Pilestredet (Oslo)

Pilestredet (1–35, 39–109, 4–100) er en av de lengste gatene i Oslos bykjerne og strekker seg over bydelene St. Hanshaugen og Frogner.^[1] Den går fra Professor Aschehougs plass, videre over C.J. Hambros plass forbi Bislett stadion opp langs med Stensparken bort til Ullevålsveien.

Pilestredet
Basisdata
Navn		Pilestredet (1–109)
Land		Norge
GAB-gatenr		15670
Bydel		St. Hanshaugen, Frogner
Kommune		Oslo
Kommunenr		0301
Navngivning		ca. 1820
Tilstøtende		Professor Aschehougs plass, Grensen, C.J. Hambros plass, Teatergata, Kristian Augusts gate, Riksvei 162, Universitetsgata, St. Olavs gate, Nordahl Bruns gate, Edvard Storms gate, Holbergs gate, Hegdehaugsveien, Mauritz Hansens gate, Parkveien, Dalsbergstien, Grønnegata, Homansbakken, Oscars gate, Josefines gate, Underhaugsveien, Louises gate, Sporveisgata, Fagerborggata, Wolffs gate, Lyder Sagens gate, Ullevålsveien
Peter Møllers vei
Pilestredet park
Pilestredet 59°55′04″N 10°44′18″Ø
Pilestredet på Commons

Se pekerside for flere forekomster av Pilestredet.

Peckelgården i Pilestredet 18, fotografert den 19. april 1896. I dag går gata akkurat her ned i tunnel forbi Ibsen P-hus.

Nedre del av Pilestredet i 1970-årene.

Foto: Thoresen, Roar / Oslo byarkiv

Gaten fikk navnet Pilestredet rundt 1820, ettersom det var mange piletrær langs veien. Den kaltes tidligere Rakkerstrædet, fordi dette var veien til byens avfallsplass Nattmannshaugen (i dag øvre del av Pilestredet park). Assessor Jørgen Brochmann, som eide en løkke omtrent ved nåværende C.J. Hambros plass, fikk gjennomført navnebyttet da han ikke ville bo ved en gate med så simpelt navn. Blant annet statsadvokaten i Oslo og Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo har kontorer i Pilestredet.

Gaten er representert i den norske utgaven av Monopol.

Adresser i gaten

Nr	Bilde	Beskrivelse
1		På denne adressen stod en murgård tegnet av Jacob Wilhelm Nordan og oppført i 1877 for Anton Brøgger.[2][3] Den ble senere ominnredet og fikk endret fasade mot Aschehougs plass. Gården ble revet i 2008, og i dens sted ble Rica hotell G20 (senere Hotell Scandic Grensen) oppført 2010.[4] Adressen er omregulert til Grensen 20.
2		På hjørnet ved Grensen, der Grensen 19 står nå, stod tidligere en murgård i 2 1/2 etasje samt høy kjelleretasje, med blanding av forretnings- og boliglokaler. Norrøna hotell ble oppført på stedet i 1898 og drevet av Norsk Luthersk Misjonssamband i en årrekke.[5] Per 2025 er bygget omregulert til Grensen 19 og huser blant annet Photels og Deli de Luca. Det er listeført.[6]
4 og 6		I nr. 4 stod en gang et murhus i tre etasjer der Johan Sebastian Welhaven bodde i mezzaninetasjen i 1830-årene.[7] Det er revet, og i dets sted står en bolig- og forretningsgård med adresse nr. 4 og 6 på hver side av Citypassasjen, som munner ut ved Akersgata 47. Passasjen og gårdene i hver ende ble tegnet av Ekman & Smith og oppført 1897.[8] Fem etasjer, hvorav to med pusset og tre med stort sett upusset fasade, samt loftsetasje. Tverrgavl mot Pilestredet. Nyrenessanse. Listeført.[9]
7		Her stod en gård som brant ned i 1840-årene. Ny gård ble oppført i 1853[10] og skal være ombygget flere ganger.[4] Den har også adresse Professor Aschehougs plass 1. Tre etasjer i pusset tegl samt høy loftsetasje, hovedsakelig med preg av sent 1800-tall. Listeført.[11] Instrumentmaker Moritz Traugott Gallus hadde butikk her i 1875–94, og driften er videreført gjennom firmaet Gallus-Plesner.[4] For øvrig har det vært varierende forretningsdrift i gården. Blant beboere som har holdt til her, er arkitektene Georg Andreas Bull og Henrik Thrap-Meyer.[10]
8		Her stod en gård (ark. Olaf Boye[12]) som ble oppført i 1877, i fire etasjer samt loftsetasje. I gateetasjen var det blant annet interiørforretning, og Dagbladet holdt til i bygget (samt i Akersgata 49) i en årrekke. Gustav Vigeland hadde bolig og atelier her fra 1892 til 1902.[13] Gården ble revet i til fordel for dagens gård, som ble oppført i 1994.[4][14]
9		Listeført bygård fra siste kvartal av 1800-tallet.[15] Fire etasjer med pusset fasade samt loftsetasje.
10		Bolig- og forretningsgård (ark. Fin Horn) oppført 1898 for snekkermester Christian Klemetsen.[16][17] Fem etasjer, hvorav to forretningsetasjer med granitt i fasaden og tre etasjer med puss. Relativt store vindusflater. Nybarokk. Listeført.[18] Gården kom i Schibsted-familiens eie tidlig på 1900-tallet. Den har hatt varierende innhold. Milorg hadde en sabotasjeaksjon her i 1945, og det har siden vært ombygginger.[4]
11		Før C.J. Hambros plass ble anlagt, lå Kvestorgården i nr. 11, vis-à-vis krysset med Teatergata, nær hjørnet mot Kristian Augusts gate.[19][20] Revet.
12		Rundt 1900 betegnet nr. 12 en trebygning i kvartalet mellom Apotekergata og Teatergata.[21] Nå betegner det den murgården på hjørnet sør for Apotekergata, som tidligere hadde nr. 10 (i likhet med dagens nr. 10), tegnet av Kristen Rivertz[22] og oppført i 1890-årene.[23]. Fire etasjer samt loftsetasje. Brukket hjørne. Andre til fjerde etasje har flater med pusset og upusset (gul) tegl. Listeført. Før 1953 holdt Trikotasjehuset til her. Hansen & Dysvik hadde så butikk her i en årrekke, senere Kid.[4]
13		Hjørnegården på nordsiden av C.J. Hambros plass var i sin tid Pilestredet 13,[21] men er omregulert til Rosenkrantz’ plass 7 (fra 1966: C.J. Hambros plass 7). Gården skal være oppført i siste kvartal av 1800-tallet. Den er listeført.[24]
14		Her stod en murbygning i tre etasjer som ble revet før Oslo tinghus ble oppført.
15		Der nr. 15–17 står, var det inntil slutten av 1800-tallet en husrekke med to–tre etasjer.[25] Dagens bolig- og forretningsgård (ark. Oscar Dehkes og Oscar Hoff) ble oppført 1898 for Anderson og Bergendahl.[26] Her var Christiania Ynglingeforenings hybelhus,[4] og blant beboerne rundt 1900 var Adolf Arnoldus Andersen, som var Ynglingsherbergets bestyrer.[26] Fem fulle etasjer samt loftsetasje(r) fra sent 1900-tall. Blanding av pussede og upussede flater. Preg av jugend og nybarokk. Listeført.[27]
15B		Forretningsgård (ark. Kristen Rivertz og Oscar Hoff) oppført 1898–99.[28] Fem etasjer med pusset fasade samt loftsetasje(r). Her holder Georgias ambassade til. Tidligere har Kayser restaurant holdt til i bygningen, deretter Rosenkrantz restaurant og utestedet og jazzklubben Hot House.[4] Listeført.[29]
16		16 og 16B ble i sin tid brukt om den tomten på nordøstsiden av gaten der utløpet av Ring 1 er, nord for C.J. Hambros plass. Rundt 1900 stod et hus i utmurt bindingsverk i nr. 16, mens 16B var et trehus et stykke tilbake fra gaten.[30][21] I 1940 var det ikke noe 16B.[31] I 1920-årene ble tomten kjøpt opp av selskapet A/S Rosenkrantz Taarn med sikte på å oppføre byens første høyhus etter tegninger av Harald Hals. I 1960-årene var prosjektet vokst til å skulle dekke hele kvartalet, idet et høyhus på 17 etasjer skulle bygges etter tegninger av F.S. Platou.[12] Dette ble aldri gjennomført, og området bar i årevis preg av å være utbyggingsområde før det fikk dagens utforming i 1990-årene. Nummeret er ikke lenger i bruk.
17		I nr. 17 stod en gård som ble oppført i 1858–59 for vognmann P. Johnsen. Den ble senere ombygget til fabrikk, siste gang i 1918 ved arkitekt Christian Reuter. Den gamle bygningen ble revet i 1957, og et nytt forretningsbygg ble oppført.[12] Her har det vært flere utesteder, blant annet P 17 i 1970- og 1980-årene og Jazid 1996–2002.[4]
18		På hjørnet mot Keysers gate, der utløpet av Ring 1 er, stod Peckelgården,[32] en tidligere løkkebygning fra midten av 1700-tallet som ble påbygget med kvistetasje i 1842. Gården var fredet, men ble utsatt for branner i 1974 og 1975. Etter den siste brannen var gården totalskadet og ble revet.[32]
19–21		I nr. 19 stod et våningshus i mur i tre etasjer som ble oppført i 1876 for E.Johansen. Det ble ombygget ved arkitekt Halfdan Berle i 1897.[12] Den Norske Tannlægeforening kjøpte gården i 1915, og etter omredning huset den i en årrekke Norsk dentaldepot.[33] Helserådet hadde lokaler her fra 1975.[34] Revet 1989. I nr. 21 stod en gammel gård i tre som muligens var oppført rundt 1840.[35] Den fikk etterhvert murpuss på fasaden. Her holdt salmaker Jørgen Wentzel til fra 1875, og sønnen, maleren Gustav Wentzel, malte sitt bilde «Frokost I» her i 1882. Wentzel d.e. innredet atelier til sønnen i 1889, men det ble overlatt til maleren Jens Wang og ble senere brukt av fotografen Olaf Martin Peder Væring. Nåværende forretningsgård i 19–21 (ark. Telje-Torp-Aasen) ble oppført i 1990. I den holder blant andre Regjeringsadvokaten og Forliksrådet til.[4]
20		På hjørnet vest for Keysers gate ble det i 1859 oppført en murbygning i tre etasjer ved murmester Ferdinand Unger. Fasaden ble endret i 1893 ved Ove Ekman og i 1948 ved Th. Tostrup.[12] Her var i en årrekke kolonialhandelen Thor Linde. Revet i slutten av 1980-årene i forbindelse med anleggelsen av Hammersborgtunnelen. Det ble da oppført en kontorblokk som dekker Keysers gate 15 og Pilestredet 20 og 22.[4] I 2021 ble bygningskomplekset i Universitetsgata 2, som opprinnelig var oppført for Teledirektoratet, ombygget til IT-huben Rebel, og hele kvartalet fra Keysers gate til Universitetsgata fikk ensartet fasade.[36]
22		På denne adressen lå i sin tid trevarefabrikken Sylvan, som brant ned sammen med flere nabobygg 22. juli 1881.[37] Templet (ark. Nestor Thomassen) ble oppført her i 1888 som hovedkvarter for Frelsesarmeen.[4] Bygget hadde opprinnelig tre etasjer og fikk påbygget en etasje (ved Halfdan Berle) i 1925.[12] I 1978 flyttet Templet korps til nytt hovedkvarter ved Kommandør T. I. Øgrims plass 4,[38] og i 1979–1988 var det senter for personer med rusmiddelavhengighet i P22, før bygningen ble revet i forbindelse med at Hammersborgtunnelen ble anlagt og et nytt bygg ble oppført i Keysers gate 15 og Pilestredet 20 og 22, jf. nr. 20.
24		I nr. 24 fikk konsul C. Krebs oppført en basarbygning (arkitekt: Olaf Due) som stod inntil ca. 1957.[39] I dens sted ble Teledirektoratets bygning (arkitekt: Nils Holter) oppført 1962 med adresse Universitetsgata 2.[36] Dette byggets fasade er videreført tilbake til Keysers gate. Per 2025 brukes imidlertid nr. 24 som en av adressene i Helserådets store trekantbygg, som ellers har adresse St. Olavs plass 5 og St. Olavs gate 16.
25		Her stod en gård i to etasjer med verkstedsbygning i bakgården, oppført 1894 etter tegninger av Marius Finstad Leyell.[12] Baker Hansens utsalg her ble i 1912 ble overdratt til Bendix Merkel, som drev bakeri og en periode også isbar i gården.[40] Denne gården er revet. I 2021 ble Tullinkvartalet (ark. Cubo) oppført 2021 for Entra eiendom. Forretningsgård med inntil ti etasjer (et par av de øvre er tilbaketrukket) som også omfatter Universitetsgata 1–9.
26		Midt i kvartalet mellom Universitetsgata og St. Olavs gate stod en bygård med nr. 26 tegnet av Wilhelm von Hanno og oppført i 1882. Her holdt Kunstindustrimuseet til fra 1892 til 1904.[4][41] Oslo arbeidskontor hadde lokaler her under krigen, og 20. april 1943 gjennomførte Osvald-gruppen en sabotasjeaksjon der det ble kastet molotovcocktails og dynamitt inn i bygget, slik at det ble satt i brann og kartoteket ble ødelagt. Gårdene i kvartalet ble revet i 1960-årene, og et stort, trekantet bygg (ark. Erling Viksjø) som dekker hele kvartalet, ble oppført for Helserådet og tatt i bruk i 1969. Det er omregulert til St. Olavs plass 5.
27		Forretningsgården Alfheim (ark. Herman Backer) ble oppført 1898–1900 på tomten til tidligere Alfheims mekaniske Fabrik for Møbel- og Bygningsarbeider[42] og omfatter også St. Olavs gate 22 og bakbygninger. Fem etasjer, puss i første, ellers gul og rød teglstein og store vindusflater. Her var Kristiania Missionshotel, senere Standard Hotel.[4] Bygningskompleksets innhold har variert over tid. På 2020-tallet er det flere serveringssteder i gateetasjen. Vernet etter Plan- og bygningsloven.[43]
28		Her på hjørnet ved St. Olavs gate stod en bygård som var stilmessig identisk med St. Olavs gate 21C, som ble tegnet av Wilhelm von Hanno og oppført rundt 1870. Dagens gård er fra 2010–2011, tegnet av Logg arkitekter og oppført av ingeniør Gunnar M. Backe på vegne av Entra.[44][45][46] Kontorbygg i 5–7 etasjer.
29		Ved nr. 29 og 31 har det stått forskjellige bygninger. I nr. 29 stod en fire etasjers bygård i mur som skal ha vært fra 1890-årene, og den skal ha blitt revet 26. april 1899. I 1960-årene stod et par enetasjes bygninger på eiendommen. Dagens gård (ark. Jarle Bergs arkitektkontor) er fra slutten av 1980-årene. Seks etasjer. Forretninger i gateetasjen, for øvrig kontorer og boliger. Gården dekker også et område der det tidligere stod et tre etasjers bygg i tilknytning til nr. 31.
30		Pilestredet 30 omfatter tre gårder med fem adresser (A, B, C, D, og E, tidligere bare A, B, og C). Edvard Munchs familie bodde i 30A fra 1868 til 1873 og i tidligere 30B (midtgården, nå 30C og 30D) fra 1873 til 1875.[47] Etter at den tidligere gården i nr. 28 ble revet i 1989, ble sørøstgavlen i 30A utsmykket med en versjon av Munchs Skrik.[4] Siden er det imidlertid oppført en ny gård i nr. 28. På midtgården står et blått skilt for Edvard Mucnh. I 30E er Blitzhuset. Alle de tre gårdene er vernet etter PBL.[48][49][50]
31		Her stod i sin tid Henrik Wergelands siste bolig «Hjerterum».[51] Huset ble solgt til nedrivning i 1887, og materialene ble brukt til å sette opp et hus i Ski som kalles Wergelandsminne.[52] I dens sted står en bolig- og forretningsgård i 9–10 etasjer tegnet av Eugen Th. Arnesen og Reidar Arnesen og oppført 1931–32. Armert betong med pusset fasade.[53] Funkis. Per 2025 Tullinløkka studenthus.[4][54] Listeført.[55]
32		Dette var tidligere adressen til Rikshospitalet, som holdt til her fra 1883 og hadde en rekke bygninger oppført til forskjellige tider. Rikshospitalet flyttet til Gaustad i 2000, og de tidligere sykehusbygningene er omgjort til boligområdet Pilestredet park med egne gateadresser. De er vernet etter PBL.[56] Per 2025 betegner Pilestredet 32 Andrea Arntzens hus ved Oslomet.[4]
33		Her stod tidligere en trebygning[31] der Egers bryggeri hadde lager og ølkjeller.[57] Senere holdt en bilforhandler til på stedet. Her ble Shell-gården (ark. Jarle Berg) oppført i 1961.[58] Kontorbyggkompleks med høyblokk (16 etasjer) i Pilestredet og lavblokk (8 etasjer) i Tullins gate 2. Gården ble fullstendig ombygget i 1990–1991 ved arkitektfirmaet Eide og Haslestad.[4] Her holder bl.a. Oslo kemnerkontor til.
35		Forretningsgård (ark. Jarle Berg) oppført 1970 for Gjensidige forsikring. Her var deres hovedkvarter. Gjenåpnet i 2008 etter ombygging som en del av Oslomet,[4] som kaller det Ellen Gleditschs hus.[59]
36		I kvartalet mellom Holbergs gate og Stensberggata stod inntil 1970-årene tre murgårder fra slutten av 1800-tallet med nr. 34, 36 og 38.[21][60][61] I nr. 34 var Kolstads privatklinikk, senere Læregutthjemmet for foreldreløse gutter innen håndverk og industri. I nr. 36 var Indremisjonens læregutthjem. I nr. 38 var Ungdomshospitset. De tre bygningene ble rekvirert av tyskerne under krigen.[4] Læregutthjemmet i nr. 34 ble revet i juli 1976.[62] I 1979 ble Pilestredet studenthjem oppført der tidligere nr. 34 og 36 hadde stått.[4][63]
37		Hjørnegård (ark. Christian Reuter) ved Holbergs gate oppført 1874[64] på oversiden av Holbergs gate. Tre etasjer i pusset tegl samt loftestasje med høye takarker (fra senere utbygging). Forretninger i gateetasjen, ellers boliger. Listeført. Her holdt Nordstrands Avis til inntil 1939.
38		Her var Ungdomshospitset (også kalt KFUM-pensjonatet). Tyskerne rekvirerte bygget under krigen og lagret amminusjon der.[4] Hospitsbygget ble revet i 1984.[65] I dets sted står et bolig- og næringsbygg fra 1985.[66] Åtte etasjer, hvorav tre leies av Oslomet.[67]
39		Bolig- og forretningsgård byggemeldt 1886 av F.W. Holland.[68] Fire etasjer i pusset tegl. Listeført.
40		I det gamle Frydenlund bryggeri[69] i nr. 52 og sør for dette (nr. 40–50) er en rekke bygninger som utgjør Oslomets campus.[70] Nr. 40 ligger langs Stensberggata, ved siden av Stensberggata 29, og betegnes som Signy Arctanders hus.[71]
41		Bolig- og forretningsgård (ark. E. Alfsen) oppført 1875, med uthus i bakgården (ark. Carl Konopka) oppført 1898.[72] Tre etasjer i pusset tegl. Listeført.
41B		Listeført bolig- og forretningsgård fra siste kvartal av 1800-tallet med vognskjul i bakgården oppført 1874.[73] Tre etasjer i pusset tegl samt høy kjelleretasje.
41C		Hjørnegård (ark. Eduard Carlén) oppført 1874 ved Hegdehaugsveien, også med adresse Hegdehaugsveien 2.Tre etasjer i pusset tegl, brukket hjørne. Forretninger i gateetasjen, ellers boliger. Vernet etter PBL.[74]
42		I nr. 42–46, inntil Pilestredet, var i sin tid Schjerdens løkke, hvis bygninger ble revet i 1936. Dagens nr. 42 (bak nr. 48) ble opprinnelig oppført for Riksrevisjonen i 1990-årene.[4][75] Dette er nå Anna Sethnes hus[71][76] på Oslomets campus. Her er også Bislettbekken barnehage.[77]
43		Hjørnegård (ark. Carl Michalsen) oppført 1897[78] på oversiden av Hegdehaugsveien. Fire etasjer samt kjelleretasje/sokkeletasje i pusset tegl, brukket hjørne. Forretninger i gateetasjen, ellers boliger. Listeført.
44		Elisabeth Lampes hus,[71][79] et av husene ved Oslomet – storbyuniversitetet, øst for nr. 50.
45		Listeført bygård fra siste kvartal av 1800-tallet.[80] Fire etasjer i pusset tegl samt sokkeletasje som ser ut til å være tilpasset forretningsdrift.
46		Clara Holsts hus,[71][81] administrasjonsbygg for Oslomet – storbyuniversitetet i det tidligere anlegget til Frydenlund bryggeri
47		Bygård (ark. 4B arkitekter A/S ved Henrik F. Poppe) oppført 1989 for OBOS og Oslo Byfornyelse. 54 leiligheter samt tre næringslokaler.[82][4] Her stod tidligere gårder med nr. 45B, 47, 47B og 49.[60]
48		Eva Balkes hus,[71][83] et av husene ved Oslomet – storbyuniversitetet.
49B		Gården på hjørnet sør for Mauritz Hansens gate hadde tidligere adresse Pilestredet 49B,[60] mens nabogården sør for den var nr. 49 og er revet til fordel for den lange gården i nr. 47. Bolig- og forretningsgård oppført 1881.[84] Tre etasjser i pusset tegl. Vernet etter PBL. Omregulert til Mauritz Hansens gate 5.
50		Katti Anker Møllers hus,[71][85] et av husene ved Oslomet – storbyuniversitetet. Vernet etter PBL sammen med nr. 52.[86]
51B		Mellom Mauritz Hansens gate og Parkveien stod gårder med adresse Pilestredet 51B og 51, hvorav bare førstnevnte er bevart. Den skal være oppført ca. 1892 og er vernet etter PBL.[87]
52		Her var Frydenlund bryggeri. Bygget disponeres nå av Oslomet – storbyuniversitetet, som kaller det Studenthuset.[88] Vernet etter PBL.[86]
53		I nr. 53 (i krysset nedenfor Parkveien) stod det rundt 1900 et murhus mot Pilestredet og et trehus innenfor mot Parkveien.[21] Mads Langaard, grunnleggeren av Frydenlunds bryggeri, drev i sin tid destillasjonsvirksomhet her.[89] Rundt 1940 var begge disse husene revet, og stedet der trehuset hadde stått, var regulert som Parkveien 2B.[60] Etterhvert ble det anlagt et lite parkanlegg på stedet, og dette har gitt navn til det nåværende bygårdsanlegget, tegnet av 4 B Arkitekter og oppført for OBOS i 1988. 43 leiligheter i Lilleparken borettslag.[82][4] Tildelt Sundts premie for 1987–1988. Listeført.[90]
54		Boliggård fra 1877.[91] Tre etasjer med pusset fasade. Vernet etter PBL.
55A–B		Listeført bygård fra siste halvdel av 1800-tallet[92] som også omfatter Parkveien 1 (tidligere eneste adresse[21]). Fem etasjer med pusset fasade samt loftsetasje. Brukket hjørne i et stumpvinklet bygg.
55C–H		Dette var tidligere bare nr. 55.[21] Listeført bygård fra siste kvartal av 1800-tallet[93] på hjørnet ved Grønnegata. Omfatter også adressen Grønnegata 23. Fire etasjer samt kjelleretasje/gateetasje mot Pilestredet og loft. Puss og rød tegl i fasaden, karakteristiske pilastre.
56		Nr. 56 brukes om flere bygg. Det nederste (inntil nr. 54) er et kontor- og lagerbygning i 6 etasjer (ark. Wilhelm K. Essendrop) oppført 1942.[94] Fasade i armert betong, øverste etasje tilbaketrukket.
56		På nordsiden av en stikkvei mot Bislettgata står først et bygg i to etasjer med pusset fasade. Dette var administrasjonsbygningen for Conrad Langaards tobakksfabrikk, oppført i 1860-årene.[4] Langaards egen bolig var i andre etasje. Etter at fabrikken ble nedlagt, har det vært forskjellige virksomheter i bygget. Fra 2014 var Teknologihuset her,[95][96] men per 2025 holder Frelsesarmeen til i det.
56		Lenger opp gaten er selve fabrikkanlegget, som stod klart i begynnelsen av 1870-årene. Det er et bygg i tre etasjer med hovedsakelig upusset rød tegl i fasaden, etterhvert utvidet med ytterligere bygg vekk fra gaten (samt i høyden). Fabrikken ble nedlagt etter at Olav Thon kjøpte den opp i 1986, og selskapet ble et rent import- og handelsselskap.[97] Andre virksomheter begynte å flytte inn, som Høgskolen i Oslo og bydelsadministrasjonen. Per 2025 holder Sonans privatgymnas til her. Bygget mot Pilestredet er vernet etter PBL.[98]
57		Listeført bygård oppført på siste kvartal av 1800-tallet[99] på hjørnet over Grønnagata. Omfatter også adressen Grønnegata 18. Fire etasjer med puss og noe rød tegl i fasaden samt kjelleretasje og loftsetasje. Brukket hjørne. Serveringssted i gateetasjen, ellers boliger.
59		Bygård (ark. G. Berg) oppført 1884.[100] Fem etasjer med pusset fasade. Listeført.
60		Her var hovedhuset på Bislettløkken, som har gitt navn til området. Det ble revet for å gi plass til Bislet bad, tegnet av Harald Aars og Lorentz Harboe Ree og åpnet i 1920. Fredet.[101]
61		Et lite trehus som omtales som «Sæterhytten», fra den tiden området var landlig. Huset var i sin tid eid av Else Petronelle Munch, mor til Andreas Munch, og Edvard Munch skal ha hatt det som regnes som hans første oppdrag, her.[102] Listeført.[103]
63A–B		Listeført bolig- og forretningsgård oppført 1900–1903,[104] opprinnelig som nr. 63 uten bokstav.[60] Fem etasjer, for det meste med pusset fasade, dels med upusset gul tegl. Serveringssteder i gateetasjen, ellers boliger.
63C–D		Listeført bolig- og forretningsgård oppført 1896–1898,[105] opprinnelig nr. 63B.[21] Fem etasjer, for det meste med pusset fasade, dels med upusset gul tegl. Restaurantlokaler i gateetasjen, ellers boliger. Restaurant Oscars gate holdt til i hjørnelokalet ved Oscars gate til 2012.[4]
65		Listeført bygård fra siste kvartal av 1800-tallet[106] på hjørnet over Oscars gate. Fire etasjer med pusset fasade. Brukket hjørne i butt vinkel.
66		Listeført boliggård oppført på siste kvartal av 1800-tallet,[107] men fasaden må ha blitt endret siden den tid. Fire etasjer uten fasadeutsmykning.
67		Listeført boliggård fra siste kvartal av 1800-tallet.[108] Fire etasjer i upusset tegl per 2025, skjønt fasaden er av en type som normalt har puss.
68		Listeført boliggård fra siste kvartal av 1800-tallet.[109] Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Bakgårdsbygningen dateres av Byantikvaren til 1891.
69		Oslo vestre frikirke, tegnet av Harald Aars og Lorentz Harboe Ree og oppført i 1920. Upusset rød tegl og bratt saltak. Nybarokk. Kirken fikk tilbygget en kontorfløy (ark. Hans Kjell Larsen) mot Josefines gate i 1981.[110] Listeført.[111]
70		Hjørnegård på nedsiden av Sporveisgata, vis-à-vis Stensparken, av Byantikvaren datert til siste kvartal av 1800-tallet. Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje, brukket hjørne. Næringslokaler i gateetasjen, for øvrig boliger. Listeført.[112]
71		Dette nummeret har tidligere vært brukt for den gården som nå regnes som Underhaugsveien 4,[21][60] men brukes nå om en gård som også har adresse Underhaugsveien 2. Gården vender én side mot Bislett og én mot Underhaugsveien. Gården skal ha blitt bygget før 1885, muligens av Jens Johan Ruud, og ombygget etter planer av Halfdan Berle i 1912.[113] Tre etasjer samt høy loftsetasje i Louis Seize-stil. Pusset fasade. Vernet etter Plan- og bygningsloven.[114]
72		Dette nummeret ble tidligere brukt for Fagerborg kirke, men betegner nå Stensparken barnepark.[115][116]
73		På oversiden av Underhaugsveien stod tidligere en fire etasjers bygård i nyrenessanse fra 1800-tallet[21] med blanding av forretninger og boliger. Inntil denne ble trikkestallene sør for Sporveisgata oppført.[60] Trikkestallene ble revet i 1969, og det samme ble gården i Pilestredet 73, der et næringsbygg i tre etasjer med dagligvarebutikk i gateetasjen ble oppført i 1972.[117]
74		Fagerborg kirke (tidl. nr. 72)
75		Nr. 75 med eller uten bokstaver har vært brukt om flere bygninger. Gården på hjørnet nedenfor Sporveisgata hadde nr. 75 uten bokstav,[118] men er omregulert til Sporveisgata 6C.[119] På oversiden av Sporveisgata ble det i to trinn (1931 og 1937) oppført et garasjeanlegg med bensinstasjon tegnet av Holger Sinding-Larsen på adressen Pilestredet 75C.[94] Per 2024 holdt Bislett bilutleie til i garasjeanlegget, og besinstasjonen var borte. Inngangen på oversiden mot Pilestredet var merket 75C, men ble omregulert til 75B.[118] Øvrige innganger ble omregulert til adresser i Sporveisgata. Hele anlegget ble revet[120] i april 2025, og et boligkompleks med 8–9 etasjer vil bli oppført i regi av KLP Eiendom.[121][122]
75C		Per 2025 brukes 75C om gården nord for det som er omtalt under nr. 75, samt bygg ved gårdsplassen innenfor.[123] Her ved den såkalte Norabakken[124] ble selskapet Nora Bryggeri etablert med St. Halvards Bryggeri i 1877 og Nora Mineralvand-Fabrik fra 1882.[125] Bryggerivirksomheten flyttet ut i 1918, og i 1919 flyttet Kristiania Brødfabrik inn.[126] Innholdet i bygningsmassen har variert over tid. Bygningen langs Pilestredet har seks etasjer med hovedsakelig boliger samt serveringssted i sokkeletasjen i sør.
75D		Næringsbygg med seks etasjer fra 1993 i Norabakken.[127]
77–79		Her var tidligere Frølichs barneklinikk, hvoretter Oslo Sanitetsforening leide lokalene. I 1937 kjøpte Menighetssøsterhjemmet[128] bygget samt deler av Misjonærhjemmets tomt i krysset mellom Lyder Sagens gate og Fagerborggata, og anla kirurgisk klinikk, som åpnet i 1938.[129] Denne institusjonen fusjonerte med Lovisenberg Diakonale Sykehus i 1993, og fra 2000 var det døgnsenter for psykiatriske pasienter på stedet.[4] Bygget ble revet i 2018, og tre boligblokker (ark. Reiulf Ramstad Arkitekter) med til sammen 59 leiligheter ble oppført. Dette prosjektet vant Murverksprisen i 2020.
81		Frittliggende murvilla fra 1881. To etasjer med pusset fasade. Hevet midtparti med tempelaktig front. Vernet etter Plan- og bygningsloven.[130] Fredrikke Qvam bodde her i 1892–1902[4] og er minnet med et blått skilt på husveggen.
81B		Villaaktig boliggård fra 1883. Murbygg i tre etasjer samt kjeller og loft, pusset fasade. Vernet etter PBL.[131]
83		Murvilla (ark. Chr.C hristiansen) i 2 1/2 etasje oppført 1883. Vernet etter PBL.[132]
84B		Hovedhuset på Reiersens løkke (oppført 1865) hadde i sin tid adresse Pilestredet 84.[133][134] Det ble revet i 1935.[135] Et murhus som går under navnet «Huset på Haugen»,[4] ble oppført i 1887[136] og har nr. 84B. Eiendommen ble overtatt av kommunen i 1896, og murhuset var en stund i bruk som prestebolig. Det stod og forfalt før det ble rehabilitert og tatt i bruk som ungdomshus i 2021.[137] Vernet etter PBL.
85		Villa av ukjent alder (muligens midten av 1800-tallet) som antas å være siste rest av Sophienberg løkke.[138] Huset fikk sitt nåværende utseende i 1887 da forpakteren Fredrik Bay engasjerte sin nevø Nils Bay til å ombygge huset.[139] Uthus og fjøs ble oppført i 1880–81. Huset er for det meste i pusset tegl og har et dempet preg av nygotikk/sveitser. Vernet etter PBL.[140]
86A–88B		Blaasenborg, leiegård oppført 1903[4] med navn etter høydedraget Blåsen i Stensparken like ved. 3 1/2 etasje med pusset fasade samt kjeller. Vernet etter PBL.[141] Kristian Elster bodde i sin tid i nr. 88B.[142][143]
88C–98		Her var i sin tid løkkeeiendommen Stensløkken, med et hovedhus som ble revet i 1922.[144] «Det engelske villakvartal», boligområde (ark. Einar Engelstad) oppført 1912–1922,[4] hovedsakelig i form av rekkehus i engelsk hagebystil. Frans Widerberg bodde i villaen i nr. 90, der han er minnet med et blått skilt på muren samt en portrettbyste. Hele anlegget er vernet etter PBL.[145]
89		Villaaktig leiegård (ark. Johan Storm Munch) byggemeldt 1894 for byggmester H.D. Olsen.[146] 2 1/2 etasje i maskinlaft, sveitserstil. Kortside med veranda vender mot Pilestredet. Vernet etter PBL.[147]
89B		Sveitservilla byggemeldt av Nils Bay i 1885, idet et verandautbygg skal være tegnet av Bernhard Steckmest samme år.[148] Halvannen etasje med asymmetrisk komposisjon. Vernet etter PBL.[149]
91		En sveitservilla i 91A er sammenstilt med et murbygg i 91B. Førstnevnte ble oppført i 1884 som enebolig for Peder Olsen etter tegninger av Frithjof Aslesen.[150] Den har to gavlretninger, og den daværende eieren, Louise Cock, besørget en ombygging der verandaen, som opprinnelig var åpen, ble innbygget. I 1890-årene lot hun oppføre murbygget (ved byggmester H.D. Olsen) inntil trevillaen.[151] Dette er i 2 1/2 etasje og har i likhet med sveitservillaen tverrgavl. Disse er vernet etter PBL sammen med en bakbygning i 91C.[152]
95		Frittliggende villaleiegård i sveitserstil (ark. Sigurd Gulbransen) byggemeldt 1890 av S. Sørensen.[153] Ominnredet 1898 ved Ivar Cock. Én leilighet i hver etasje. Her ble Rolf Stranger født i 1895.[4] Vernet etter PBL.[154]
97		Vilalleiegård byggemeldt 1891 av S. Sørensen, muligens tegnet av Sigurd Gulbransen, som tegnet nabovillaen i nr. 95.[153] Hovedakse langs Wolffs gate, tverrgavl og verandaparti. Sveitser. Vernet etter PBL.[155]
99		Boiliggård i mur oppført 1900.[156] To etasjer samt Louis Seize-etasje. Vernet etter PBL. Gunnar Larsen bodde her i oppveksten,[157] og Kristian Elster bodde her mot slutten av sitt liv.[158]
100A–B		Der blokken i nr. 100 A og 100B står, var tidligere en murgård med nr. 100 og 102.[133][60][4] Denne ble før og under første verdenskrig leid av Kristiania kommune som søsterbolig for Ullevål sykehus. I dens sted står en nyere boligblokk (leiegård[159]) med fem etasjer (den øverste tilbaketrukket) samt garasjekjeller. Gården var tidligere eid av Normisjon, men ble solgt i 2020.[160]
100C		Der nr. 100C står, var tidligere en sveitservilla med nr. 100B,[60] oppført oppført for G. Børresen rundt 1890. Maleren Johan Nordhagen eide villaen i 1890-årene.[161] Villaen stod til etter krigen.[162] Nåværende leiegård oppført 1992. Fire etasjer samt høyere midtparti. 15 leiligheter.[163]
101		Leiegårdsvilla (ark. Frithjof Aslesen) oppført 1897 for Rød og Onstad.[164] Fremskutt midtparti med tverrgavl. Enkel sveitsertsil.Vernet etter PBL.[165] Vernet omfatter også et uthus fra 1950.
103		Her stod en stor trevilla som ble totalskadet i brann i 1953.[4] Boliggård i tre etasjer (den øverste tilbaketruket) samt sokkeletasje oppført 1956.[166] Vernet etter PBL.
109		Fagerborg skole, tegnet av Harald Aars og tatt i bruk i 1916, opprinnelig som videregående skole.[167] Listeført.[168]