Skiensvassdraget
From Wikipedia, the free encyclopedia
Skiensvassdraget (også kalt Telemarksvassdraget)[2] drenerer omkring to tredeler av Telemark før det munner ut i Frierfjorden ved Porsgrunn. Vassdraget drenerer også deler av Hardangervidda og deler av nedbørfeltet ligger i Hordaland og Buskerud fylker.[3] nedbørfeltets ytterpunkter er 180 km fra nordvest til Frierfjorden med en største bredde på 90 km. Vassdraget er det tredje største i Sør-Norge, bare Drammensvassdraget og Glommavassdraget er større.[4] Målt langs den østlige hovedgrenen (fra Kvenna på Hardangervidda) er største lengde 252 km, noe som utgjør et gjennomsnittlig fall på 0,4 %.[5] nedbørfeltet grenser til Numedalslågens felt i nord, Farriselva, Arendalsvassdraget og Kragerøvassdraget i sør, og Tysso i vest. Omkring 25 % av nedbørfeltet er dekket av skog. I vassdraget inngår et stort antall innsjøer, omkring 60 innsjøer er over 1 km2 og innsjøene utgjør omkring 5 % av nedbørfeltets samlede areal.[4]
Vassdraget består hovedsakelig av tre hovedgrener som samler seg i Norsjø ovenfor Skien (Store norske leksikon omtaler den vestlige og østlige delen som hovedgrener, mens Bø/Seljord omtales som en mindre gren[5]):
- Vest-vassdraget[2][3][6] (også omtalt som Vinje-Tokke-vassdraget[trenger referanse] eller Vestfjellenes vassdrag[4]), med innsjøene Totak, Bandak, Kviteseidvatnet og Flåvatn (hvorav de tre siste også kalles Vestvannene[7]).
- Bø-vassdraget (også kalt Seljordsvassdraget[5]), med Sundsbarmvatnet og Seljordsvatn.
- Tinn-vassdraget, med Møsvatnet, Kalhovdfjorden, Tinnsjø og Heddalsvatnet (også kalt øst-vassdraget,[2] NVE navngir denne strengen som hovedelven Skiensvassdraget[3], i 1907 omtalte vassdragsdirektøren Tinne med tilførsel fra Hardangervidda som hovedelven[4]).
Skiensvassdraget er sterkt regulert for kraftproduksjon, og store deler er kanalisert. Det var det siste vassdraget i Norge hvor det ble drevet tømmerfløting.[8] Tømmer ble fløtt i flåter, trukket av slepebåter, og ført gjennom kanalene ned til Skien. Gjennom Bandak–Norsjøkanalen (ferdig 1892) foregikk fløting frem til slutten av 1970-tallet. Fra Heddalsvannet, ned Sauarelva, over Norsjø og ned Norsjø–Skienkanalen (ferdig 1861) til Skien foregikk fløtingen lengre. Med nedleggelsen av Norske Skog Union i 2006 opphørte imidlertid all kommersiell tømmerfløting i Norge.
Særpreget for Skiensvassdraget er liten høydeforskjell mellom innsjøene langt inne i landet og utløpet, mens det er stor høydeforskjell mellom disse lave innsjøene og fjellviddene rundt. Flere av elvene har over noen strekninger stort fall til dels som høye fosser fra fjellplatåene. Dette gir gode forhold for vannkraftutbygging.[2] Den 100 km lange elvestrekningen mellom Dalen ved Bandak og Skien har en høydeforskjell på 70 m. Historisk hadde vassdraget større betydning for samferdselen enn noe annet vassdrag i Norge.[4] Etter Glomma er dette det vassdraget med størst kraftproduksjon i Norge med litt over 5 % av landets produksjon. Vassdraget er også det mest kanaliserte.[5]
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
