoctoral fellow en stilling man har for å kvalifisere seg med sikte på å oppnå stilling som assistant professor (universitetslektor). Den norske postdoktortittelen oversettes vanligvis til engelsk som regel som postdoctoral fellow, men har tidligere også blitt oversatt som senior research fellow (research fellow er den normale oversettelsen av doktorgradsstipendiat). Noe av årsaken til diskrepansen i bruken av postdoktorbetegnelsen i Norge og USA er at selve doktorgraden, særlig på 1900-tallet, ble brukt svært ulikt i de to systemene; i USA var doktorgraden inngangsbilletten til en vitenskapelig karriere, mens i Norge fylte andre grader denne rollen og doktorgraden var lenge en grad som allerede veletablerte akademikere tok.

Postdoktorer i det norske akademiske hierarki

Formalnivå (European Framework for Research Careers)[4]	Forskerstigen (hovedsakelig i instituttsektoren)	Forsknings- og undervisningsstigen (lektor–professor-stigen) (hovedsakelig ved universiteter)
Professornivå R4 Leading Researcher	Forsker I / forsker med professorkompetanse (SKO 1183) (Research Professor)	Professor (SKO 1013/1404) (SKO 8013/9301 – II-stillinger) (Professor)
	Felles kompetansekrav: Professorkompetanse ← mobilitet på tvers →
Førsteamanuensisnivå R3 Established Researcher	Forsker II / seniorforsker (SKO 1109/1110) (Senior Researcher)	Førsteamanuensis (SKO 1011) (Associate Professor)
	Felles kompetansekrav: Doktorgrad normalt krav utover dette ← mobilitet på tvers →
Rekrutteringsstilling med doktorgrad R2 Recognised Researcher	Postdoktor (SKO 1352) (Postdoctoral Fellow)
Amanuensisnivå	Forsker III / forsker (SKO 1108) (Researcher)	Amanuensis (SKO 1010)´ Universitetslektor (SKO 1009) (Assistant Professor)
	Felles kompetansekrav: Høyere grad ← mobilitet på tvers →
Rekrutteringsstillinger uten doktorgrad R1 First Stage Researcher	Stipendiat (SKO 1017/1378) (Research Fellow)
	Vitenskapelig assistent (SKO 1020/1019) (Research Assistant)

«Mobilitet på tvers» i figuren viser til at de formelle utdannings- og vitenskapelige kompetansekravene er de samme og at det er vanlig å veksle mellom stigene, ikke til at den enkelte ansatt har en ubetinget rett til omgjøring av egen eksisterende stilling. Mobilitet vil normalt skje ved søknad på ny stilling, eller ved kallelse i bistillinger.

Antall postdoktorer i Norge

Fagområde	1991	1993	1995	1997	1999	2001	Antall personer 1991–2001
Humaniora	-	1	2	5	12	38	52
Samfunnsvitenskap	11	10	10	17	20	45	92
Matnat	18	77	61	84	99	161	408
Teknologi	7	3	4	26	34	50	115
Medisin	38	73	91	97	139	212	461
Landbruks- og fiskerifag samt veterinærmedisin	-	2	7	3	9	19	36
Totalt[3]	74	166	175	232	313	525	1154

Referanser

1. H2020 Programme: Guide for Applicants (The Supervisor is the scientist appointed at the beneficiary to supervise the researcher throughout the whole duration of the action)
2. Regjeringen vil gi postdoktorene karriereplan og mentor
3. Postdoktorordningen. NIFU Skriftserie, 37 2003 Arkivert 14. januar 2006 hos Wayback Machine.
4. Eric Iversen; m.fl. (2014). International and Sector Mobility in Norway (PDF). NIFU.CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl. (link)