Porsgrunds Porselænsfabrik
industribedrift som lager forbrukervarer i porselen, beliggende i Porsgrunn i Telemark. From Wikipedia, the free encyclopedia
Porsgrund Porselænsfabrik (PP) ble grunnlagt i 1885 som produsent av porselen. Fabrikken, som ligger i Porsgrunn i Telemark, ligger ved bredden av Porsgrunnselva, rett ved Porsgrunnsbruas vestre brohode og innløpet til Telemarksvassdraget. I dag er Porsgrunds Porselænsfabrik Porsgrunns største turistattraksjon. Ved lokalitetene finnes blant annet et stort fabrikkutsalg, og det er anledning for de besøkende til å se både produksjon og dekorering av porselen.
| Porsgrunds Porselænsfabrik | |||
|---|---|---|---|
 Porsgrunds Porselænsfabrik | |||
| Org.form | Aksjeselskap | ||
| Org.nummer | 915232523 | ||
| Etablert | 11. mai 1885 | ||
| Morselskap | 3 Norske AS | ||
| Hovedkontor | Porsgrunn | ||
| Land | Norge | ||
| Produkt(er) | porselen feltspatporselen | ||
| Styreleder | Atle Brynestad | ||
| Adm.dir. | Stine Gjørtz | ||
| Nettsted | Offisielt nettsted | ||
 Porsgrunds Porselænsfabrik 59°08′25″N 9°38′20″Ø | |||
Porsgrunds Porselænsfabrik ble stiftet på konstituerende generalforsamling i Porsgrunn rådhus den 11. mai 1885, av skipsreder Johan Jeremiassen (1843–1889) fra Kviteseid. Aksjekapitalen var 176 000,00, bestående av 352 aksjer á kr. 500,00.[1] Samtidig ble det besluttet å opprette en komité som skulle utforme et lovutkast. Denne besto av foruten Jeremiassen, Alfred Petersen Wright og Gunnar Knudsen. Det ble også besluttet å gi det nye selskapet navnet «Porsgrunds Porselænsfabrik».[2]
I en ny generalforsamling avholdt 26. august 1885 ble lovutkastet til komitéen vedtatt. Samtidig ble Jeremiassen, Petersen Wright, Knudsen, samt E. Hesselberg (Kristiania), H. C. Hansen (Larvik, senere Skien), og E. Rasmussen (Porsgrunn) valgt inn i selskapets nye representantskap, og Jeremiassen ble valg til formann da representantskapet i et møte litt senere konstituerte seg. I et møte i representantskapet den 22. september 1885 ble det besluttet å gå til anskaffelse av ei tomt, under visse forutsetninger. Tomten var på 12 mål og hadde cirka 160 meter strandlinje langs Porsgrunnselva. Grunnsteinen bla lagt ned 23. desember 1885. Tyskeren Carl Maria Bauer ble innleid til å lede oppbygningen av fabrikken,[1] som ble satt opp etter tegninger av arkitekt Waldemar Hansteen i Skien. Bauer hadde erfaring fra en tilsvarende jobb i Russland.[1] Utover høsten i 1886 ble fabrikken ferdig og man kunne begynne å forberede produksjonen.
Den 10. februar 1887 startet produksjonen opp,[1] da den første brenningen fant sted.[2] Ved oppstart hadde fabrikken 29 ansatte, men antallet økte på og ved årsskiftet 1887/1888 var over hundre personer knyttet til produksjon og salg.[1] I 1888 opprettet også PP et fast utsalgssted i Kristiania.[2] Butikken holdt det gående til i 1928, da den ble overdratt til Jallis Knem, som drev den videre for egen regning.[2] Bauer dro hjem til Tyskland i 1890, der han etter hvert endte opp som direktør for porselensfabrikken Carl Tielsch & Co i Altwasser, nær dagens Wałbrzych i Polen.[1] I 1894 var det blitt mer enn 200 ansatte ved Porsgrunds Porselænsfabrik.[1] I den første tiden gikk Porsgrunds Porselænsfabrik stort sette under tilnavnet «fabrikken» lokalt.[2]
Johan Jeremiassen døde allerede i 1889, men hans enke Serine Jeremiassen (1846–1937) drev både porselensfabrikken og skipsrederiet han hadde startet videre, frem til deres eldste sønn overtok som direktør.
Før en gjenstand kan modelleres og produseres, må den skapes. Det skjer ved designeravdelingen, som tegner gjenstandene. Deretter går oppdraget videre til modellavdelingen, der det lages modeller av hver gjenstand etter tegningene fra designeravdelingen. Den første prøven lages for hånd. Deretter lages det gipsformer til hver gjenstand. Ei slik form kan veier opptil 110 kg og tåler cirka 70 gangers bruk.[3]
Å fabrikkere porselen er en omstendelig prosess som går igjennom mange stadier. Prosessen starter i slemmeriet, der råstoffet blandes. Dette har på forhånd blitt til et fin mellignende substans. Kvarts og feltspat kommer fra Norge, men norsk leire holder ikke høy nok renhet, så dette importeres normalt fra England eller Tsjekkoslovakia. Melet blandes med vann til en slags tyntflytende «søle». Deretter fjernes vannet fra blandingen, som til slutt blir til ei pølselignende masse for videre bearbeiding. Disse pølene havner enten i dreieriet eller støperiet, avhengig av hva det skal bli. I dreieriet formes sirkulære objekter, som skåler. tallerkener, runde boller og fat med mer, mens andre formasjoner støpes i gipsformer i støperiet. Ferdig formede objekter sendes til brenning i brenneriet, der gjenstandene brennes to ganger.[3]
I første brenning står gjenstandene i ovnen i i timer ved cirka 900 °C, hvoretter de kontrollers, stemples og glaseres. De glaserte produktene brennes andre gang i cirka 11,5 timer ved en temperatur på cirka 1 400 °C. Etter andre gangs brenning må kanten gjenstanden har stått på under brenning slipes og poleres, hvoretter de gjennomgår en ny kontroll. Gjenstander som ikke er tilnærmet perfekte vrakes. Deretter havner gjenstander som har bestått den siste kontrollen på et såkalt hvitvarelager, hvor de blir stående til de skal dekoreres eller pakkes.[3]
Gjenstander dekoreres enten ved såkalt underglasur, overglasur eller isglasur. Ved underglasur dekoreres gjenstandene mellom første og annen gangs brenning, før glasur påføres. Forskjellen på overglasur og isglasur er at enkelte pigmenter ikke tåler å bli brent ved høyere temperaturer enn cirka 830 °C. Da kalles prosessen overglasing, mens den kalles isglasering når pigmentene brennes ved cirka 1 260 °C. I begge tilfeller dekoreres gjenstandene etter annen gangs brenning. Gjenstander som har blitt dekorert med såkalt polergull (24 karat) må poleres etter siste brenning, siden gullet mattes i brenneprosessen.[3]
Porsgrund Porselænutsalg Exter
Porsgrund Porselænutsalg Exter
Porsgrund Porselæn Kaffeservice
Porsgrunds Porselænsfabrik satset i starten på kostbare produkter innenfor kjente europeiske stilarter. I løpet av noen år begynte fabrikken å engasjerer anerkjente kunstnere til enkelte oppdrag, som Gerhard Munthe som i 1892 tegnet dekoren på den kjente serien kalt «Blaaveis». Porsgrunds Kunstavdeling ble opprettet i 1901 under ledelse av danske Rose Martin (av fabrikken konsekvent omtalt som «fru Rose Martin», i tråd med tidens skikk). Martin hadde bakgrunn fra Den kongelige Porcelainsfabrik i København (eller Royal Copenhagen som den kalles i dag). Martin gjorde seg først og fremst gjeldende med håndmalte dekorer på uglasert porselensgods, eller såkalt underglasur. Hun ble imidlertid også kjent for bare å ansette «damer fra bedrestilte familier» til slik håndmaling.[4] Helt på tampen av 1800-tallet designet for øvrig Johan og Serine Jeremiassens datter Sigrid «nissedekoren» som umiddelbart ble en stor suksess, og som per 2023 fortsatt pryder gjenstander som produseres av Porsgrunds Porselænsfabrik.[5][6][7][8] Nissedekoren har blitt karakterisert som «en del av norsk kulturarv».[9]
Etter at det var åpnet for kremasjoner i Norge, utvidet Porsgrund Porselænsfabrik sitt sortiment med askeurner, som var klare til åpningen av Norges første krematorium på Vestre gravlund i Oslo i 1909. Fabrikken tilbød to ulike urnemodeller; den ene var utformet av arkitekt Hjalmar Welhaven, og den andre av fabrikkens fast ansatte tegner Johan Sirnes.[10]
Danske Hans Flygenring (1881–1958) ble ansatt som kunstnerisk leder (sjefsdesigner) for fabrikken i 1920/1921 og fungerer der til i 1927. Flygenring hadde 15 års erfaring fra Den kongelige Porcelainsfabrik, der han jobbet under Arnold Krog (1856–1931). Flygenrings arbeider kan karakteriseres som en slags overgangsstil fra naturmotivene Thorolf Holmboe (1866–1935) hentet fra en norsk natur og som fabrikken ble kritisert for manglende kunstnerisk egenart for på en keramikkutstilling i 1918. Holmboe var imidlertid viktig for fabrikken. Flygenrings arbeider var en mellomting av jugendstil og nyklassisisme, men han fikk liten innflytelse for fabrikkens utvikling.
I 1927 ble Nora Gulbrandsen (1894–1978) ansatt, etter anbefaling fra Jacob Prytz (1886–1962) og Thor Bendz Kielland (1894–1963). Hun ble ved fabrikken til i 1945/1946, og jobbet i sin tid der helst med geometrisk oppbygde objekter utført i en kombinasjon av underglasur og overglasur. Arbeidene var ofte inspirert av tysk flintgods og fransk modernisme.[4]
Helt mot slutten av 1940-årene ble det ansatt en yngre garde av kunstnere og designere, som skulle få stor betydning for fabrikken på 1950-tallet og framover. Konrad Galaaen (1923–2004) ble ansatt som designer ved fabrikken i 1947, deretter ble Andor Hubay (1898–1971) og Tias Eckhoff (1926–2016) ansatt i 1949. Hubay ble ungarsk flyktning i 1948, og flyktet til Norge med familien sin. Der ble han kunstnerisk leder ved Porsgrunds Porselænsfabrik i 1949, med sin bakgrunn som både kunstnerisk leder av og administrerende direktør for den svært renommerte ungarske porselensfabrikken Herend i Ungarn, men han ble bare i Porsgrunn til 1952. Da flyttet han med familien til Portugal, og Eckhoff overtok som kunstnerisk leder ved PP.[4]
Samme år som Tias Eckhoff overtok som kunstnerisk leder ved fabrikken, kom Konrad Galaaen opp med serviset «Spire», som ble en stor suksess som ble produsert like fram til midten av 1980-årene. Eckhoff skapte også serviset «Det Riflede» det året; også dette serviset ble en kassasuksess. Eckhoff sluttet imidlertid i 1957 og Eystein Sandnes (1924–2006) overtok som kunstnerisk leder. Sandnes kom fra stillingen som kunstnerisk leder ved Norsk Glassverk på Magnor i perioden 1951–1955 og designer for Stavangerflint i årene 1955–1957. Fra PP er trolig servisene «Jubileum» (1959), «Contrast» (1960), «Askeladden» (1964), og «Eystein» (1969) mest kjent. Sandnes fortsatte som kunstnerisk lederhelt og sjefdesigner helt fram til 1987, hvoretter han pensjonerer seg i 1990. Maud Gjeruldsen Bugge er i dag sjefsdesigner for både Porsgrunds Porselænsfabrik og Hadeland Glassverk.
I 1984 kjøpte Atle Brynestad opp Christiania Glasmagasin (CG) fra Harald Bergs etterkommerne. Selskapet ble lagt inn under investeringsselskapet CG Holding. I 1986 ble også Hadeland Glassverk (HG) en del av Brynestads forretningsvirksomhet, og i 1996 kom Porsgrunds Porselænsfabrik til.[11] Brynestad har omstrukturert konsernet sitt flere ganger, og CG Holding har etter hvert blitt til den privateide konsernbedriften 3 Norske, som ble stiftet 2. juli 2007.[12] Der inngår også søsterselskapene Hadeland Lys og Tinnstøperi (opprettet i 1991) og cruiseskipselskapet SeaDream Yacht Club (opprettet i 2001).[12]
Blant de som har bidratt i utformingen av PP-produkter, finner vi:[13]
- Hans Flygenring, kunstnerisk leder i perioden 1920/1921–1927.
- Nora Gulbrandsen, ansatt i 1927 og kunstnerisk leder i perioden 1929–1945/1946.
- Konrad Galaaen, designer fra 1947.
- Andor Hubay, sjefsdesigner i perioden 1949–1952.
- Tias Eckhoff, kom til fabrikken i 1949 og var sjefsdesigner i perioden 1952–1957.
- Arne Lindaas, designer fra 1952
- Anne-Marie Ødegaard, designer fra 1954
- Eystein Sandnes, sjefsdesigner i perioden 1957–1987,pensjonist fra 1990
- Grete Rønning, designer i perioden 1960–2007
- Leif Helge Enger, ansatt i 1961, designer fra 1964
- Maud Gjeruldsen Bugge, gjeldende sjefsdesigner for både PP og HG
- Bøe, Alf (1994): Nora Gulbrandsen på Porsgrund, Oslo. ISBN 82-7003-129-1
- Bøe, Alf (1967): Porsgrunds Porselænsfabrik. Bedrift og produksjon gjennom åtti år. Oslo.
- Engelstad, Helen (1944): Porselen og paramentet. Brukskunstneren Nora Gulbrandsens arbeider. Oslo.
- Halvorsen, Josef og Larsen, Kjell Egil (1997) "Gammelt Porsgrund" Klenodier verd å eie. Porsgrunn. ISBN 82-992998-2-9.
- Polak, Ada (1080): Gammelt porsgrund porselen. Oslo. ISBN 82-7003-024-4
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
